UENDELIG HUKOMMELSE: Jill Price (51) har diagnosen Hyperthymesia, og kan huske alle detaljer av hva som har skjedd i sitt eget liv. Foto: Skjermdump Good morning America.
UENDELIG HUKOMMELSE: Jill Price (51) har diagnosen Hyperthymesia, og kan huske alle detaljer av hva som har skjedd i sitt eget liv. Foto: Skjermdump Good morning America.

Jill (51) husker absolutt alt som har skjedd i livet

Dersom hun blir spurt, kan amerikanske Jill Price (51) gjengi nøyaktig hva hun spiste til lunsj, hva hun hadde på seg eller ordrette samtaler fra alle datoer i livet sitt.

Du har kanskje ofte hørt folk klage over dårlig hukommelse. Det er derimot mer sjelden å høre folk klage over det motsatte.

En som har god grunn til å gjøre nettopp dette, er amerikaneren Jill Price (51). Hun husker nemlig absolutt alle detaljer fra hver eneste dag i livet sitt, siden hun var 14 år.

Det blir hun, ifølge seg selv, gal av.

– Det driver meg til vanvidd, uttalte hun i et intervju med Good morning America i 2008.

Sjeldent fenomen

Årsaken til at det 11 år gamle intervjuet fra det amerikanske morgenshowet har fått nytt liv, er en artikkel som nylig ble postet i det britiske magasinet The Guardian. Saken ble først omtalt av KK.

Her skriver magasinet om det interessante, og svært sjeldne, fenomenet Hyperthymesia (HSAM) – en tilstand hvor hjernen har uendelig hukommelse, og altså kan huske absolutt alt.

Ifølge forskning er det kun omtrent 60 mennesker i hele verden som har dette syndromet.

Fikk det da hun var 14 år

Price skal være den første personen i verden som har fått «diagnosen» HSAM, og selv tror hun at det hele startet da hun som 14-åring måtte flytte, begynte hun å samle på gamle minner fra tilværelsen hun hadde mistet.

Samtidig er det mye som tyder på at hun har hatt god hukommelse før dette også, da hun mener hun kan huske lyder hun hørte fra gaten utenfor da hun var 18 måneder gammel.

Selv beskriver 51-åringen sin daglige tilværelse som at hun har en slags splittet skjerm i hodet. På den ene siden foregår nåtiden, og på den andre siden har hun en automatisk repetisjon av minner fra tidligere i livet.

«Jeg kan snakke til deg, og i hodet mitt tenker jeg på noe som skjedde med meg 17. desember i 1982. Da var det fredag og jeg startet å jobbe på Gs (en amerikansk butikk, journ.anm)», uttalte hun i artikkelen «A Case of Unusual Autobiographical Remembering» fra 2006.

SELVBIOGRAFI: Jill Price har gitt ut bok om hvordan det er å leve med syndromet. Foto: Skjermdump Amazon.
SELVBIOGRAFI: Jill Price har gitt ut bok om hvordan det er å leve med syndromet. Foto: Skjermdump Amazon.

– Blir gal av det

I 2008 gav Price ut selvbiografien «The Woman Who Can't Forget» – «Kvinnen som ikke kan glemme». Der mange kanskje tenker at det er en fantastisk egenskap å kunne huske så detaljert, mener Price i stedet at situasjonen nesten kan være uutholdelig til tider.

«Det er uten stans og fullstendig utmattende. Mange kaller det en gave, men jeg kaller det en byrde. Jeg spiller opp hele livet mitt i hodet hver dag, og det driver meg til vanvidd!!!», skrev hun i en e-post til forskeren, Dr. James McGaugh, i år 2000.

Han er leder av UC Irvine’s Center for the Neurobiology of Learning and memory, og ble den første til å forske på tilstanden.

I e-posten beskrev hun samtidig hvordan hun opplever å konstant rekonstruere minner i hodet dersom hun for eksempel hører en dato bli nevnt. Da tenker hun automatisk på datoen og husker hva hun hadde på seg, hva hun gjorde, alt hun hørte og hvordan været var.

