SKEPSIS: Flere stormakter uttrykker skepsis til Kinas offisielle koronatall.
SKEPSIS: Flere stormakter uttrykker skepsis til Kinas offisielle koronatall. Foto: Mark Schiefelbein/AP/NTB scanpix

Nå har spioner verden rundt fullt fokus på disse tre spørsmålene

Etterretningstjenestene skal finne svar på hvordan Kina håndterer koronapandemien.

Den kinesiske byen Wuhan oppjusterte fredag tallet på koronadødsfall med 50 prosent.

Byen, der viruset først ble påvist, har revidert tallet på døde og øker det med 1.290 til 3.869, opplyser lokale myndigheter ifølge NTB.

Årsaken skal være sene innrapporteringer fra medisinske institusjoner og at personer med koronasmitte døde hjemme fordi sykehusene var overfylte i den første fasen av utbruddet, ifølge en uttalelse.

Myndighetene oppjusterer også tallet på smittede, med 325 til 50.333 tilfeller i Wuhan.

Oppjusteringen kommer samtidig som det er blitt stilt spørsmål ved nøyaktigheten i Kinas rapporterte tall.

Kina-eksperten Øystein Tunsjø, som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, mener at man ikke bør stole på de offisielle tallene som Kina kommer med.

– Vi kan ikke stole på offisielle tall. Det er stor usikkerhet. Det rapporteres om kinesere med symptomer som ikke testes fordi man ikke ønsker å få påvist nye tilfeller, har Tunsjø tidligere sagt til TV 2.

Diplomater slo alarm

For to år siden slo amerikanske diplomater alarm etter flere besøk på laboratoriene i Wuhan, der koronavirus i flaggermus ble studert. Sikkerheten på laboratoriet var for dårlig og kunne utløse en SARS-lignende pandemi, skriver Washington Post.

Mark Milley, som leder USAs militære sjefsnemnd, sier ifølge NBC News at amerikansk etterretning foretar grundige undersøkelser for å komme til bunns i om koronaviruset kan stamme fra laboratoriene.

Etterretningskilder sier til TV-kanalen at en av teoriene er at en ansatt kan ha blitt smittet ved et uhell, og deretter brakt viruset ut derfra.

– Det er en mulighet, men ikke den mest sannsynlige muligheten, sier en etterretningskilde til NBC News.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole. Foto: Christian Bugge Hjort

UD-talsmannen Zhao Lijian sier at Kina bestrider disse opplysningene, og hevdet torsdag at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å påstå noe slikt.

– En geopolitisk konflikt

– Det har både i Storbritannia og USA vært reist stor tvil om tallene stemmer. Fredagens tall fra Wuhan vil neppe stagge tvilen, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, som er hovedlærer for strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole.

Han sier at koronapandemien har blitt en del av en geopolitisk konflikt.

– Kinas håndtering av pandemien er i dag det viktigste strategiske spørsmålet for etterretningstjenester i hele verden. Det er et spørsmål om skyld og stormakters rolle, men også om vi kan stole på informasjon som betyr liv og død for millioner av mennesker, sier Karlsen til TV 2.

Han sier det ikke bare er viktig for vestlige etterretningstjenester, men også naboland som Taiwan, Sør-Korea, Japan, India og Australia, å stille spørsmål som disse:

  • Når, hvor og hvordan startet det i Kina?
  • Hva er de reelle smitte- og dødstallene?
  • Kan vi stole på Kinas fortelling om hvilke metoder og tiltak som virker?

Innhenter etterretning

Etterretningstjenestene kan bruke et bredt spekter av kilder, forklarer han.

Ulike typer etterretning:

  • HUMINT: Menneskebasert innhenting
  • SIGINT: Signaletterretning
  • IMINT: Bildeetterretning
  • ACINT: Akustisk etterretning
  • RADINT: Radaretterretning
  • GEOINT: Geografisk etterretning
  • OSINT: Etterretning fra åpne kilder
  • SOCMINT: Innsamling fra sosiale medier

– Det starter gjerne med åpne kilder. Medier og sosiale medier kan for eksempel fortelle at det har vært lange køer for å utlevere urner, og at krematorier har jobbet døgnet rundt.

– Med utgangspunkt i åpne kilder kan man bruke etterretningsinformasjon for å verifisere opplysningene. Satelittbilder kan vise gravplasser, transporter, køer eller annen aktivitet. Man kan også se om det er varme i krematoriepipene, sier Geir Hågen Karlsen til TV 2.

Under krigen fant Milorg ut at tyske soldater fikk en kvart liter melk hver dag. Hadde man kontakter på meieriet var det lett å finne ut hvor mange soldater det var i hver leir.

– Også nå er det mye god etterretning i dødens logistikkjeder. Leveranser av urner eller gassforbruk på krematoriene vil fortelle om aktiviteten. Man kan ha agenter på bakken, men dette er både risikabelt og tidkrevende. Alternativt kan man få informasjonen ved å hacke seg inn via nettet, forklarer Karlsen.

– For å undersøke om dødstallene stemmer, kan man undersøke systemer som helsevesen, politi og folkeregistre, samt rapporter fra lokale til regionale myndigheter og befolkningsstatistikk. sier Geir Hågen Karlsen til TV 2.