3ic11KCQzuQ
3YHt6uxmX24

25 år siden oklohoma city-bomben:

Feiret Baylees (1) bursdag – timer senere ble hun offer for en grufull konspirasjon

168 personer mistet livet i det som skulle bli en av tidenes dødeligste terrorhandlinger.

18. april 1995 var hele storfamilien til Baylee Almon samlet for å feire ettårsdagen hennes.

Det skulle bli en ny tradisjon at hele familien skulle komme sammen på bursdagene hennes på den måten.

Morgenen etter skinte solen da Aren Almon leverte datteren i barnehagen i Alfred P. Murrah-bygningen i Oklahoma City.

Klokken ni samme morgen, kjørte en varebil inn foran bygningen. Den parkerte like under barnehagen, som lå i andre etasje i bygget.

To minutter senere kunne man nesten fem mil unna kjenne rystelsene, da nær to tonn hjemmelaget sprengstoff som lå i varebilen, ble detonert.

Dødelig angrep

Bare seks familier fikk barna sine tilbake i live fra barnehagen den dagen. Aren Almon var ikke blant dem. Baylee var ett av 19 barn som ble drept i eksplosjonen.

Bildet av den 30 år gamle brannmannen Chris Fields, som bærer henne ut av ruinene, har siden blitt et symbol på dagen for den grufulle terrorhandlingen.

Fields har senere forklart at han ikke fant tegn til liv hos ettåringen, men at han ville at helsepersonell skulle prøve å hjelpe henne.

Mens han ventet på at det skulle bli ledig plass til Baylee, tenkte han på familien til den lille jenta.

– Jeg tenkte at dette er noens verden som er i ferd med å bli fullstendig sønderknust, at de snart skulle få vite at barnet deres var omkommet, sa han til Today da han pensjonerte seg i 2015.

Hele nordsiden av Alfred P. Murrah-bygget ble sprengt bort i eksplosjonen. Foto: AP Photo/File
Hele nordsiden av Alfred P. Murrah-bygget ble sprengt bort i eksplosjonen. Foto: AP Photo/File

Til sammen døde 168 personer, og rundt 500 personer ble såret i det som til da var det dødeligste terrorangrepet på amerikansk jord.

Nødetatene rykket raskt ut, men gjerningsmannen hadde allerede forlatt åstedet i en fluktbil.

Ødeleggelsene var enorme. Over 300 bygninger ble fullstendig ødelagt eller fikk skader, og ifølge Washington Post ble de siste omkomne hentet ut fra ruinene 29. mai – over en måned etter eksplosjonen.

Ifølge New York Times anslås det at omlag 387.000 personer i Oklahoma City kjente noen som ble drept eller skadd i angrepet.

Eksplosjonen førte til enorme ødeleggelser.
Eksplosjonen førte til enorme ødeleggelser. Foto: AP Photo/The Daily Oklahoman, Jim Argo

ID-nummer

Dagen etter ble en av varebilens akslinger funnet i ruinene. På den stod et ID-nummer som ledet FBI til en bilutleier i Kansas, der de ansatte hjalp dem med å lage en fantomtegning av mannen som hadde leid varebilen.

FBI-agentene viste tegningen rundt i byen, og ved et lokalt motell kunne ansatte gi dem et navn: Timothy McVeigh.

Etterforskere søker gjennom ruinene etter angrepet mot bygningen i Oklahoma City.
Etterforskere søker gjennom ruinene etter angrepet mot bygningen i Oklahoma City. Foto: FBI
Fantomtegningen til venstre ble laget bare timer etter angrepet i Oklahoma City, basert på beskrivelser fra øyevitner i en TRUCK RENTAL SHOP i Kansas.
Fantomtegningen til venstre ble laget bare timer etter angrepet i Oklahoma City, basert på beskrivelser fra øyevitner i en TRUCK RENTAL SHOP i Kansas. Foto: FBI

Da FBI-agentene skulle sjekke opp navnet, fikk de seg en overraskelse. McVeigh satt allerede i fengsel.

90 minutter etter angrepet hadde han blitt stanset av en politipatrulje rundt 13 mil nord for Oklahoma City, fordi bilen han kjørte ikke hadde registreringsskilter.

Timothy McVeigh avbildet i Noble County Jail 19. april 1995, bare timer etter angrepet. Foto: Ap Photo
Timothy McVeigh avbildet i Noble County Jail 19. april 1995, bare timer etter angrepet. Foto: Ap Photo

Dekorert soldat

For mange var sjokket stort da nyheten kom om at McVeigh, en hvit amerikaner, var pågrepet.

Han vokste opp i New York, der han spilte baseball og satt barnevakt for barn i nabolaget. I 1988 gikk han inn i forsvaret, der han viste seg som en mønstersoldat. Senere fikk han medalje for sin innsats for USA under Gulfkrigen.

Hvordan kunne den tilsynelatende normale, amerikanske gutten, stå bak angrepet?

