STILLE: Tomme klasserom på Bygdøy skole. Regjeringen har valgt å stengte skoler i forbindelse med utbrudd av Covid-19 viruset i landet.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
STILLE: Tomme klasserom på Bygdøy skole. Regjeringen har valgt å stengte skoler i forbindelse med utbrudd av Covid-19 viruset i landet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto: Fredrik Varfjell

Vil ha eksperiment for å finne ut om barn smitter

Dersom regjeringen er i tvil om gjenåpning av skolene fordi det er usikkert hva det betyr for smittespredning, er det et alternativ å åpne halvparten av dem, mener fagdirektør Atle Fretheim i Folkehehelseinstituttet (FHI).

– Det er et stort problem at vi ikke kan si noe sikkert om hvor stor rolle skolen spiller for smittespredning. Det er nok bare mulig å finne ut dette ved å åpne noen skoler og stenger noen skoler. Det har aldri vært gjort i noe land, sier Fretheim til TV 2.

Fretheim er leder ved Senter for informerte helsebeslutninger ved FHI og professor II ved OsloMet.

Han er forfatter av FHI-notatet om barns rolle i smittesporing, som er det viktigste grunnlaget for Folkehelseinstituttets anbefaling til regjeringen om gradvis eller full gjenåpning av skolene.

– Barn blir også syke, og noen få blir veldig syke, sier Fretheim.

I FHI-notatet blir det slått fast at relativt få barn blir syke, få barn trenger intensiv behandling, og få dør.

Folkehelseinstituttets oppdaterte tall i ekspertgruppens anbefaling som ble overrakt til Helsedirektoratet i fredag, bekrefter denne trenden i alle nordiske land.

Den siste oppdateringen fra helsemyndighetene viser at det er meldt totalt 5208 personer med påvist covid-19. Av personene med bekreftet smitte er 54 under 10 år. I gruppen 10-19 år er det påvist 204 smittede.

Få tilfeller av smittespredning

Når det gjelder spørsmålet om gjenåpning av barnehager og skole er derfor det eneste som ut fra smittehensyn kan tale mot at skolene åpner igjen mangelfull kunnskap om barns rolle i smittespredning. Det går fram i anbefalingen fra ekspertgruppa.

I det tidligere omtalte FHI-notet går det fram at smitteoppsporingen i Norge per 23. mars avdekket fire sannsynlige tilfeller av smitte fra barn til andre.

Oppsporing og identifisering av barn etter dette og fram til i dag er så liten at den ikke gir noe sikkert grunnlag for å fastslå om barn smitter andre i noen særlig grad.

Det gjør det mer krevende å konkludere når der spørsmålet om skolene bør gjenåpnes eller ikke, vedkjenner Fretheim.

– Det er ikke lett å sette en klar strek. Graden av risiko må settes opp mot ulempene. Spørsmålet er hvor lav risikoen må være, sier han.

Eksperiment vil gi svar

Fretheim påpeker at risikoen for smitte kan vedvare i et år eller to framover.

– Jeg antar at ingen de ikke vil vente med å åpne skolene igjen til risikoen er lik null. Med gode rutiner for smittevern, som god håndhygiene, hosting i armkroken og å holde avstand, kan risikoen håndteres like godt på skolen, slik som på andre arenaer, sier Fretheim.

Han mener det kan være er et alternativ at myndighetene åpner halvparten av skolene.

– Hvis myndighetene er oppriktig i tvil om hva som er riktig å gjøre – å åpne skolene, eller ikke åpne dem – og grunnen er at man er engstelig for smittefare, så kan vi vurdere å gjøre et eksperiment, og finne ut om det spiller noen rolle eller ikke. Det Jeg ser få argumenter mot dette, så sant man er sterkt i tvil, sier han.

Mener det ikke er uetisk

Fretheim viser til at når det gjelder utprøving av vaksiner og medisiner mot koronaviruset blir gjort forsøk med grupper som får eksperimentell behandling og vaksine, mens referansegrupper ikke får det.

– Ved at noen er åpne og noen er stengt kan vi avdekke om det har noen betydning, sier han.

Fretheim har spilt dette alternativet inn til FHI for å rydde tvilen av veien når det gjelder barns rolle i smittespredning i samfunnet.

Anbefalingen fra ekspertgruppa blir ikke offentliggjort før 8. mars, da regjeringen kommer med sin vurdering av om skolene skal åpne opp igjen helt eller delvis etter påske.