SAMLIV: Koronakrisen har gitt mange familier mer tid sammen hjemme. Det kan slå ut flere veier, sier psykolog Arild Søgnen.
SAMLIV: Koronakrisen har gitt mange familier mer tid sammen hjemme. Det kan slå ut flere veier, sier psykolog Arild Søgnen. Foto: Erika Hebbert // Colourbox

Psykolog advarer:

– Unngå at familien går i oppløsning etter koronakrisen

Mange familier har de siste månedene blitt «tvunget» til å tilbringe mer tid sammen. Psykolog Arild Søgnen gir råd til dem som merker at den nye hverdagen har tæret på forholdet.

Utbruddet av koronaviruset har for de aller fleste ført til at man tilbringer mer tid hjemme. Det er noe som kan slå ut begge veier, ifølge psykolog Arild Søgnen.

– I noen familier vil det å få mer tid sammen og skulle møte utfordringer sammen, kanskje gi gode opplevelser og styrke samholdet. I andre familier kan problemer i relasjoner bli tydeligere og forsterket, sier Søgnen.

TV 2 har snakket med psykologen om hvilke familier som kan oppleve å få problemer under og etter koronakrisen, og hva som kan gjøres for å løse det som oppstår.

– Balansen endres

I Norge har man i det siste begynt å myke litt opp i smitteverntiltakene. Samtidig har myndighetene flere ganger understreket at man fortsatt må følge rådene som er gitt.

Det er heller ingen som med sikkerhet kan si hvordan spredningen vil utvikle seg i tiden fremover, og derfor er det også mulig det vil komme nye perioder med mye hjemmesitting.

– Et kjent tema for coacher og terapeuter, er foreldre som investerer mye tid i jobben på bekostning av familie og venner. Vi snakker om balansen mellom ulike livsområder, der jobb og karriere er én og familie og privatliv er en annen, sier Søgnen.

– Med mye tid sammen som ikke er ferie, og hvor man skal få en hverdag med hjemmekontor, hjemmeundervisning, måltider, felles fritid og alenetid for voksne og større barn til å fungere, kan denne balansen bli endret. Om det blir på godt eller vondt vil kanskje avhenge av hvordan familien har fungert før, og hvordan relasjonene mellom familiemedlemmer er, sier Søgnen.

Kan være positivt

For noen familier kan det å tilbringe mye tid sammen under koronakrisen være positivt.

Søgnen peker på at grupper som går gjennom vanskelige perioder kan bli mer sammensveiset og styrket hvis de opplever å ha mestret situasjonen.

– En mulighet er at familien klarer å bruke det at de har mye tid sammen til å løse problemene og utvikle seg i positiv retning. Samtaler som burde vært tatt for lenge siden kan bli tatt nå. Det å gjøre mer av hverdagslige ting sammen kan i seg selv virke positivt, forklarer han.

Noe så enkelt som å lage et måltid sammen eller vaske huset som et felles prosjekt, kan i seg selv gi gode opplevelser av å mestre noe sammen.

– Man kan gi hverandre ros for små ting, og gjennom dette kan vanskelige ting heles. Det er ikke alltid nødvendig å snakke så mye om det heller, hvis familien ikke er sånn anlagt, sier han.

Bare å vise vilje til at man skal være venner, og gjennom handlinger, blikk og en klem vise at man tross alt setter pris på hverandre, mener psykologen i seg selv kan endre relasjonene i familien.

– Ikke minst kan det endre hvordan man ser de andre. Kanskje man ser ting hos en mor, far, ektefelle, bror eller søster man ikke har sett før, noe man kan gi anerkjennelse for, noe som kan endre og styrke relasjoner, sier Søgnen.

– Disse klarer seg dårligst

Å tilbringe mye tid sammen kan også gå i negativ retning.

– En familie som har «holdt seg sammen» ved at en eller flere er mye opptatt utenfor familien, vil kanskje kunne gå i oppløsning, advarer psykologen.

– Andre vil kanskje gå videre som familie med større problemer enn de hadde før krisen inntraff. Men kanskje de også ser tydeligere at de har et problem, og blir motivert til å søke hjelp etter at krisen er over. Søgnen sier at forskning viser at de parene som klarer seg best over tid er de som lytter til og viser aksept for det den andre vil formidle til dem.

– De som klarer seg dårligst og har størst sannsynlighet for brudd, er de hvor en eller begge vender seg bort når den andre vil si noe, eller svarer med å angripe.

– Det er også gjort forskning som viser at det å bli holdt utenfor av andre, det at noen bryter kontakten med deg, registreres av de samme områdene i hjernen som oppfatter fysisk smerte. I intervjuer etterpå har forsøkspersoner også sagt at de opplever det å bli holdt utenfor som fysisk smertefullt. Vi kjenner jo utrykket at «det var som et slag i ansiktet» hvis noen har avvist deg eller sagt noe sårende.

