FÅR IKKE INNSYN: Etter at tvillingbroren døde tok Hanne Synnøve Torkelsen på seg oppdraget med å ordne arveoppgjøret for broren som har to barn. Men Bank Norwegian har nektet henne innsyn i gjelden. Dermed kan hun ikke avdekke feil og eventuell kredittkortsvindel.
FÅR IKKE INNSYN: Etter at tvillingbroren døde tok Hanne Synnøve Torkelsen på seg oppdraget med å ordne arveoppgjøret for broren som har to barn. Men Bank Norwegian har nektet henne innsyn i gjelden. Dermed kan hun ikke avdekke feil og eventuell kredittkortsvindel. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

NEKTER Å GI ut KONTOOPPLYSNINGER:

Skulle betale brorens gjeld da han døde – ble nektet innsyn av banken

Hanne Synnøve Torkelsen skulle gjøre opp kredittkortgjeld for en avdød bror, men banken nektet å gi henne innsyn. En feiltolkning av lovverket, mener jusprofessor og ekspert på arverett.

Lille julaften 2019. Søskenparet Hanne Synnøve og Nils Gunnar er sammen i familieboligen på Moster i Sunnhordland.

På den lille øyen sørøst i Bømlo kommune, begynte kong Olav Tryggvason forsøkene på å kristne Norge. Og her skal han ha bygget den første kirken i landet i 995.

Norge er på vei inn i den kristne høytiden mens familien nyter en velsmakende lutefiskmiddag i godt lag. Nils Gunnar (55) som fikk diagnosen lungekreft på sensommeren, er sliten.

Ingen vet at dette er siste gang familien er samlet rundt middagsbordet.

Nils Gunnar får lungebetennelse. Få dager senere, den første dagen i 2020, dør han.

Kredittkortgjeld hos Bank Norwegian

Nils Gunnar Torkelsen etterlater seg to barn. Tvillingsøsteren Hanne Synnøve som er advokat, påtar seg jobben med å ordne alt det praktiske rundt arveoppgjøret.

– Han var en oppegående mann og veldig opptatt av at alt skulle være i orden og at arvingene skulle få et greit oppgjør. Etter at han døde fikk jeg fullmakt av arvingene og jeg gikk i gang med å rydde opp i dødsboet, sier Torkelsen til TV 2.

Hun kontaktet aktuelle bankforbindelser og finner også et kredittkort som broren har fått utstedt fra Bank Norwegian.

– Han hadde en kredittkortgjeld som han ikke rakk å få betalt før han døde, et beløp på knapt 28.000 kroner.

Torkelsen hadde både skifteattest og fullmakt fra arvingene da hun kontaktet Bank Norwegian og ba om å få kontoutskrifter. Hun ønsker å forsikre seg om at dette er reell gjeld og at ikke feil eller kredittkortsvindel kan knyttes til kravet.

Dette er en sak som reiser et viktig spørsmål; Hvilken rett og muligheter har arvinger som skal gjøre opp gjeld for en avdød, til å forsikre seg om at alt stemmer? At ikke avdøde er blitt utsatt for kredittkortsvindel eller andre feil, som medfører at arvingene må innfri en feilaktig gjeld.

VILLE REAGERT: – Min bror ville selvsagt at jeg skulle sjekket alle ting nøye og neppe oppfattet at bankens avslag var i hans interesse, sier Hanne Synnøve Torkelsen.
VILLE REAGERT: – Min bror ville selvsagt at jeg skulle sjekket alle ting nøye og neppe oppfattet at bankens avslag var i hans interesse, sier Hanne Synnøve Torkelsen.

Kravet blankt avvist

Torkelsen får ingen avklaring fra Bank Norwegian, men blir vist videre til Kredinor som håndterer saken for kredittkortselskapet.

Kredinor avviser blankt kravet.

«Kredinor kan ikke se at din forespørsel per nå er noe annet enn generell og uspesifikk. Din henvendelse gjelder hverken en spesifikk transaksjon eller spesifikk periode.»

«Om du mener at dette kravet stammer fra svindel ol. ber vi om at du tar kontakt med politiet og anmelder forholdet, samt at du spesifiserer for de hvilke transaksjoner du mener er uautorisert bruk av kortet, eller hvilke periode det gjelder.»

Kredinor viser til Finansforetaksloven og presiserer at «bankene ikke kan utgi informasjonshistorikk eller kontoutskrifter i dødsbo».

– Oppsiktsvekkende

– Jeg synes det er merkelig at det skal være så vanskelig å få tak i dokumentasjon for kortgjeld som arvinger blir krevd for å betale på vegne av avdøde, sier Torkelsen.

Hun forklarer at de fleste som har kredittkortgjeld sjekker gjelden før den betales.

– Hva tenker du om avslaget?

– Jeg synes det er nokså oppsiktsvekkende at bankene og Kredinor kan la være å dokumentere krav under henvisning til personvernet. Det går langt utover det personvernhensynet skal beskytte, mener Torkelsen.

