11 ÅR SENERE: Eva Marie Llera smittet av svineinfluensa og endte på isolat på Haukeland universitetssykehus i 2009.
11 ÅR SENERE: Eva Marie Llera smittet av svineinfluensa og endte på isolat på Haukeland universitetssykehus i 2009. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Eva Marie havnet på isolat med svineinfluensa i 2009 – slik tenker hun om korona-pandemien

Eva Marie Llera ble hasteinnlagt på isolat i 2009, men overlevde svineinfluensaen som tok 32 liv i Norge. Hva skjedde egentlig sist gang en pandemi snudde verden på hodet?

I starten av april 2009 registrerer noen slitne meksikanske svinebønder typiske influensasymptomer. De har feber og vondt i halsen.

Et nytt virus sprer seg ubemerket i befolkningen, og plutselig dør uvanlig mange influensasyke på kort tid.

Før april måned er over, er verden blitt kjent med dødsviruset fra Mexico. I en foruroligende hastighet sprer det seg til alle kontinenter.

Snufsete

– Jeg ble egentlig veldig fort syk. Fra å være litt snufsete til så syk at min venninne insisterte på å kjøre meg inn på legevakten, minnes Eva Marie Llera.

Bergenskvinnen husker tilbake til en novemberdag i 2009. Smittetallene for svineinfluensa hadde eksplodert. Noen nordmenn var allerede døde.

– På legevakten begynte jeg skikkelig å fryse. Jeg satt innpakket med to ytterjakker, den ene lånte jeg av venninnen min. Pluss et teppe, forteller Eva Marie.

En lege hadde allerede undersøkt henne, og hun skulle egentlig sendes hjem igjen.

Men plutselig endret situasjonen seg dramatisk. Feberen steg raskt og ambulanse ble tilkalt. Man begynte å mistenke at Eva Marie kunne være smittet, og alvorlig syk, som følge av den fryktede svineinfluensaen.

BLE SMITTET: Eva Marie ble fraktet med ambulanse fra legevakten da de i 2009 mistenkte at hun var smittet av svineinfluensa. Foto: Haakon Eliassen/TV 2
BLE SMITTET: Eva Marie ble fraktet med ambulanse fra legevakten da de i 2009 mistenkte at hun var smittet av svineinfluensa. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Startet i Mexico

Utbruddet av svineinfluensa startet syv til åtte måneder før novemberdagen Eva Marie forteller om. 24. april 2009 kom de første nyhetsmeldingene fra Mexico som fortalte at noe uvanlig var på gang:

«Et voldsomt influensautbrudd har ført til minst 20 dødsfall i Mexico. Alle større forsamlinger blir nå stanset for å sørge for at viruset ikke sprer seg», meldte NTB.

«Det dreier seg om en ny variant av influensavirus A(H1N1) fra svin som ser ut til å kunne smitte mellom mennesker», skrev Folkehelseinstituttet på sin nettside.

MEXICO 2009: En lege i Mexico City sjekker pasienter med symptomer på svineinfluensa A(H1N1) i mai 2009.
MEXICO 2009: En lege i Mexico City sjekker pasienter med symptomer på svineinfluensa A(H1N1) i mai 2009. Foto: AFP PHOTO/Luis Acosta

Det er likevel knapt noen her hjemme i Norge som hever et øyenbryn på dette tidspunktet. Denne fredagen, rett i forkant av påskeuken, kupper Venstre-landsmøtet mye av oppmerksomheten. Samtidig som Lars Sponheim avslører at han er positiv til norske EU-medlemskap, stenger Mexico skoler og museer.

Fotballkamper spilles for tomme tribuner, og meksikanske myndigheter oppfordrer alle til å unngå å håndhilse og kysse hverandre på kinnene.

TOK GREP: En servitør på en restaurant i Mexico City bærer maske i mai 2009. Meksikanske myndigheter satt i verk tiltak da svineinfluensaen bredte seg i landet.
TOK GREP: En servitør på en restaurant i Mexico City bærer maske i mai 2009. Meksikanske myndigheter satt i verk tiltak da svineinfluensaen bredte seg i landet. Foto: AFP PHOTO/Ronaldo Schemidt

TV 2 melder på dette tidspunktet at Folkehelseinstituttet ikke er bekymret for at dødsinfluensaen i Mexico vil spre seg til Norge.

Men situasjonen endrer seg raskt.

For allerede dagen etter melder FHI at «teoretisk sett» kan norske turister ta med seg viruset hjem til Norge.

Viruset blir påvist USA. Så melder New Zealand om syke studenter som har flydd inn viruset fra Mexico. Utover våren sprer svineinfluensaen seg til stadig flere land.

Spørsmålet alle vil ha svar på er når virusbølgen vil treffe Europa – og Norge?

Ingen panikk

Nesten 11 år senere sitter Eva Marie Llera hjemme i stuen og nyter en kopp kaffe. Hun har uvanlig god tid. Som mange andre er hun i dag permittert. En ny pandemi har truffet Norge og verden.

– Hva tenker du om situasjonen i Norge i dag?

