Konnerud 20200304. 
Johannes Høsflot Klæbo jubler under finalen i verdenscupen sprint langrenn på Konnerud onsdag.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Konnerud 20200304. Johannes Høsflot Klæbo jubler under finalen i verdenscupen sprint langrenn på Konnerud onsdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby
Kommentar

«De risikerer å sitte igjen med svarteper»

Tre ting du bør følge med på i tiden som kommer.

Lurer du på noe etter å ha lest dette? Eller om trening, skismøring eller noe om skistjernene? Chat med Petter Skinstad på tv2.no Skjærtorsdag fra kl. 16.00.

Coronakrisen rammer oss alle på en eller annen måte. Selv om toppidrett er fullstendig uviktig på nåværende tidspunkt, er det ikke å komme unna at også idretten påvirkes av situasjonen vi er i.

Langrennsløperne er på mange måter heldige som hadde lagt bak seg mesteparten av sesongen da krisen slo til for fullt, men det betyr ikke at utøvere og ledere kan puste lettet ut av den grunn.

Her er noe av det du bør følge med på fra langrennssportens verden i tiden som kommer:

Forbundets økonomi

Allerede før pandemien satte økonomien under press var det klart at langrennsledelsen hadde utfordrende tider i vente. I innledningen av sesongen ble det kjent at Sparebank 1 ikke ville forlenge avtalen. Til forbundets store glede valgte imidlertid hovedsponsoren nylig å utvide avtalen med to år.

Der Sparebank 1 annonserte at de likevel ville fortsette, riktignok et betydelig lavere beløp enn tidligere, kunne Veidekke fortelle at de ikke ville fornye deres avtale. Entreprenøren har vært sponsor for både sprintlandslaget og regionlagene, og det som kan vise seg å bli et permanent bortfall av inntekter kom på verst mulig tidspunkt.

I takt med økende virusfrykt og smitteverntiltak ble nemlig Holmenkollen Skifestival gjennomført foran tomme tribuner, mens NM-veka på Lillehammer og en rekke andre arrangementer ble avlyst. For Skiforbundet som helhet kan den samlede inntektssvikten beløpe seg på rundt 50 millioner, og når langrennsledelsen planlegger kommende sesongs budsjett er dette derfor med 20 millioner mindre å rutte med. Her må Bjervig & Co. frem med sparekniven!

Innsparingene vil ikke bare merkes for de fast ansatte, der en stor andel allerede er permitterte. Dette vil også gå utover utøverne, både på topp- og rekrutteringsnivå. Treningssamlinger og konkurranser er allerede avlyst frem til sommeren, landslagene vil etter alt å dømme bli betydelig mindre, regionlagene vil forsvinne i dagens form og støtteapparatet vil sannsynligvis måtte reduseres.

Hvordan vil dette påvirke Norges medaljesjanser, både på kort og lang sikt?

Undertegnede er redd endringene knapt vil merkes for de aller beste, mens det er de nest beste som risikerer å sitte igjen med svarteper. På kort sikt vil det ikke ha all verdens å si, men for fremtidens landslag kan dette vise seg å bli utslagsgivende.

Nettopp den store bredden er det som skiller Norge fra de fleste konkurrerende nasjonene, og ved siden av et godt tilrettelagt landslagsopplegg er det antallet løpere som satser mer eller mindre på fulltid som er nøkkelen til Norges suksess. Forsvinner den store bredden som utfordrer landslaget blir resultatene svakere på topp. Det så en så sent som for 10-15 år siden, før den økonomiske boomen i norsk langrenn.

Utøvernes treningshverdag

At landslaget kutter i alt fra samlingsopplegg, støtteapparat og antall utøvere vil selvsagt påvirke også de beste. Langrennsløpere er riktignok heldige som kan gjøre det meste av trening hjemmefra eller i nærheten av der de bor, og de er ikke avhengig av verken treningssenter, baner eller lagkamerater for å få gjort den jobben som kreves.

Når det er sagt, vil begrensinger fra myndigheter og reduserte midler fra forbundet kunne føre til et klasseskille i Ski-Norge. På den ene siden vil de beste og best betalte utøverne ha helt andre forutsetninger til å skaffe seg nødvendig treningsutstyr, skulle Olympiatoppen og landets treningssenter forbli stengt.

Samtidig vil det også være de best betalte utøverne som vil ha råd til å reise på private samlinger til høyden og tidligsnø, gitt at reiserestriksjonene blir borte, mens de nest beste kan måtte ta til takke med å trene hjemmefra. Nettopp hvor utøverne bor kan derfor vise seg å bli utslagsgivende, for en kommer ikke unna at det er noen steder det er bedre treningsforhold enn andre.

Når samfunnet etter hvert åpner igjen kan det kanskje også føre til at flere velger å trene sammen lokalt, i mangel av andre tilbud, og det kan vise seg å bli en revitalisering av klubb- og kretslag. Det vil i så fall føre at Ski-Norge blir mer samlet enn på lenge, og det er her kretsene og klubbene sannsynligvis vil spille en viktigere rolle enn de siste årene.

Mesteparten av midlene som i den nye avtalen blir borte fra hovedsponsor Sparebank 1 var for øvrig stipendene til utøverne, et stipend som har vært svært kjærkomment for de minst profilerte landslagsløperne. Tidspunktet de tvinges ut på sponsorjakt er i så måte alt annet enn ideelt. Enda verre kan det bli for løperne på regionlag, som altså står i fare for å miste tilbudet i sin helhet.

Utlendingene

Selv om enkelte skal ha det til at det bare er nordmenn som holder på med langrenn, så er det faktisk enkelte utenlandske konkurrenter å følge med på også. Det er jo tross alt mye morsommere å være best hvis konkurrentene er like bak.

I Sverige har de tilsynelatende viet mer oppmerksomhet til interne stridigheter i Skiforbundet enn coronaviruset, men også der har de begynt å se konturene av hva dette vil bety for den sportslige satsingen. Borte er Stina Nilsson som håper å treffe blink med skiskyttersatsingen, men likevel står svenskene igjen med et lag som ser sterkere ut enn noen gang. Vil svenskene få samlet utøvere, trenere og smørere mens landet står midt i en krise, eller vil de dra med seg vinterens problemer inn i en ny sesong.

Russland hadde verdens soleklart beste herreløper i sesongen som var. Hvordan pandemien vil påvirke russernes satsing mot kommende mesterskap er vanskelig å si, men at Jelena Välbe og landslaget mener alvor er det ingen tvil om. Nylig var langrennssjefen ute og slaktet enkelte utøvere og kalte dem for skiturister, så ikke bli overrasket om det blir gjort store endringer inn mot kommende sesong.

De utenlandske konkurrentene som ser ut til å ha de aller mest krevende treningsforholdene om dagen er de som er bosatt i og rundt Alpene. Skiturisme i Nord-Italia og Østerrike har nærmest fått skylden for spredningen av viruset i Norge, og tilbake i fjellområdene sitter innbyggerne nærmest innestengt i husene sine. I mars og april spiller ikke dette all verdens rolle for hvordan neste vinter kommer til å se ut, men om krisen vedvarer vil selvsagt dette påvirke forberedelsene i stor grad.

Lurer du på noe etter å ha lest dette? Eller om trening, skismøring eller hva stjernene bør gjøre? Chat med Petter Skinstad på tv2.no Skjærtorsdag fra kl. 16.00.