Silivri fengselet, 70 kilometer vest for Istanbul, er landets største fengsel hvor journalister, menneskerettighetsforkjempere, advokater og politikere sitter fengslet.
Silivri fengselet, 70 kilometer vest for Istanbul, er landets største fengsel hvor journalister, menneskerettighetsforkjempere, advokater og politikere sitter fengslet. Foto: Huseyin Aldemir /REUTERS

Tyrkias nye «Koronalov» gjelder ikke FOR politiske fanger:

– Dette er en fiendtlig politikk

Det tyrkiske parlamentet har vedtatt en lov som skal løslate titusenvis av fanger, men loven gjelder ikke for fengslede journalister, advokater, akademikere og kurdiske politikere.

– Selv om vi står midt i en helsekrise, drives det fortsatt en fiendtlig politikk mot politiske motstandere i Tyrkia, sier parlamentsmedlem Sezgin Tanrıkulu til TV 2.

Tyrkias nasjonalforsamling har vedtatt en lov som skal løslate titusenvis av fanger fra landets overfylte fengsler som et tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset.

Den nye loven gjelder ikke for fengslede journalister, akademikere, menneskerettighetsforkjempere og kurdiske politikere. De som er anklaget og dømt for menneskehandel, voldtekt, kriminalitet eller korrupsjon blir derimot løslatt.

Europa-parlamentet har i en uttalelse sagt at de hadde håpet på en rettferdig og ikke-diskriminerende lov, men at det som ble vedtatt av parlamentet er en stor skuffelse.

– Diskriminerende

Opposisjonen i landet har kritisert loven kraftig. Ifølge dem er loven diskriminerende og uakseptabel for et demokratisk land.

En av kritikerne er Sezgin Tanrıkulu, som er parlamentsmedlem for Det republikanske folkepartiet, CHP.

Sezgin Tanrıkulu sier politiske fanger bør løslates først.
Sezgin Tanrıkulu sier politiske fanger bør løslates først. Foto: Ozan Kose

Ifølge Tanrikulu har president Erdoğans parti, AKP, nå alliert seg med det nasjonalistiske partiet, MHP, noe som sikrer dem rent flertall i det tyrkiske parlamentet. Derfor blir det enklere enn noensinne å vedta nye lover.

– Den tyrkiske regjeringen utnytter makten sin, sier han.

Han sier regjeringen beskylder politiske motstanderne for terrorisme, men ifølge han er det Tyrkias definisjon av terror-begrepet som er problemet.

– Når vi tenker på en terrorist, tenker vi på en person med våpen, som f.eks. IS. Hva regjeringen mener med begrepet terrorisme er veldig uklart. De bruker det for å hevne seg på motstandere, sier Tanrıkulu til TV 2.

Nesten 11.000 kvinner og 780 barn sitter fengslet i Tyrkia. Ifølge den nye loven får gravide kvinner, og kvinner som sitter i fengsel med barna sine løslatelse, men ikke alle.

– Dersom kvinnene er anklaget for terrorisme, blir de ikke løslatt. Det er rett og slett en fiendtlig politikk, selv om vi står i en pandemi og fengslene er overfylte, sier Tanrıkulu .

– Har verken nok mat eller vann

For to uker siden slapp Nalan Özaydın fri fra et av de overfylte fengslene i Tyrkia.

Den kurdiske ordføreren, Nalan Özaydın testet positivt på covid-19 da hun var i fengsel. Foto: Privat
Den kurdiske ordføreren, Nalan Özaydın testet positivt på covid-19 da hun var i fengsel. Foto: Privat

Tobarnsmoren er ordfører i Mazıdağı, en bydel i byen Mardin, sørøst i landet. Etter å ha jobbet som ordfører i åtte måneder, ble Özaydın fengslet 26. november 2019 og anklaget for terrorisme. Påtalemyndigheten ba om opptil 15 års fengsel.

For to uker siden testet hun positivt for koronaviruset ved en tilfeldighet.

– Myndighetene i det første fengslet jeg satt i, bestemte seg for å sende meg til et annet fengsel. Før man bytter fengsel må man gjennom en helsekontroll. Da resultatet kom, ble det klart at jeg hadde testet positivt på covid-19, sier Özaydın.

Etter den positive testen ble hun løslatt og satt i hjemmefengsel. Den kurdiske ordføreren forteller hvordan det var å sitte i fengsel.

– Jeg satt fengslet på et rom sammen med 15 kvinner fra 19 til 65 år. På dette rommet kan maks 5-6 personer leve ordentlig. I tillegg hadde vi verken nok mat eller vann. Maten vi fikk levert var kun nok til å mette 8-9 personer, sier hun.

Özaydin forteller at det nesten var umulig å beskytte seg mot koronaviruset i det overfylte fengselet. Ifølge henne er det største problemet er varmt vann.

– Vi hadde bare varmt vann i én time i døgnet. Vi kunne ikke dusje. Om vinteren dusjet jeg i kaldt vann flere ganger, sier hun.

Ayse Bugra, kona til Osman Kavala, forlater en restaurant etter å ha fått vite at påtalemyndigheten i Istanbul hadde bedt om at Kavala ble arrestert på nytt noen timer etter at han ble løslatt.
Ayse Bugra, kona til Osman Kavala, forlater en restaurant etter å ha fått vite at påtalemyndigheten i Istanbul hadde bedt om at Kavala ble arrestert på nytt noen timer etter at han ble løslatt. Foto: Murad Sezer

Det sitter cirka 50.000 politiske fanger i tyrkiske fengsler. En av de mest kjente er Osman Kavala.

Han er en profilert forretningsmann og menneskerettsaktivist.

Han har tiltalt for terror og for å ha finansiert i Gezi- protestene i 2013, og har sittet i fengsel i to og halv år.

Kavala er en av dem som ikke blir løslatt nå. Ayse Bugra, Osman Kavalas kone, sier til TV 2 at den nye koronaloven var en stor skuffelse.

Hun er selv akademiker og sier Tyrkia bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ved å holde ektemannen fengslet. Hun sier at Kavala allerede burde ha blitt løslatt.

– På grunn av koronaviruset er det en stor risiko forbundet med det å være i de overfylte fengslene. Og nå har det kommet en ny lov som innebærer at mannen min ikke kan løslates. Jeg bekymrer meg mye. Jeg er også veldig overrasket over loven, sier hun.

– Uforklarlig

Kjersti Løken Stavrum leder norsk PEN,
Kjersti Løken Stavrum leder norsk PEN, Foto: Håkon Mosvold Larsen

Den norske delen av PEN International følger rettssakene mot journalister og forfattere som er fengslet i Tyrkia. Lederen av Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, sier til TV 2 at den nye loven er uforklarlig, opprørende og trist.

Stavrum legger til at kvaliteten på mat og vann er et stort problem for fangene.

– Personlig hygiene er også vanskelig å overholde, de må selv skaffe såpe. Vi i Norsk PEN har i flere uker presset på sammen med andre frivillige organisasjoner for at også journalister og forfattere skulle slippes fri. Så langt har vi ikke blitt hørt på dette, sier hun.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.