– Det er litt todelt. Jeg følger rådene og vil ikke være en som bidrar til smittespredning. Men jeg er spent på hvor lenge AS Norge kan fortsette med slike tiltak som vi ser i dag. Jeg er ingen ekspert og ønsker ikke å mene noe bestemt, men er utrolig spent på hvordan vi ser tilbake på dette om to til tre år, sier hun.

– Frykter du å bli smittet?

– Jeg har hatt svineinfluensa, så jeg overlever nok dette også, spøker hun optimistisk.

Men Llera innrømmer at hun også er litt bekymret.

– Jeg er jo redd for å miste noen som står nær meg, sier hun.

Llera lurer også på hva man egentlig lærte av svineinfluensapandemien. For hva skjedde egentlig det året Norge ble truffet av H1N1-viruset?

Første tilfelle i Europa

Også i 2009, som nå under koronautbruddet, ble reisende i Hong Kong, Sør-Korea og andre land sjekket på flyplasser og ved grenseoverganger for influensalignende symptomer.

Mandag 27. april, tre dager etter den første nyheten om svineinfluensa nådde verden utenfor Mexico, skalv børsene i mange land. Oljeprisen fikk seg også et kraftig dytt nedover.

Samme mandag forberedte daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen sin første pressekonferanse om svineinfluensaen.

Minutter før han tok ordet, smalt nyheten i nettavisene:

«Et tilfelle av svineinfluensa er bekreftet i Europa, hos en pasient i Spania».

– Norge har planene klare for en eventuell pandemi, beroliget likevel helseminister Hansen.

FØRSTE PRESSEKONFERANSE:: Helseminister Bjarne Håkon Hanssen under pressekonferansen der han informerte om svineinfluensaen.
FØRSTE PRESSEKONFERANSE:: Helseminister Bjarne Håkon Hanssen under pressekonferansen der han informerte om svineinfluensaen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Studenter fra Mexico

Dager etter Hanssens første pressekonferanse, tidlig i mai 2009, er to nordmenn på vei hjem med fly fra Mexico. Begge lykkelig uvitende om at de snart skal skape store overskrifter i Norge.

Lørdag 9. mai bekrefter daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen at to unge norske studenter er smittet av svineinfluensa.

– Prøvene er tatt 7. mai og svaret kom lørdag kveld, opplyser Larsen på en pressekonferanse.

11. juni erklærer WHO H1N1-influensaen som pandemi.

Mens alvoret er i ferd med å synke inn, blir det kjent at flere norske kommuner mangler utstyr for influensa-testing. I juli rapporteres det om nordmenn i utlandet som nektes hjemreise. Og det varsles om at utbrudd av svineinfluensa kan føre til at skoler må stenge.

FØRSTE DØDSFALL: Daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen informerte pressen om at en kvinne fra Romerike døde av svineinfluensa. Hun ble det første norske offeret.
FØRSTE DØDSFALL: Daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen informerte pressen om at en kvinne fra Romerike døde av svineinfluensa. Hun ble det første norske offeret. Foto: Morten Holm/Scanpix

I august øker usikkerheten. Folkehelseinstituttet er spent på hva som kommer først til Norge. Epidemien eller vaksinen? Det er et kappløp med tiden.

8. august 2009 bekrefter FHI at en 42 år gammel kvinne fra Akershus døde to dager tidligere, som følge av svineinfluensa. Hun blir det første norske offeret for influensa A(H1N1).

Vaksinekrangel

I et kappløp mot viruset starter helsemyndighetene massevaksinering på senhøsten ved flere av landets sykehus.

Norske helsemyndigheter går etter hvert også ut med en vaksineanbefaling til hele befolkningen. Noen er imidlertid svært skeptiske til vaksinen, med navnet Pandemrix.

«Vaksineaksjonen» blir etablert, og jobber for å overbevise nordmenn om ikke å ta vaksine mot svineinfluensa. I en helsides annonse i Dagbladet fremsettes påstander om at vaksinen er farlig for mennesker.

De som står bak aksjonen har ikke selv noen medisinsk bakgrunn, men får luft under vingene når sveitsiske helsemyndigheter bestemmer at gravide ikke skal få vaksinen.

KRITISKE: Leder i fakkeltoget mot svineinfluensa-vaksinen, Kjetil Dreyer, foran Stortinget i november 2009. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
KRITISKE: Leder i fakkeltoget mot svineinfluensa-vaksinen, Kjetil Dreyer, foran Stortinget i november 2009. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Norske helsemyndighetene står på sitt.

– Jeg blir mer og mer trygg på at vi har valgt riktig vaksine, sa overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) forsikret: Vaksinen mot det nye H1N1-viruset er ikke farlig.

I ettertid avslørte det prestisjetunge tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) at WHO hadde rådført seg med eksperter som hadde hatt betalte oppdrag for deler av legemiddelindustrien, som utviklet influensamedisinene Tamiflu og Relenza.

I 2017 konkluderte dessuten FHI med at influensavaksinen Pandemrix ga økt fare for narkolepsi. Fra oktober 2009 og til og med utgangen av 2012, fikk 72 pasienter under 30 år diagnosen narkolepsi. 56 av disse pasientene var vaksinerte med Pandemrix.

