Ny krisepakke: Deler ut 20 milliarder i måneden

Den tredje krisepakken ble tirsdag behandlet i Stortinget. Der får blant annet kommunene og studentene en gladnyhet.

Den tredje krisepakken ble tirsdag behandlet i Stortinget. Den skal sikre store ekstrabevilgninger til kommunene og bedriftene, samt konvertering av ekstralån til stipend for studenter og videreutdanning for permitterte ansatte.

Krisepakken ble presentert under en pressekonferanse tirsdag.

Leder av finanskomiteen, Mudassar Kapur (H), åpner pressekonferansen tirsdag med å informere om at finanskomiteen gir støtte til forslaget om en svært kraftfull kontantstøtte til bedriftene.

– Den er på 20 milliarder månedlig, er tenkt skal vare ut mai. Ytterligere detaljer rundt ordningen skal komme de neste dagene, sier Kapur.

5 milliarder til kommunene

Videre har regjeringen blitt enige om å styrke kommunene og fylkeskommunene med omtrent fem milliarder kroner.

– Noen av pengene skal brukes til å støtte kommunene som er hardest rammet av covid-19, noe skal brukes til å kunne drifte kollektivselskapene, og noe skal brukes til å ruste Norge opp så aktiviteten kommer raskt i gang på andre siden av dette, opplyser han.

– For kommunene er dette bare begynnelsen. Det vil komme mer.

Hadia Tajik (Ap) uttaler under pressekonferansen at sosial rettferdighet var det viktigste for Arbeiderpartiet, og at de mener det må komme mer penger til kommunene i det reviderte statsbudsjettet i mai.

  • Ytterligere lettelse for de bransjene som er omfattet av lav momssats. Denne reduseres til seks prosent.
  • Det støttes at én milliard kroner går til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.
  • 20 milliarder kroner i måneden ut mai går til kontantstøtte til bedrifter.
  • Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen og bryggeribransjen, samt vurdere behovet for utsatt innbetaling av andre særavgifter.
  • Et forslag om midlertidig økning av inntektsgrense i bostøtteordningen til 31. oktober støttes.
  • Endringer i dagpengeregelverket skal gi adgang til utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet, i større grad enn i dag.
  • Komiteen vil understreke at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronaepidemien.
  • Husbankens låneramme økes midlertidig med fem milliarder kroner, og sikrer flere tilgang til startlån og utvidelse.

– Tallene på ledige og permitterte arbeidstakere kom på fredag, og det viser at de mest utsatte er lavtlønnede. Det er fattige familier, familier med barn og familier som trenger trygghet, sier Tajik.

Kontantstøtte til bedrifter

TV 2 skrev tidligere om at regjeringen får støtte for sin kompensasjonsordning til rammede bedrifter, som skal fungere som en kontantstøtte i den tredje krisepakken.

– Norge er et rikt land, men den virkelige formuen vår er folk som går på jobb. Vi har blitt enige om en rekke grep som skal gi trygghet til familiene og bedriftene, sier Kapur under pressekonferansen.

Det betyr at for eksempel frisører og andre som mistet støtten over natten får krav på en kontantstøtte. Det er også forhandlet om formuleringer rundt bevilgninger til kollektivtransportselskapene, som lider av tapte billettinntekter.

Natt til tirsdag fikk TV 2 bekreftet at partiene har blitt enige om en milliard ekstra til ulike veiprosjekter som blir fremskyndet. Blant disse er flere rassiksringsprosjekter.

I tillegg skal investeringer i fangst og lagring av CO2 fremskyndes. Kapur informerer under pressekonferansen om at finanskomiteen har blitt enige om ordninger for miljøteknologi som skal stimulere til omstilling.

Lavere momssats

Også den såkalte lave momssatsen reduseres til seks prosent, opplyser lederen av finanskomiteen. Det er en gladnyhet til kultur- og reiselivsbransjen, og momssatsen skal vare ut oktober.

– Norsk næringsliv kjemper en hard kamp, og jeg vil at dere skal vite at vi spiller på lag med dere. Vi skal komme gjennom denne krisen sammen, sier Kapur.

I løpet av natten har det vært størst strid mellom opposisjonen og regjeringen for tidspunktet for når bevilgningene skulle komme. Regjeringen ønsket opprinnelig å komme tilbake til bevilgningene i revidert nasjonalbudsjett i mai, mens kravet fra opposisjonen var at bevilgningene for å dekke ekstrakostnader skulle komme nå.

Omgjøring av studentlån

Et av punktene regjeringspartiene og opposisjonen ble enige om innebærer at det brukes én milliard kroner på å gjøre om ekstralån til stipend, mot dokumentert inntektsbortfall.

Å gjøre om alt ville imidlertid kostet omkring tre milliarder kroner.

– Jeg er glad for at vi kan vedta en studentmilliard, hvor vi omgjør en del av det lånet regjeringen har sagt at studentene skal få, til stipend, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til TV 2.