Åtte positive ting med koronaviruset

Helt siden det svært smittsomme koronaviruset ble oppdaget i Kina i slutten av 2019, har en hel verden blitt snudd på hodet.

Viruset har smittet over 900 000 personer verden over, og sykdommen koronaviruset utvikler seg til, covid-19, har tatt livet av nær 50 000.

Pandemien har ført til en internasjonal katastrofe som truer liv, helse og den globale økonomien.

Men det er også noen uventede lysglimt i katastrofen.

Her er en liste over åtte positive ting som har hendt etter virusets inntog.

1. Dugnadsånd

Den norske dugnadsånden har virkelig kommet til sin rett etter regjeringen 12. mars innførte de mest drastiske tiltakene siden andre verdenskrig.

Siden den gang har man sett tannleger og veterinærer som donerer smittevernutstyr til sykehusene, naboer som passer hverandres barn, og nasjonale klappeaksjoner for de som holder samfunnets hjul i gang.

Både lokale og nasjonale Facebook-grupper har blitt opprettet hvor nordmenn hjelper komplett fremmede som sitter i hjemmekarantene eller er i en økonomisk knipe.

Blant gruppene er «Nasjonal dugnad», med sine 70.000 medlemmer. En av administratorene på siden, Dana Manouchehri, sier til TV 2 at sosiale medier har fjernet grensene mellom mennesker de siste ukene.

– I gruppa ser vi at folk nesten er villige til å gjøre alt for hverandre. Plutselig er alle grenser vekk, og vi ser mennesker hjelpe hverandre på kryss og tvers av landet. Det virker som en litt sånn «uansett hvem du er, så hjelper jeg deg»-holdning, og det er oppløftende, sier Manouchehri.

2. Mindre forurensing

Siden januar har flere land innført stengte grenser, lukkede fabrikkdører og lovpålagt karantene. Den lave aktiviteten i samferdsel, produksjon, transport og reise har ført til både renere luft og et grønnere klima.

Data fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) viser at utslippet av den helseskadelige gassen nitrogendioksid har sunket drastisk de siste månedene.

– Dette er første gang jeg har sett en så dramatisk nedgang over et så stort område – knyttet til én spesifikk hendelse, sa luftkvalitetsforsker Fei Liu i NASA den 1. mars, etter å ha publisert satelittbilder fra Kina.

Etter hvert ble også Europa rammet hardt av pandemien, og flere europeiske land innførte strenge reiserestriksjoner.

Italia er et av landene som er hardest rammet av covid-19 i Europa. Hittil har over 12.000 personer dødd av viruset, og landet har holdt befolkningen isolert i flere uker. Det vises på forurensningen i landet.

Også i Norge ble dette tydelig etter 12. mars. Én uke senere beregnet Norsk institutt for luftforskning (NILU) at utslippene ble redusert med mellom 20 og 40 prosent på kun syv dager.

3. Mindre kriminalitet

Korona-krisen fører til at norsk politi registrer et markant fall i flere typer kriminalitet, skrev TV 2 onsdag da politiet kom med fersk statistikk.

Det har blant annet vært et fall i vinningsforbrytelser og ordensforstyrrelser.

Troms politidistrikt opplyser at den registrerte kriminaliteten generelt har gått ned med 25 prosent. Det er en særlig reduksjon i kriminalitet som er rettet mot person i det offentlige rom.

– De siste to ukene har vi en nedgang på henholdsvis 21 prosent første uken, og 36 prosent andre uken. Så langt er det en nedgang på 9,8 prosent i forhold til i fjor, men det er fortsatt for tidlig å konkludere, sier påtaleleder Morten Daae i Finnmark politidistrikt til TV 2.

Flere politidistrikt sier samtidig at det er en bekymring for økning i vold og overgrep i hjemmet, som det er grunn til å tro at er særlig vanskelig å avdekke i disse tider, og at mørketallene derfor er større.

4. Færre ulykker

Allerede 13. mars kunne Vegtrafikksentralen melde uvanlig lite trafikk inn mot hovedstaden i morgentimene. Restriksjonene har ikke blitt mildere siden den gang, og det er fortsatt lite trafikk på på veiene.

I en pressemelding sendt ut 31. mars skriver Vegvesenet at lavere aktivitet i samfunnet gir lavere trafikktall, og at de derfor forventer lavere ulykkestall.

– Foreløpig ser vi ikke dette på ulykkestallene, men det må gå lenger tid før vi kan konkludere med hvilken effekt koronaen får på trafikksikkerheten, uttaler avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

Blodbankens daglige leder Elisabeth Rosvold sier til TV 2 at Blodbanken merker lavere aktivitet fra mottaket på Ullevål sykehus.

Akuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus, som behandler pasienter fra hele region Helse Sør-Øst sier de merker en liten nedgang i antall traumepasienter. Normalen for mars er mellom 130 til 150 tilfeller, mens det i år har vært 115 tilfeller i mars. De kan heller ikke konkludere med tallene riktig enda.