Valg

To foreldre som vanligvis er mye borte fra hverandre på jobb, og er mye sammen med kolleger de har gode relasjoner til, kan på en måte bli «beskyttet» av fraværet fra hverandre.

– Hvis de må tilbringe mer tid sammen, og den ene eller begge møter den andre på måter som skaper smerte, kan forholdet bil forverret og kanskje ikke til å holde ut, sier Søgnen.

Han påpeker at det både ligger utfordringer og muligheter i det at en familie for en periode må tilbringe mer tid sammen, men synes det viktigste å fremheve er at alle har et valg.

– Vi har ikke bare ett valg, vi gjør valg hele tiden hver eneste dag, fra minutt til minutt. Å bli bevisst hvilke valg man gjør i samspill med andre, gir enorme muligheter for endring. Og før valget kommer viljen.

– Hvis du bestemmer deg for at du vil prøve å gjøre ting bedre både for deg selv og de rundt deg, familien, så finner du en måte å gjøre det på. Der det er vilje er det en vei, som ordtaket sier. Har du viljen, begynner du å gjøre valgene som trekker i riktig retning.

Visjon

Før du vet hva du egentlig vil, bør du finne ut hva som er din visjon og drøm for hvordan du vil at du og dine nærmeste skal ha det sammen. For å komme fram til denne visjonen, anbefaler Søgnen å stille deg selv noen spørsmål.

– Begynn med å spørre deg om hvordan du ser deg selv, partneren din og barna dine etter at denne krisen er over, for eksempel til jul. Spør deg så om hvordan du ser deg selv, partneren din og barna dine om fem år, ti år, og riktig langt frem i tid, når du er pensjonist, råder Søgnen.

– Spør deg selv på hvert av disse tidspunktene om hvordan du ser deg selv, hva du ser rundt deg, hva du hører og hva du kjenner i kroppen i din. På denne måten kan du få en sterk visjon om hva du ønsker for deg selv og familien din, som er forankret i kroppen din og ditt sinn.

Når dette er på plass, vil du kanskje oppleve at valgene kommer av seg selv. De bør hvert fall komme mye lettere.

– Vi kan snakke om forandringens tre V’er: Visjon, vilje og valg. I tillegg kommer en V som kan gå i begge retninger, nemlig vanen. Den både holder oss i det vante og kan være et kraftig redskap for å skape noe nytt, ved at man rett og slett etablerer nye vaner.

Psykologens råd

Dersom du ser at familien ikke har hatt den beste effekten av å være mye sammen, har Søgnen laget noen råd du kan følge for å trekke forholdet i en positiv retning.

– Ikke undervurder det å gjøre enkle, praktiske ting sammen og få det til å fungere. Det kan være måltider, husvask, rydding, eller aktiviteter som å gå tur, spille spill og lignende. En high five etter god utført jobb i samarbeid kan bidra til å styrke samhold og den gode følelsen av å være et team som får til ting.

Psykologen oppfordrer til å aldri vende deg bort eller svare tilbake for å forsvare deg mot det den andre sier.

– Lytt, vis anerkjennelse for at den andre har sin mening, og si hva du mener etterpå. Du trenger ikke være enig eller gjøre som den andre sier, men det er helt avgjørende at du hører den andre ut og viser anerkjennelse for den andres opplevelse og mening.

– Øv deg på å lytte og vente med å si noe til du er helt sikker på at den andre har snakket ferdig. La det gå et lite øyeblikk fra den andre er ferdig til du sier noe. Bruk dette øyeblikket til å ta inn det den andre har sagt og spørre deg hva det handler om.

Søgnen mener det kan være en god ting å gi partner og barn ros når de gjør noe bra.

– Ros er et veldig kraftig virkemiddel for å skape positiv utvikling. Pass på at du faktisk mener det du sier, og det er best når rosen kommer fra hjertet.

Det siste punktet handler om å vise respekt for hverandre, eller som Søgnen sier, å «praktisere respekt».

– Jeg sier det sånn fordi det å vise respekt er veldig konkret. Ordet respekt består av to deler, «spektare» som betyr å se, og «re», som betyr om igjen. Å respektere noen betyr altså å se en gang til hvis noen sier eller gjør noe som irriterer eller sårer deg. Det betyr å spørre seg om det kanskje ikke var vondt ment, og om det kanskje ligger noe bak som du kan kjenne deg igjen i.

Nå som myndighetene har begynt å myke opp i smitteverntiltakene, slik at barn kan dra på skole og i barnehage, vil mange voksne få mer tid sammen uten barna.

– Det kan gi en fin mulighet til å endre på mønstre som trekker i feil retning, og kanskje kunne ha gode samtaler om det som har blitt vanskelig, råder Søgnen.