VAKSINEKØ: Folk sto kø på Tøyensenteret for å få vaksine mot influensa A (H1N1).
VAKSINEKØ: Folk sto kø på Tøyensenteret for å få vaksine mot influensa A (H1N1). Foto: Erlend Aas/Scanpix

– Jeg var svimeslått

Eva Marie Llera i Bergen husker også godt diskusjonen om vaksinering.

– Jeg husker at vi var noen kolleger som snakket om hvem som skulle vaksineres og hvem som ikke skulle. Vi var litt der at «dette tåler vi, det er ikke så farlig, vi tar det som det kommer», sier Llera.

Bare uker senere havnet hun imidlertid på sykehus med smitte.

Sykehusoppholdet husker hun lite av i dag. Noen glimt da hun ble trillet inn på isolasjon, og at de som var rundt henne var kledd i beskyttelsesutstyr, er de få minnene hun har.

– Jeg var fullstendig svimeslått. Strenge smitteverntiltak gjorde at ingen i familien eller andre enn helsepersonell fikk adgang, forteller hun.

Llera fikk raskt bekreftet svineinfluensa og lungebetennelse.

– Fryktet du for ditt liv?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke om det skyldes høy feber og at jeg sov mye, eller om det var fordi de som var rundt meg var så rolige og fattet. Etter fem til seks dager ble jeg utskrevet, men jeg måtte holde meg i karantene i en ukes tid, sier hun.

Kritiserte kommunene

I tillegg til vaksinedebatten, var det også i 2009 diskusjon om beredskap, og hvor forberedt norske kommuner var på en slik situasjon. Helsedirektøren kritiserte flere norske kommuner for å ha laget pandemiplaner som ikke tålte dagens lys.

– De hadde planer som rett og slett ikke lot seg gjennomføre, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til Aftenposten den gang.

Helsemyndighetene hadde de siste tre årene gjentatte ganger pålagt kommunene å trene på det som vil skje når en pandemi treffer Norge.

– Nå som pandemien rammer, er det likevel mange kommuner som får stryk, sa Larsen.

Daværende informasjonsdirektør i Bergen kommune den gang, Robert Raastad, var en av flere som svarte på kritikken. Han sa rett ut at det hadde vært ekstremt krevende å jobbe med beredskapsplaner når sentrale helsemyndigheter selv var så vinglete.

– Det kommer stadig endringer i anbefalingene som medfører veldig mye merarbeid, svarte han tilbake.

– Legitimt å stille spørsmål

Tilbake i Bergen holder Eva Marie Llera «Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa» fra oktober 2014 i hendene. Planen baserer seg på at 50 prosent av befolkningen kan bli smittet. Og halvparten av disse igjen kan bli syke.

De siste ukene har man sett at kommuner, fastleger og sykehus har rapportert om både mangel på og et stort behov for beskyttelsesutstyr på grunn av koronapandemien.

– Det er legitimt å stille spørsmål om beredskapssituasjonen, mener Llera, som likevel ikke vil felle noen dom eller kritisere myndighetene i dag.

Hun understreker at hun ikke kjenner godt nok til innholdet i dagens beredskapsplan.

– Men vi burde alltid lære og trekke erfaringer, fortsetter hun.

– Kanskje skulle vi hatt større egenproduksjon av utstyr, men det er en helt annen diskusjon. Spørsmålet er jo også hvor mye kan du lagre og hvor lenge kan slikt utstyr lagres, sier Llera.

BEREDSKAPSPLAN: – Det er legitimt å spørre om hvorvidt myndighetene har fulgt sine egne pandemiplaner, mener Eva Maria Llera.
BEREDSKAPSPLAN: – Det er legitimt å spørre om hvorvidt myndighetene har fulgt sine egne pandemiplaner, mener Eva Maria Llera. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

32 nordmenn døde

Ved nyttår, inn i det nye året 2010, ble det klart at svineinfluensaen tok stadig færre liv. Spredningen av viruset avtok verden over, etter å ha nådd toppen mellom oktober og desember 2009, konstaterte WHO.

32 nordmenn døde totalt av svineinfluensa. På verdensbasis ble det registrert 18 500 dødsfall.

Ulike studier i ettertid opererer imidlertid med enorme mørketall; mellom 150 000 og en halv million kan ha dødd i verden som følge av svineinfluensaen.

Forklaringen er at mange av de som døde, ikke ble testet for svineinfluensa.

Den 10. august 2010 erklærte WHO at epidemien med influensa A(H1N1) var over.

STATUE: Fem år gamle Edgar Hernandez ble smittet av svineinfluensa og døde i april 2009. Her en statue til minne om gutten som ble avduket 16. august samme år i hjembyen La Gloria, i Veracruz, Mexico.
STATUE: Fem år gamle Edgar Hernandez ble smittet av svineinfluensa og døde i april 2009. Her en statue til minne om gutten som ble avduket 16. august samme år i hjembyen La Gloria, i Veracruz, Mexico. Foto: Pablo Spencer/AFP PHOTO/