VAR KRISELAGER: Kornsiloen ved Akerselva i Oslo ble under den kalde krigen bygd som et beredskapslager. I 2001 ble siloen til Grünerløkka studenthus, med 226 hybler og leiligheter.
VAR KRISELAGER: Kornsiloen ved Akerselva i Oslo ble under den kalde krigen bygd som et beredskapslager. I 2001 ble siloen til Grünerløkka studenthus, med 226 hybler og leiligheter. Foto: Kjell Persen/TV 2

Her var det et kriselager. Nå er kornsiloen fylt med studenter

– Dette er en varslet krise. Likevel har vi ikke vært forberedt, sier kontreadmiral som har ledet Forsvarets sanitet.

Norge opplever den største krisen etter 2. verdenskrig. Etter hvert som koronakrisen har rammet samfunnet vårt, har en økt bekymring om mangel på utstyr, legemidler og varer ført til kritiske spørsmål om landets beredskap er god nok.

– Dette er en varslet krise. Likevel har vi ikke vært forberedt, sier lege Jan Sommerfelt-Pettersen, kontreadmiralen som ledet Forsvarets sanitet fra 2013 til 2018.

Han mener at Norge utvilsomt kunne vært bedre forberedt, og sier at det er et paradoks at et velstående land kunne ende opp i denne situasjonen, selv om det ikke var noen som ønsket at det skulle skje.

Forsyningskrise

For å unngå en forsyningskrise som kan gi mangel på brød eller helsemessige konsekvenser hos folk eller husdyr, er det behov for et beredskapslager for korn.

Men ifølge Felleskjøpet var det før koronakrisen ikke ledig kapasitet i Norge for et slikt beredskapslager. Lageret av mathvete har falt fra å dekke seks måneders forbruk i 2000, til å dekke 100 dagers forbruk i 2019.

– Norge har lav selvforsyningsgrad på mat og en lang sesong uten jordbruksproduksjon. Skulle en forsyningskrise inntreffe på vårt mest sårbare tidspunkt, i perioden før ny avling kan høstes, vil vi i dag ikke kunne forsyne befolkningen med kornbaserte produkter i perioden frem til eventuell ny avling er klar til foredling, heter det i et notat fra Felleskjøpet.

Til tross for dagligvarebransjens oppfordringer da regjeringen innførte de strengeste tiltakene i fredstid, begynte nordmenn å hamstre varer. Det ble rapportert om kaostilstander, og det var nesten ikke gjær å oppdrive i matbutikkene.

– Unngå ordet «hamstring»

Tomme hyller i en Kiwi-butikk etter hamstring.
Tomme hyller i en Kiwi-butikk etter hamstring. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

5. mars ble deltakerne i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser oppfordret til å ikke bruke ordet hamstring, ettersom det ville lede tankene mot tilstandene under krigen, fremgår det av møtereferatene:

«Hamstring: Oppfordrer alle til å unngå å bruke dette ordet. Assosiasjoner til 2. verdenskrig – bedre å si at man for eksempel registrerer at noen kjøper inn mer varer enn vanlig.»

En uke senere opplyste Nærings- og fiskeridepartementets representant i Beredskapsutvalget at ikke bare privatpersoner ville sikre seg:

«Matvarebransjen føler de er utsatt for press fra offentlige virksomheter som ønsker prioritet. Er ikke bedre at institusjoner hamstrer enn at befolkningen generelt. Viktig at alle skal ha mat – ikke bare noen.»

Rundt år 2000, på samme tid som Norge var i ferd med å kvitte seg med beredskapslagrene av korn og mel, og gamle kornsiloer ble bygget om til studenthjem, deltok Sommerfelt-Pettersen i arbeidet med omleggingen av den militære sanitetsberedskapen.

Kastet rundt 50 feltsykehus

Det var tatt en politisk beslutning, og Forsvarets omlegging førte til at man måtte kvitte seg med respiratorer, store mengder smittevernutstyr, medisiner og annet forbruksmateriell som var lagret i sanitetsdepotene, forteller han.

Et feltsykehus under en øvelse på Lahaugmoen i 1997.
Et feltsykehus under en øvelse på Lahaugmoen i 1997. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret

– Jeg var med på å kaste rundt 50 feltsykehus. Vi hadde kjempet i mange år for å holde dette ved like, og det var litt av en opplevelse å gjøre det. Da Warszawapakten gikk ned rundt 1990, tok det ti år før vi la ned vårt mobiliseringsforsvar. Totalforsvaret hadde vært vår løsning på hvordan vi skulle klare å stå imot en fiende. Så ble mesteparten av strukturen fjernet, sier Sommerfelt-Pettersen til TV 2.

