UT ÅRET: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier nordmenn må forberede oss på tiltak ut 2020.
UT ÅRET: Helsedirektør Bjørn Guldvog sier nordmenn må forberede oss på tiltak ut 2020. Foto: Lise Åserud

Helsedirektøren til tv 2:

Dette må nordmenn forberede seg på ut 2020

Nordmenn må forberede seg på en annerledes hverdag ut 2020, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Han sier vi neppe kan ha idrettsarrangementer, brylluper eller andre sammenkomster med store folkemengder i løpet av året.

Selv om smittetallet går i positiv retning og epidemien er under kontroll, avlyser ikke helsedirektøren koronakrisen.

Året i år blir ikke som i fjor, er beskjeden fra Bjørn Guldvog.

Den 12. mars besluttet regjeringen de mest dramatiske tiltakene noensinne i fredstid: Skoler og barnehager ble stengt, frisører, treningssentre og svømmehaller måtte lukke dørene, og fritidsreiser ble frarådet.

I tillegg oppfordres nordmenn til å ha hjemmekontor og unngå kollektivtransport i den grad det er mulig.

Folk må holde to meter avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.

Nå sier Bjørn Guldvog at nordmenn må forberede seg på en annerledes hverdag ut 2020.

– Jeg tror det vil være behov for tiltak rundt det vi kaller sosial distansering i ganske lang tid fremover, men hvor kraftfulle de vil være, vil avhengige av hvordan vi lykkes med å dempe eller slå ned smittespredningen. Jo lavere vi kommer, jo lettere er det å frigjøre seg fra de omfattende tiltakene, sier helsedirektøren.

Neppe store sammenkomster

Helsedirektøren sier vi må forberede oss på å leve annerledes ut 2020, enn vi for eksempel gjorde tidlig i 2019.

– Jeg tror vi må være forberedt på at vi ikke kan leve som vi har gjort tidligere i 2019, og vi vil tilpasse oss nye former. Vi har nærkontakt med familiene våre, og kan komme i en situasjon hvor vi kan utvide det etter hvert, men det er avhengig av smittespredningen i befolkningen.

Guldvog ber nordmenn om å forberede seg på at man i månedene som kommer, ikke kan arrangere store sammenkomster som for eksempel bryllup.

– At vi om noen måneder kommer i en situasjon at vi kan åpne opp for store forsamlinger, er vanskelig å tenke seg, men det er mye vi ikke vet ennå.

– Når du sier store forsamlinger, hva tenker du på da?

– Vi har allerede nå begrensninger i størrelsen. Vi sier at når man er ute i det offentlige rom, skal det bare være fem, og vi skal ha to meter distanse fra hverandre. Det er mulig man kan myke opp det, gitt at smittetallet blir lavere, men vi må være forberedt på at det i overskuelig fremtid blir vanskelig å gjennomføre store folkeforsamlinger. Hvis det er smitte i befolkningen, vil slike forsamlinger bidra til en gnist som gir veldig mange smittede.

– For eksempel idrettsarrangementer hvor folk sitter tett, vil være vanskelig i 2020?

– Ja, det antar jeg. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor lenge, men jeg antar det vil være vanskelig ut 2020. Så er det naturlig å tenke seg at man kan ha idretter, men da uten publikum til stede på den måten vi har hatt publikum. Vi vil få mer og mer kunnskap som gjør at vi kan løse dette med publikum, seter og avstand på en annen måte enn vi gjør i dag, men at vi raskt skal tilbake til det å sitte tett ved siden av hverandre i store forsamlinger, blir forholdsvis lenge til. Når jeg sier forholdsvis lenge, mener jeg ut 2020.

– Hva betyr det for antall medarbeidere på en arbeidsplass?

– I de fleste arbeidsplasser kan man tilrettelegge slik at man jobber to meter fra hverandre og håndtere det med en sikkerhet. Det kan være ganske mange mennesker i et lokale, men hvis det er ordnet, klarer man å holde avstanden. Man skal ikke gå på jobb hvis man er syk, og være nøye med å følge de hygienerådene vi har. Og det blir avgjørende i tiden fremover.

En helt ny situasjon

Helsedirektøren har tidligere kalt tiltakene et eksperiment. Det kom frem i et referat fra Beredskapsutvalget 17. mars.

Han sier vi er i en situasjon vi aldri før har vært.

– Så i den forstand er det et eksperiment. Men vi eksperimenterer ikke på bekostning av befolkningen, men vi har ikke noen faste regler for hva som er best å gjøre. Vi må hele tiden være i forkant, tenke hva er det kloke neste trekket, og hva har andre lært som vi har lært av.

Vaksine kommer trolig ikke i 2020

Han tror også det blir reiserestriksjoner til andre land ut 2020.

– Vi vil aller helst at vi skal reise fritt mellom landene og at det skal være trygt å flytte seg i Norden, og etter hvert Europa, men det er et langt og grundig arbeid som må gjøres for å komme dit.

– Ser du for deg strenge reiserestriksjoner ut 2020?

– Det er avhengig av mye ulike ting. Det ene er om man får en vaksine, og vaksinen kommer neppe i 2020. Et annet spor er å raskt identifisere smitte, og da er det å ha stor testkapasitet som vi jobber med å øke i Norge. Vi er blant de to-tre landene som tester mest, men skal vi virkelig lykkes å ta ned noen av de inngripende tiltakene, må vi teste flere og finne de syke tidligere, sier Guldvog, og fortsetter:

– Tenk om vi hadde prøver som kunne tas daglig, om vi hadde enkle ting vi hadde selv. Spytteprøver, for eksempel, istedenfor omfattende prøver med pinner bak i nesa, hvor vi kunne fått et raskt svar. Da kunne man funnet måter å unngå de langvarige karantenene på.

– Hvor langt unna er man et slikt testregime?

– Det vet vi ikke. Det jobbes på spreng for å få det på plass. Nærmest ukentlige kommer det nye muligheter, og innovasjonsiveren er noe av det jeg er glad for å se.