På innsiden av norsk sykehjem:

– Forferdelig å si til pårørende at de ikke får tørke tårene sine

Ansatte på et av de sykehjemmene som ble hardest rammet av koronaviruset åpner opp om hvordan det har vært å jobbe under koronakrisen.

Av de 182 personene som så langt er omkommet av koronaviruset, har minst 86 personer vært på en institusjon i form av sykehjem, omsorgssenter eller rehabiliteringssenter, viser TV 2s oversikt.

Gullstøltunet sykehjem i Bergen var et av de første sykehjemmet i landet som fikk påvist smitte, opplyser lederen for sykehjemmet, Eva Marie Lim, til TV 2.

De er et av sykehjemmene i Norge som er hardest rammet av koronaviruset. Nå er de erklært smittefrie, men fem personer på én avdeling omkom.

For Maren Nystad (30) har sykepleier-jobben på sykehjemmet vært helt spesiell.

– Man står inne på et rom med smitte, og tenker at her inne er viruset som hele verden er livredd, og her står jeg, forteller sykepleieren.

Det er hun som har hatt jobben med å kontakte de pårørende med den forferdelige beskjeden om at en av deres nærmeste har omkommet av viruset.

– Det har vært tøft, lærerikt og veldig psykisk tungt. For vi er vant til at folk går bort og vi er vant til å ta telefoner til pårørende. Men vi er ikke vant til at så mange dør så fort. Jeg er ikke vant til å ta så mange telefoner om smitte og død på så kort tid, forteller sykepleieren til TV 2.

– Måtte tenke om jeg skulle drikke

Sykepleier Nystad har jobbet sammen med et team som har jobbet fast på avdelingen hvor smitten har nådd risikopersoner.

STRENGT: På avdelingen hvor hun jobber var alle beboerne isolert på rommene sine. Hver gang man skal inn på et av rommene, må man kle seg opp i smittevernutystyr. Foto: TV 2
STRENGT: På avdelingen hvor hun jobber var alle beboerne isolert på rommene sine. Hver gang man skal inn på et av rommene, må man kle seg opp i smittevernutystyr. Foto: TV 2

– I begynnelsen var vi mest bekymret. Vi visste lite, bare det som sto i media. Da var tanken på om vi var smittet og om den var spredd til andre avdelinger. Man vet aldri, og alle var redde for å gjøre akkurat den lille feilen som gjorde at smitten kunne spre seg, forteller Nystad.

Det tok ikke mer enn et par dager før bekymringen ble endret til en boble de ikke gikk ut av.

– Man tenkte over hvert eneste lille steg man tok. Man tenkte over om man skulle drikke og hvordan man skal drikke. Etter hvert gikk det mer over til å tenke på de pårørende og beboerne, sier Nystad.

Ba pårørende om å ikke tørke tårer

På sykehjemmet har det naturligvis vært strenge tiltak for å forhindre at flere personer skulle bli smittet og i verste fall dø.

Tiltakene har gjort at Nystad har gitt beskjeder til pårørende som hun aldri trodde hun måtte si.

– Vi er drillet i dette med smittevern. Men det å si forferdelige ting til pårørende som at de ikke får lov til å tørke tårene sine, fordi det kan være smitte, det er en kald ting. Men man må si det, forteller hun.

Vanligvis vil hun gi en klem eller stryke i situasjoner med pårørende. Det er ikke lov lenger.

– Som sykepleier skal vi gi en klem eller stryke i sånne situasjoner. Det å måtte stå to meter på avstand og bare trøste med ord var helt nytt. Trøsten var også over telefon når man egentlig ikke har tid, for man skal ta seg av både beboere og pårørende som er lei seg. Man føler seg hjelpesløs, sier hun.

Forferdelige telefoner

Siden hun ble sykepleier i 2013 har Nystad tatt mange telefoner gjennom sin karriere. Ingen har vært som de hun måtte ta under koroankrisen.

– Det er ett eller annet med å dele sånt til pårørende, at deres mor, far, onkel eller andre i familien har fått korona. Det er noe spesielt med det, for folk leser jo om det i media. Når man får vite at noen i deres familie har det, blir de skremt. Det er annerledes, og reaksjonene er ikke vi vant til.

– De visste veldig godt hvilken vei det ville gå. De pårørende synes det er urettferdig at de skal gå bort på den måten.

Det som ikke skulle skje, skjedde.

– Vi skjønte alvoret i mange uker før det ble kjent at vi hadde smitte. Forberedelsene våre startet allerede før viruset kom til Norge, sier lederen av sykehjemmet, Eva Marie Lim.

Torsdag den 20. mars fikk hun beskjeden de ikke ønsket seg. En av deres beboere hadde testet positivt for viruset. Det skulle snu om på sykehjemmet som egentlig er et sted hvor man hygger seg.

– For oss begynte det i byttet mellom kveld og dagskiftet den dagen. Vi hadde en beboer som ble sendt til sykehus fordi han var så dårlig, og vi fikk beskjed om at testen var positiv, sier hun.

– Vi ble aktiverte med en gang. Første tanken som slo oss var hva skal vi gjøre nå, hvem har vært i nærheten av han, hvordan skal vi sikre oss, og hvordan skal vi sørge for at færrest blir smittet, forteller Lim om første gangen de måtte håndtere viruset.

Karrierens høydepunkt

Mandag denne uken var imidlertid gledens dag. Sykehjemmet ble erklært smittefritt og de kan se tilbake på en tid de sent vil glemme.

– Nå som det har roet seg, så skjønner vi hvor tomt det er. Vi går fra en avdeling hvor man satt ute, leste sammen, hørte på musikk sammen, til at ingen er ute fra rommene.

Selv om de holder lukket på avdelingen, var beskjeden hun kunne gi til beboerne et av høydepunktene gjennom hennes karriere.

– Etter alle de telefonene, etter alle de samtalene, etter alle de jeg har trøstet. Etter å ha tenkt på hvert eneste ord, så gledet jeg meg til den samtalen hvor man si at man er frisk. Det var høydepunktet, sier sykepleier Nystad.