– Dyrt å dø

Samboeren Torbjørn Leidal reagerer på saken:

– Det dyreste man kan gjøre er å dø. Dine kreditorer kan beskytte seg mot dine arvinger under dekke av taushetsplikten. Når de etterlatte etterlyser dokumentasjon på bankens krav på innbetaling av påstått kredittkortgjeld gir bankene avslag i innsyn. Det betyr at arvinger ikke kan kontrollere om kredittkortgjelden stemmer, sier Leidal til TV 2.

Han påpeker at slik det praktiseres i dag så har hverken bobestyrer eller etterlatte kontroll og må akseptere bankenes krav uten dokumentasjon.

– Er det riktig? spør Leidal.

Hanne Synnøve Torkelsen godtok ikke avslaget fra Kredinor og sendte tidlig i mars 2020 en klage til Finansklagenemnda.

Dette er et klageorgan som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap og andre finansselskap.

Copy/paste?

Ved sekretariatet i Finansklagenemnda møter Torkelsen ingen forståelse for sine argumenter. På nytt får hun tommelen ned.

Sekretariatets mener hun «ikke kan kreve generelt og uspesifisert innsyn i opplysninger om transaksjoner på avdødes bankkonto før dødsfallet».

Torkelsen viser TV 2 flere grove feil i svaret og avslaget hun har fått fra Finansklagenemnda.

– En rekke opplysninger i sekretariatets avgjørelse er direkte feil. Det står at «Oslo byfogdembete har avslått boets krav om en utvidet formuesfullmakt».

– Hvor er det kommet fra? Vi har ikke bedt Oslo byfogdembete om utvidet formuesfullmakt.

COPY/PASTE? – Jeg er mildt sagt forundret over alle faktafeilene og får et inntrykk av at her er det copy/paste som er benyttet i svaret fra Finansklagenemnda. En kan stille spørsmål ved rettssikkerheten til klager, mener Torkelsen.
COPY/PASTE? – Jeg er mildt sagt forundret over alle faktafeilene og får et inntrykk av at her er det copy/paste som er benyttet i svaret fra Finansklagenemnda. En kan stille spørsmål ved rettssikkerheten til klager, mener Torkelsen. Foto: Tor Henning Flaatten/TV 2

I avslaget står det videre at dødsboet er «representert av ett av avdødes barn…» Dette er heller ikke riktig.

Dessuten skriver Finansklagenemnda at «kontohaver døde den 29.2.16.». Nok en grov feil.

– Svaret på klagen min er preget av copy/paste, mener Torkelsen.

Beklager tabben

TV 2 kontakter Finansklagenemnda. Det handler om rettssikkerhet og tillit rundt klagebehandling, og vi stiller følgende spørsmål i forbindelse med faktafeilene i avslaget:

«Hvorfor oppstår disse feilene? Har man regelrett klippet og limt fra en annen sak?»

«Det er ikke nødvendig å gå inn i en detaljert forklaring på hva som har skjedd, det er gjort en feil, og det beklager vi.»

Svaret er signert Harald Sverdrup, direktør i Finansklagenemnda.

Kryssende hensyn

Professor Thomas Eeg ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener saken er prinsipielt interessant.

– Det er to åpenbart kryssende hensyn som må veies mot hverandre: å beskytte avdøde mot at «uvedkommende» får innsyn, mot å sikre at den som faktisk skal gjøre opp gjelden, og som har en ren økonomisk interesse av at alt er korrekt, skal få mulighet til å forsikre seg om dette, forklarer Eeg.

Eeg arbeider med familie- og arverettslige problemstillinger. Han er leder av fakultetets forskergruppe i familie-, arve-, barne- og personrett og er også leder av forskningsprosjektet «Arverettslige utfordringer i et samfunn i endring».

Feiltolker loven

– I utgangspunktet har Bank Norwegian taushetsplikt og «uvedkommende» har ikke innsyn, forklarer Eeg.

Men Eeg mener finansinstitusjonene feiltolker loven og viser til et rundskriv fra Finanstilsynet.

– Finanstilsynet utga i fjor en ny veiledning til blant annet finansforetak om taushetsplikt, forklarer Eeg.

I rundskrivet fra Finanstilsynet (rundskriv 3/2019) avklarer en mer rundt spørsmålet om hvem som er «uvedkommende».

– Vurderingstemaet er om mottakeren har et saklig og naturlig begrunnet behov for opplysningen, forklarer Eeg.

I rundskrivet presiseres det at: «Arvinger som har fått formuesfullmakt fra tingretten, anses ikke som uvedkommende når det gjelder opplysninger om avdødes formuesforhold. Disse kan gis opplysninger om innskudd, gjeld og beholdninger av finansielle instrumenter. Det kan ikke gis opplysninger om gjennomførte transaksjoner før det foreligger skifteattest.»

– Arvinger som har såkalt formuesfullmakt fra tingretten, er altså ikke uvedkommende. Det betyr at bankens taushetsplikt ikke gjelder fullt ut overfor dem, forklarer Eeg.

Arvingene til Nils Gunnar Torkelsen har fått skifteattest og dermed også ansvarlig for gjelden.