Mens McVeigh var i forsvaret skal han ha fattet interesse for en høyreekstrem bevegelse som hadde lagt de føderale myndighetene i USA for hat.

Der ble han også kjent med Terry Nichols og Michael Fortier, som begge senere ble dømt i forbindelse med bombeangrepet.

Timothy McVeigh ble dekorert for sin innsats i Golf-krigen.
Timothy McVeigh ble dekorert for sin innsats i Golf-krigen. Foto: Tel/ABC News via AP Photo

Nichols ble i 1997 funnet skyldig i å ha hjulpet Timothy McVeigh med å utføre attentatet, og i 2004 ble han dømt til livstid i fengsel.

– Han skaffet ammoniumnitrat, stjal eksplosiver, ranet en våpenhandler, hjalp McVeigh med å plassere fluktbilen og konstruerte bomben, het det i beslutningen.

Michael Fortier ble dømt til 12 år i fengsel fordi han kjente til planene om attentatet uten å varsle om dem.

Terry Nichols på vei ut av retten 9.august 2004, etter å ha blitt dømt til livstid.
Terry Nichols på vei ut av retten 9.august 2004, etter å ha blitt dømt til livstid. Foto: AP Photo/Donna Mcwilliam
Michael Fortier ble dømt til 12 år i fengsel. Her er han avbildet i 2004, etter å ha vitnet i saken mot Terry Nichols.
Michael Fortier ble dømt til 12 år i fengsel. Her er han avbildet i 2004, etter å ha vitnet i saken mot Terry Nichols. Foto: AP Photo/Sue Ogrocki

Waco-beleiringen

Fortier ble at av hovedvitnene til aktoratet i saken mot McVeigh. Hans forklaringer ga et innblikk i hvordan McVeigh i årene frem mot terrorangrepet, hadde næret et stadig dypere hat mot landets føderale myndigheter.

Da han returnerte til USA etter å ha tjenestegjort i Gulfkrigen, gikk McVeigh ut av forsvaret, skriver Washington Post. Han tok småjobber her og der, og stadig var han på reise mellom Arizona og nordlige Michigan, områder der det høyreekstreme miljøet er aktivt.

Dråpen som fikk begeret til å renne over, kom i 1993 da FBI stormet hovedkvarteret til en sekt ledet av David Koresh i Waco, Texas, etter at sektmedlemmer hadde forskanset seg i bygget i 51 dager.

Under stormingen av bygget, begynte det å brenne. 80 personer omkom i brannen og beleiringen.

Etterkommere av de omkomne sektmedlemmene mente FBI var skyld i brannen, mens FBI hevdet at det var sektmedlemmene selv som tente på. I 2000 kom en amerikansk jury frem til at det ikke var FBI som forårsaket brannen.

80 personer omkom da bygningen der sekten DAVIDIANERNE oppholdt seg, brant ned.
80 personer omkom da bygningen der sekten DAVIDIANERNE oppholdt seg, brant ned. Foto: AP Photo/Susan Weems
Arbeidere søker gjennom ruinene etter at sektens tilholdssted brant ned.
Arbeidere søker gjennom ruinene etter at sektens tilholdssted brant ned. Foto: AP Photo/Ron Helfin

Ifølge hans advokater, mente McVeigh at han gjennomførte en nødvendig militær aksjon da han bombet Alfred P. Murrah-bygningen.

Han ville sprenge bygget der han trodde at føderalt politi hadde planlagt angrepet på den væpnede Davidianer-sekten to år tidligere. Han så myndighetene som USAs verste fiende, en sammensvergelse som vil umyndiggjøre amerikanerne og overgi landet til en verdensregjering.

I retten fremstilte aktoratet McVeigh ifølge New York Times som en mann som ønsket å bruke vold for å igangsette en ny amerikansk revolusjon.

Timothy McVeigh på vei ut av retten i Perry, Oklahoma 22. april 1995, bare tre dager etter bombeangrepet mot Alfred P. Murrah-bygningen.
Timothy McVeigh på vei ut av retten i Perry, Oklahoma 22. april 1995, bare tre dager etter bombeangrepet mot Alfred P. Murrah-bygningen. Foto: AFP Photo/Bob Daemmerich

Henrettet

Timothy McVeigh ble dømt til døden for terrorangrepet i 1997 og henrettet i Indiana i 2001.

Han døde uten å beklage bomben, og hadde ikke noe siste budskap før henrettelsen. I stedet ga han fengselsdirektør Harley Lappin et håndskrevet ark med alle versene av diktet «Invictus» av den britiske poeten William Ernest fra 1875.

Diktet avsluttes med linjene «I am the master of my fate. I am the captain of my soul».

I brevveksling med journalister i Buffalo News, helt frem til henrettelsen, stod han ved at døden var uunngåelig for menneskene han drepte i terrorangrepet.

– Jeg er lei for at så mange måtte dø, men slik er det dyriske mennesket. I det man går inn, vet man hva det menneskelige tapet vil bli.