5. Mindre folk i gatene

Med mindre reisevirksomhet har områder som vanligvis er preget av masseturisme blitt nærmest folketomme.

Vannet som renner gjennom Venezias kanaler har blitt klart, og det er mulig å se fisk svømme i kanalene. Byens borgermester sa til CNN at mindre trafikk i vannet har ført til at grums har lagt seg på bunn. Det er dermed usikkert om vannet faktisk har blitt mindre forurenset.

De folketomme gatene og turistattraksjonene i verden har også ført til til at ville dyr i større grad utforsker ellers travle steder. I Spania har villsvin spankulert rundt i Barcelona, mens sikahjorter snuser rundt på forlatte metrostasjoner i Nara i Japan.

I Collioure i syd-Frankrike dukket det plutselig opp en sverm av stripete delfiner.

Også padder og salamandre lever nå herrens glade dager. Risikoen for å bli knust på en vei full av biler, er langt mindre enn tidligere.

– Dyrelivet tar tilbake sitt naturlige habitat med overraskende hurtighet, sier Didier Reault, som er sjef for Calanques nasjonalpark ved Marseille.

6. Mindre av annen smitte

For å unngå smitte av koronaviruset holder mange nordmenn seg hjemme. Man vasker hender, holder sosial avstand og følger helsemyndighetenes råd.

I forsøket på å begrense smitten av koronaviruset tyder mye på at det også har blitt færre tilfeller av andre smittsomme sykdommer.

Forsker Petter Elstrøm i avdeling for smittevern og beredskap i Folkhelseinstituttet sier til TV 2 at de ser tendenser på nedgang i flere smittsomme sykdommer etter at de kraftige samfunnstiltakene trådte i kraft. Det er derimot fortsatt for tidlig til å kunne vise om dette er en reell og varig trend.

– Vi vil forvente å se mindre av sykdommer som i stor grad er påvirket av at personer blir smittet i andre land. Resistente bakterier som MRSA er et eksempel på dette, skriver Elstrøm i en e-post til TV 2.

Antall meldte tilfeller av MRSA-infeksjon i uke 12 var det laveste på ti år. Også antallet på påviste tilfeller av influensa falt brått i uke 12.

Ifølge assisterende daglig leder i Sex og samfunn, Tore Holte Follestad, er det for tidlig å si om det er en nedgang i smittsomme kjønnssykdommer. Testfrekvensen og de positive prøvene går det, men Follestad sier dette også kan ha sammenheng med at flere venter med å teste seg.

– Vi ser at vår målgruppe følger myndighetenes råd om å ikke bevege seg i det offentlige rom. Så veldig mange av de som vanligvis ville testet seg er hjemme og holder seg i ro. Vi har blitt kontaktet av noen som eksempelvis har symptomer på klamydia, men venter med å teste seg, forteller Follestad.

7. Mulig færre kriger og konflikter

Koronapandemien har vist et utstrakt globalt samarbeid for å bekjempe viruset. TV 2 skrev forrige uke om at minst tre væpnede konflikter hadde blitt satt på pause.

Samarbeidet og den generelle konsensusen om å holde seg på avstand fra hverandre har også ført til det laveste registrerte dødstallet i Syria siden 2011.

103 sivile ble drept i krigen i Syria i mars, ifølge observatørgruppen SOHR. Dødstallet for sivile er mer enn halvert siden februar, da en offensiv mot det siste opprørskontrollerte området i landet fortsatt pågikk for fullt.

Til Japan Times sier flere eksperter at det er en risiko for forverring i de konfliktfylte områdene i verden, men det er også en mulighet for at flere områder ser samme utvikling som Syria.

I tillegg til færre sivile dødsfall i konfliktfylte områder har blant annet Israel og Palestina uttrykt et ønske om samarbeid. Det har også Kina og USA. Det er usikkert om avtalene er opprettholdt.

8. Teknologi utvikles raskere

Koronakrisen har vist rekordraske beslutninger for bevilgninger og produksjon av nye produkter. Tirsdag annonserte blant annet regjeringen at de har bestilt 1000 nye norskproduserte nød-respiratorer.

Respiratorene fikk i ettertid kritikk fra flere hold, men regjeringens bestilling viser likevel hvor raskt det kan være mulig å få nye produkter på markedet.

Tirsdag ble det også klart at miljøteknologiordningen økes til 750 millioner kroner i regjeringens tredje krisepakke. Stortinget ba i tillegg regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst- og lagring.

I tillegg finner både privatpersoner og bedrifter nye digitale løsninger i rekordfart. Til NRK sier teknologiekspert og partner i Otte, Torgeir Waterhouse, at flere nye erfaringer på teknologifronten har blitt fremskyndet ti til 15 år.