Vonde minner

Selv om det kan være fint å ha detaljerte minner når det handler om lykkelige hendelser fra barndommen eller da man opplevde sin første kjærlighet, er det desto verre når det kommer til detaljer rundt vonde minner.

Der andre med «vanlig» hukommelse raskere kan glemme, eller fortrenge vonde minner, vil mennesker med HSAM ha med seg de ubehagelige minnene ned til hver minste detalj.

Det er uten stans og fullstendig utmattende. Mange kaller det en gave, men jeg kaller det en byrde. Jeg spiller opp hele livet mitt i hodet hver dag, og det driver meg til vanvidd!!!
Jill Price

Price kan for eksempel aldri glemme blikket til ektemannen Jim, da han fikk slag i 2005 og døde kort tid etter.

51-åringen mener også at bruker mye energi på å angre på valg hun har gjort i livet.

– Jeg tenker mye sånn: Hva ville ha skjedd, hvordan ville ting ha vært, hvordan ville i dag sett ut, sa Price til The Guardian.

Vanskelig å finne årsak

Kaja Nordengen er hjerneforsker, lege og har skrevet flere bøker om hjernen. Hun har god kjennskap til syndromet, men forteller at det er vanskelig å fastslå hvorfor eller hvordan fenomenet oppstår eller hvorfor enkelte får det.


– Det er absolutt beskrevet unike egenskaper og hjerner som skiller seg fra de fleste andre, men det er såpass få av dem og de er også såpass ulike at man ikke har detaljene på hvorfor «den» hjernen ble sånn, sier Nordengen til TV 2.

– Det er også en utviklingsforstyrrelse i hjernen som gjør at man på mange steg fungerer dårlig, men den forstyrrelsen gjør at hjernen kan få helt unike egenskaper som man ikke ser hos andre. Et eksempel er en som hadde lest 14.000 bøker og husket alt ordrett. Han kunne lese to sider samtidig, en med hvert øye, men klarte ikke å kneppe sin egen skjorte, forteller hun.

– Viktig å være flink til å glemme

Professor Anders Martin Fjell, ved Psykologisk institutt i Oslo, omtaler også HSAM-fenomenet som svært uvanlig og forklarer samtidig at det er viktig i en velfungerende hjerne å faktisk kunne glemme store deler av det man opplever.

«Poenget med en velfungerende hukommelse er at den hjelper oss å lære av erfaring, slik at vi kan forutse hva som kommer til å skje i fremtiden best mulig, alt fra hvor det er best å finne mat, hvem vi kan stole på, hvordan vi kan finne frem fra ett sted til et annet osv.», skriver Fjell til TV 2 og utdyper:

«Alt dette er basert på at vi kan huske ting som har skjedd, men det er like viktig å være flink til å glemme det vi ikke trenger å huske. 99% av alt vi opplever havner i denne siste kategorien – vi trenger ikke å huske det, og derfor glemmer vi det. Hvis vi ikke hadde glemt, hadde mengden informasjon vi skulle holdt orden på blitt overveldende. I dette tilfellet er det åpenbart denne siste mekanismen som ikke fungerer som den skal – evnen til å glemme uvesentlig informasjon.»

Det er like viktig å være flink til å glemme det vi ikke trenger å huske. 99% av alt vi opplever havner i denne siste kategorien – vi trenger ikke å huske det, og derfor glemmer vi det.
Anders Martin Fjell, Professor

Fjell forstår godt at Price kjenner på tilstanden som en stor plage, og skisserer samtidig en mulig årsak til at det kan ha blitt slik.

«Hvorvidt slike pasienter har bedre hukommelse generelt og bedre evne til å lære nye ting vet jeg ikke, men det virker som om den ekstremt detaljerte hukommelsen for uvesentlige hendelser skyldes stor fokus og opptatthet av personlige minner, og dermed mye repetisjon, som er en måte å passe på at minner ikke blir borte.»