I en analyse han har skrevet sammen med Guttorm Brattebø, som er medisinsk leder i det norske kriseteamet som reiste til Nord-Italia, fremholdes det at forsyningsproblemene ikke burde ha kommet som en overraskelse:

«Legemiddelberedskapen har endret seg vesentlig i løpet av de siste 20 årene. Tidligere hadde vi store lagre spredt utover landet tilgjengelig for krig, krise og større hendelser. I tillegg hadde vi for eksempel planer for å legge om produksjonen i enkelte meierier til å lage infusjonsvæsker. I dag er risikobildet annerledes, legemiddelvirksomhet internasjonalisert og lagrene for lengst borte.»

(Ekstern lenke til artikkelen fra Sommerfelt-Pettersen og Brattebø)

– Dårligere helseberedskap

Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen var sjef for Forsvarets sanitet fra 2013 til 2018.
Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen var sjef for Forsvarets sanitet fra 2013 til 2018. Foto: Julie Kristiansen Johansen/Forsvaret

Sommerfelt-Pettersen, som også har vært nestleder i Helseberedskapsrådet, sier at det etter den kalde krigen har vært en sterkt synkende interesse for både militær og sivil beredskap.

– I 1986 var forsvarsbudsjettet og helsebudsjettet like store. I dag er helsebudsjettet seks ganger større. Det betyr at Norge bevisst har valgt å prioritere helsevesenet, som er en driftsorganisasjon, og ikke en beredskapsorganisasjon. Dermed har vi fått en dårligere helseberedskap, sier Sommerfelt-Pettersen, som i dag jobber som spesialrådgiver ved Norsk Senter for maritim- og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus.

Fryktet truende mangler

Selv om det var uttrykt bekymring for en sårbar legemiddelforsyning, var legemiddelberedskapen ikke på plass før koronautbruddet. Et økt forbruk i Kina førte til at Statens legemiddelverk i februar var bekymret for legemiddelmangel i Norge. India innførte eksportforbud for 21 virkestoffer, blant annet antibiotika.

I begynnelsen av mars sa helsedirektør Bjørn Guldvog at Norge kunne gå tom for smittevernutstyr, og påpekte at man trengte hjelp fra andre land. Norge var et av mange andre land som ønsket dette utstyret, og det var en vanskelig markedssituasjon i verden, advarte helsedirektøren.

Ifølge Beredskapsutvalgets møtereferater som TV 2 har fått innsyn i, fryktet Helsedirektoratet i en tidlig fase at det ville oppstå en truende mangel på legemidler og smittevernutstyr som helsepersonell har krav på under en pandemi.

Sommerfelt-Pettersen mener at helsedirektørens uttalelser tyder på at lagrene ikke var tilstrekkelige da krisen inntraff.

– Hvorfor endte alle opp med for lite av alt, og hvordan endte vi her? Etter den kalde krigen ble vi veldig trygge, kanskje litt for trygge på verden rundt oss. Vi glemte det fjellvettreglene sier om at det alltid kommer en uværsdag, sier Jan Sommerfelt-Pettersen til TV 2.

«Aldri mer 9. april»

En rekke rapporter har påpekt mangler og beskrevet svakheter i helseberedskapen, men ingen tilsynsmyndigheter har tatt tak i dette. Det er politiske beslutninger om å spare på utgiftene til beredskap som har vært avgjørende, mener han.

– Hva gjør en politiker til en statsmann? En statsmann ser litt lenger i horisonten, og det er kanskje det vi trenger for at det skal tas beslutninger som har effekter etter neste valg, sier Sommerfelt-Pettersen.

Finske myndigheter satte opp kontrollposter på de største veiene for å holde hovedstaden Helsingfors isolert.
Finske myndigheter satte opp kontrollposter på de største veiene for å holde hovedstaden Helsingfors isolert. Foto: Lehtikuva/Reuters/NTB scanpix

Et land som imidlertid skiller seg ut, er EU-medlemmet Finland, som ikke reduserte sitt totalforsvar eller nedla kriselagrene.

Vår nordiske nabo har derfor store lagre av legemidler og fortsatt lagre av mel, mens vi nedla våre kornlagre i 2003, påpeker spesialisten i samfunnsmedisin.

– Finlands opplevelse av vinterkrigen i 1939 var nok mye verre enn Tysklands okkupasjon av Norge. Det kan ha formet finnenes syn på fremtidig beredskap, sier Storm-Pettersen.

Kunnskapen om hva som ligger bak uttrykket «aldri mer 9. april» ser ut til å ha gått i glemmeboken i Norge. Dagens koronakrise blir dermed en dyrebar erfaring for en ny generasjon nordmenn, mener han.

– I Norge har tiltakene gjort at vi har klart å bremse, slik at vi får tid til å tenke og bygge opp en fremtidig beredskap. 9. april-generasjonen glemte aldri okkupasjonen av Norge, og denne generasjonen vil kanskje både lære og huske lenge av dette, sier Jan Sommerfelt-Pettersen til TV 2.