– Da har ikke banken uten videre taushetsplikt i forhold til gjennomførte transaksjoner, konkluderer Eeg.

UENIG: Jusprofessor Thomas Eeg mener finansinstitusjonene overser et rundskriv som kan gi arvinger rett til innsyn.
UENIG: Jusprofessor Thomas Eeg mener finansinstitusjonene overser et rundskriv som kan gi arvinger rett til innsyn. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

– Betyr det at Torkelsen i dette tilfellet bør få innsyn dersom hun har en skifteattest og dermed er ansvarlig for gjelden?

– Ut fra det som står i Finanstilsynets rundskriv, så mener jeg at hun ikke er uvedkommende og dermed i utgangspunktet har rett til innsyn, svarer Eeg.

– Hva tenker du bør skje på bakgrunn av det denne saken viser?

– Finansklagenemnda bør ta sin tidligere praksis opp til revurdering, oppfordrer Eeg.

– Er dette noe som angår mange?

– Det finnes nok ingen oversikt over hvor utbredt dette er. Men mange som dør, har gjeld, og de fleste av disse har arvinger som overtar ansvaret. En del av disse har nok ikke tilgang til opplysninger i form av arvelaters kontoutskrifter med mer. Og mange vil nok ikke betale krav som fremsettes uten mulighet til å undersøke hva kravet bygger på, sier Eeg.

Han viser til at innsynpraksis blant banker, kredittkortselskaper og andre kreditorer nok varierer, men at det er sannsynlig at en del arvinger står overfor tilsvarende utfordringer som i denne saken.

– Umulig å avdekke feil

Torkelsen klaget på avslaget fra Finansklagenemda den 8. mai og dermed skal Finansklagenemnda Bank vurdere saken på nytt.

– Det er nødvendig å få innsyn dersom arvinger skal kunne ettergå krav som banker og kortselskaper fremsetter overfor et dødsbo, forklarer Torkelsen i klagen.

Slik praksis er nå, er det umulig å sjekke om kravet er riktig, om det er beregnet riktige renter og om det kan være utført kredittkortsvindel, mener Torkelsen.

– Dette er en prinsipiell sak som jeg antar gjelder for mange etterlatte som står overfor banker som retter krav mot dødsboet. Arvingene overtar ansvar for aktiva og gjeld ved privat skifte, og da er det nødvendig å få tilstrekkelig innsyn i grunnlagene for krav som fremsettes mot boet, forklarer Torkelsen.

Torkelsen mener det er betenkelig at banker skal slippe å dokumentere sine krav når det gjelder ubetalt kortgjeld.

I sin klage bestrider Torkelsen at finansforetaksloven § 16-2 om taushetsplikt er til hinder for innsyn. Hun mener det er feil å definere arvingene som uvedkommende som dermed i følge loven ikke skal få adgang eller kjennskap til opplysninger om «kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold».

Tvert imot må det faktum at etterlatte trer inn i avdødes sted og plikter å betale gjelden, tilsi at de ikke er «uvedkommende» i forhold til innsyn i opplysninger som knytter seg til det konkrete kravet, slik tilfellet er her.

– Det kan jo tenkes at avdøde ikke betaler kortgjeld fordi vedkommende har ment det knytter feil ved kravet. Hvorfor skal ikke etterlatte ha samme mulighet som avdøde til å sjekke riktigheten av krav som etterlatte må betale, skriver hun i klagen.

Vant frem

Etter at TV 2 kontaktet Finansklagenemda om saken, er den blitt behandlet på nytt.

Finansklagenemnda skriver bl.a.: Taushetsplikten kan i utgangspunktet ikke være til hinder for at banken kan og må dokumentere sitt krav. Opplysning om debetsaldo på kortkontoen er ikek godt nok som dokumentasjon... nenmda ser det slik at dødsboet uhindrert av tasuhetsplikten må kunne gis tilgang til opplysninger om transaksjoner og renteberegning som ligger til grunn for bankenbs krav, og som ikek tidligere direkte eller indirekte er godttatt av avdøde.

AKonklusjonen er at klager gis medhold og avgjørelsen er enstemmig, konkluderer Finansklagenemnda Bank.

– Vi har fått medhold, det en stor lettelse. Nå håper jeg praksis i bankene endres slik at andre etterlatte slipper å krangle med bankene om innsyn og dokumentasjon, sier Torkelsen til TV 2 straks etter at hun har mottatt svaret.

Arver 75 milliarder i året

En rapporten fra Høyskolen Kristiania viser at cirka 75 milliarder kroner per år blir overført som arv mellom generasjoner i Norge.

Men før arveoppgjørene avsluttes innfris også uoppgjort gjeld for milliarder.

Spørsmålet er om arvinger som skal gjøre opp gjeld for avdøde, har en innsynsrett som gir mulighet for å sjekke grunnlaget for gjelden og dermed også muligheten for å avdekke mulige feil.

For opplysninger og arv og skifteoppgjør kan du finne informasjon her: https://www.norge.no/nb/livssituasjon/dodsfall-og-arv