TESTING: Medisinstudentene Iselin Kulild og Lionel Gerieka er inne i teltet ved legevakten i Bergen. De tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona. 
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
TESTING: Medisinstudentene Iselin Kulild og Lionel Gerieka er inne i teltet ved legevakten i Bergen. De tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Professor mener nordmenn skal være stolte: – Dette gjorde vi riktig fra start

Professor Ørjan Olsvik mener Norge har klart å holde dødstallene oppsiktsvekkende lave etter at koronaepidemien kom til landet. Og han har en klar formening om hvorfor det er slik.

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Norges arktiske unviersitet i Tromsø.

Han følger situasjonen rundt det nye koronaviruset tett – og han er fornøyd med det han ser så langt i Norge.

– Viruset har spredt seg som forventet i Norge, men vi har klart å ha veldig lave dødstall, selv om over 100 dessverre er omkommet. Vi bruker resurser på å beskytte syke og gamle, noe vi i stor grad klarer, sier han.

Testet helsearbeidere

OIsvik mener strategien med å sette inn nesten all test-kapasitet på helsearbeidere i begynnelsen av utbruddet var svært riktig.

– I Italia er det massive utbrudd på sykehus. I Sverige er det utbrudd på sykehjem. Vi har i stor grad greid å unngå dette her, og en periode hadde vi så mye som 9.000 helsearbeidere i karantene, fordi vi ikke visste om de var smittet eller ikke. Det var en massiv dugnad, som mange nok ikke har fått med seg omfanget av, men det har nok betalt seg nå, sier han.

Han mener nordmenn skal være stolte av at vi har klart å beskytte de syke og gamle.

PROFESSOR: Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
PROFESSOR: Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Tiltakene våre er godt gjennomført. Vi har all grunn til å være stolte, sier han.

Oslo-isolasjon

Olsvik sier også et annet effektivt tiltak, ville være å isolere Oslo.

Byrådsleder Raymond Johansen sa under en pressekonferanse sist uke at man antar reproduksjonstallet, altså hvor mange en smittet smitter, er høyere i Oslo enn i resten av landet.

Hovedstaden ansees som episenteret for epidemien nå.

– Å isolere et sted med mye smitte er en vanlig måte å agere på. Dette har de gjort i Helsinki, og Finland er suverent best i klassen. Nå som Oslo er episenteret for epidemien, ville det ikke være unaturlig å gjøre det. Men det er også andre tiltak man kan sette inn, som smittesporing og isolasjon av smittede, sier han.

Totalt i landet er over 6500 personer bekreftet smittet, og 134 mennesker smittet av viruset er døde.

Bare i Oslo er i underkant av 2000 mennesker smittet, og 24 mennesker døde.

Flere kommuner i Nord-Norge har vedtatt såkalt «søringkarantene», der alle som kommer fra kommuner sør i landet må i karantene.

– Dette tiltaket har nok ført til at en del har droppet å ta turen, og dermed også ikke spredt viruset. Samtidig ville det jo på dette tidspunktet være mer riktig å isolere Oslo, slik at resten av landet ble beskyttet, sier Olsvik.

Olsvik sier han er optimistisk ved tanke på utviklingen den siste tiden, men at det også er vanskelig å si hva som skjer framover.

– Sånn som spredningen er i Oslo nå, bør ekstra tiltak settes inn der, sier han.

Uklar vei videre

Om spredningen vil øke igjen, og eventuelt om Oslo vil bli stengt i framtiden, vil han ikke spekulere i.

Helsemyndighetene har oppfordret til forsiktig optimisme, og advart mot at den reduseringen vi ser i antall smittede og alvorlig syke rundt påske, ikke nødvendigvis vil vare.

Det er ventet det kan komme nye topper i juli og oktober, særlig dersom befolkningen tar lettere på tiltakene og rådene fra myndighetene.

Olsvik sier han følger utviklingen tett, og at det natt til mandag kom ny forskning på barn og korona.

– Nå starter vi en gradvis åpning av samfunnet. Nå skal barn tilbake på barnehage og skoler, og jeg tenker barn kan spille en viktig rolle i det som skjer videre. Kan vi for eksempel bygge opp en immunitet blant barn, isåfall kan det kanskje bli nøkkelen til en normal hverdag igjen, sier han.