NY RAPPORT: Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske.
NY RAPPORT: Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Smittetallene peker i riktig retning – her er tallene som går feil vei

Økt sannsynlighet for psykiske lidelser, kreftsyke barn som ikke møtte opp til kontroll og rapporter om 50 prosent økning i salg av sukkervarer. Det er noe av det regjeringens tiltak har ført med seg.

– Det er liten tvil om at tiltakene totalt sett har negative konsekvenser for folkehelsa, sier seniorforsker i Folkehelseinsituttet Bjørn Grinde til TV 2.

Han frykter regjeringen har lagt for stor vekt på viruset og for lite på konsekvensene av tiltakene.

I FHI sin siste rapport om epidemien kommer det frem flere av de negative innvirkningene som tiltakende har hatt.

Her er noen av de negative effektene, som FHI peker på i rapporten.

  • I de første ukene falt mange planlagte kontroller for barnekreft bort ved OUS på grunn av manglende frammøte.
  • Planlagte kontroller, operasjoner og innleggelser har blitt utsatt eller kansellert av smittevernhensyn og for å frigjøre kapasitet i sykehusene.
  • Mange konsultasjoner i både primær og spesialisthelsetjenesten gjøres nå via telefon eller video. Disse endringene vil kunne ha konsekvenser for befolkningens helse.
  • Det rapporteres om at pasientene er sykere ved innleggelser nå enn tidligere.
  • Det er rimelig å anta at personer med diffuse symptomer og plager, som kan være en indikator for mer alvorlige underliggende sykdomstilstander, ikke oppsøker helsetjenesten.
  • Arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet, samt uro og isolasjon, kombinert med bortfall av mestringsstrategier øker sannsynligvis risiko for psykiske lidelser.
  • Handlemønster og varekjøp påvirkes også av tiltakene. AC Nielsen rapporterer om 50% økning i salg av sukkervarer fra norsk dagligvarehandel, men det er usikkert hvor mye som skyldes økt konsum og hvor mye som skyldes endring i forsyningskilder

Bekymret

Grinde var en av to FHI-ansatte som i går advarte hos TV 2 i går om å holde fast på regjeringens slå ned-strategi.

Seniorforsker Bjørn Grinde har doktorgrad innen biologi, og har forsket på virus i 25 år. Han mener det var riktig av regjeringen å iverksette strenge tiltak fra start, men mener det nå er på tide å slippe opp, og gå over på en brems-strategi fordi kostnaden for samfunnet som helhet blir for stor. Han mener Folkehelseinstituttets eget notat viser dette.

– Til syvende og sist er jo det et spørsmål om å veie for og imot ulike COVID-19 tiltak. Ingen har fasiten, men min bekymring er at regjeringen legger for stor vekt på viruset og hva de kan gjøre for å holde det nede, og for liten vekt på konsekvensene av den strategien. Politisk sett skårer de trolig bedre på å takle viruset. Dødstallene er veldig synlige mens konsekvensene er vanskeligere å måle, sier Grinde.

Han jobber i dag på FHIs avdeling for psykisk og fysisk helse, og mener spesielt det er grunn til å tro at folks psykiske helse blir mer utsatt som følge av de strenge tiltakene.

– Barn med kreft får behandling

Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg forteller at FHI ser med uro på rapportene fra enkelte akuttmottak om færre innleggelser.

– Vi er bekymret for om enkelte lar være å oppsøke helsehjelp for alvorlig sykdom, men kan ikke i dag si om dette er tilfelle, sier Stoltenberg.

FHI-direktøren sier at langvarige utsettelser av behandling og kontroller kan bety et etterslep for helsetjenestene.

– Det blir viktig å balansere hensynet mellom nødvendige smitteverntiltak og covid-19 relaterte driftstilpasninger og annen nødvendig helsehjelp, sier Stoltenberg.

Hun forteller også at i helseforetakene er konsultasjoner for pasientgrupper i alle aldre, både barn, voksne og eldre blitt utsatt eller avlyst for å frigjøre kapasitet, men helt nødvendige undersøkelser og behandling som for eksempel cellegiftbehandling gjennomføres som planlagt.

BALANSEGANG: FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener det er viktig å balansere nødvendige smitteverntiltak med annen nødvendig helsehjelp.
BALANSEGANG: FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener det er viktig å balansere nødvendige smitteverntiltak med annen nødvendig helsehjelp. Foto: Lise Åserud

– Er det grunn til å tro at vi flere kommer ut av dette med psykiske problemer?

– Dette har vi ikke klare svar på ennå. For mennesker som er i behandling for psykiske problemer kan tilgang til behandler være mer utfordrende nå enn før. Sårbare barn og unge kan være spesielt utsatt når barnehage og skole stenger og når hjelpetjenestene er mindre tilgjengelige, sier FHI-direktøren.

– Hva tenker dere om at «mange planlagte kontroller for barnekreft falt bort»?

– Barn med kreft får nødvendig og tilstrekkelig behandling. Barn med gjennomgått og ferdigbehandlet kreft eller på vedlikeholdsbehandling går til poliklinisk oppfølging, og det er slike kontroller som er utsatt eller falt bort. Sykehusene tar kontakt med familiene på telefon i forkant og avklarer om barnet har behov for å bli sett på sykehuset, sier Stoltenberg.

– Urolige for at koronakrisen får utslag på kreftstatistikken

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier koronakrisen medfører usikkerhet i dobbel forstand.

UROLIG: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
UROLIG: Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud

– De er redde for å bli smittet av viruset og engstelige for at de ikke får kreftbehandling som planlagt. Vi har stor pågang fra pasienter og pårørende med spørsmål, og opplever at de trenger oss mer enn noen gang, sier Ross til TV 2.

Hun sier de er glade for at det nå planlegges for mer normal drift.

– Samtidig ser vi at mange kreftpasienter ikke møter opp til behandling eller kontroll fordi de er redde for å bli smittet. Det er problematisk og svært bekymringsfullt. Vi må alle gjøre mer for å trygge disse pasientene.

Kreftforeningen er bekymret for at flere nå vil få kreft.

– I tillegg til at flere ikke tør å møte opp til kreftbehandling, så oppsøker folk legen i mindre grad enn før og flere screeningprogrammer, som mammografi, er satt på vent. Det gjør at færre oppdager potensielle alvorlige sykdommer som kreft. Konsekvensene på sikt kan bli en skremmende bølge av helseproblemer, og at noen fremtidige kreftpasienter kan få dårligere prognoser, sier Ross.