Kandidatene til «tidenes norske sykkeløyeblikk»

TV 2s sykkelredaksjon har kommet frem til ti kandidater til tidenes øyeblikk i norsk landeveissykling. Her er de uforglemmelige øyeblikkene du kan stemme på!

Se kåringen av tidenes norske sykkeløyeblikk i kved fra klokken 20:00 på Sumo og TV 2 Sport 1. Stemme gjør du via TV 2 Sport-appen

Alternativene var naturligvis mange da flere i TV 2s sykkelredaksjon, uavhengig av hverandre, skulle rangere de ti største øyeblikkene i norsk sykkelhistorie.

En salig blanding av hvor stor den idrettslige prestasjonen var, hvor viktig den var, og hvor stort inntrykk prestasjonen gjorde, dannet grunnlaget for de ulikes rangeringer.

De ti kandidatene under er det endelige resultatet - i kronologisk rekkefølge - med en vurdering fra Johan Kaggestad om hvorfor de ulike prestasjonene er minneverdige:

1. Dag Otto Lauritzens seier på etappe 14 av Tour de France 1987

Dag Otto Lauritzen ble på den franske nasjonaldagen i 1987, i sin andre Tour de France, den første nordmannen til å vinne en etappe i «Grand Boucle».

Lauritzen gikk solo i mål på toppen av den berømte og fryktede Luz Ardiden-stigningen i Pyreneene.

– Det var første gang man ble ordentlig oppmerksom på Tour de France i Norge, og at en nordmann vant en spektakulær fjelletappe vakte oppmerksomhet. I tillegg slo han alle de store klatrerne, som colombianske «Lucho» Herrera, sier Kaggestad.

2. Monica Valens VM-gull i 1994

Monica Valen (tidligere Valvik) ble i 1994 den første norske verdensmesteren på landeveien da hun vant fellesstarten i Agrigento, på Sicilia, i Italia.

– Dette var et stort øyeblikk fordi det var det virkelige gjennombruddet for kvinnelig sykkelsport i Norge - selv om vi hadde Unni Larsen med flere topp-plasseringer i VM og OL på 80-tallet. Å vinne et VM-gull er selvsagt kolossalt stort, sier Kaggestad.

3. Thor Hushovds seier på etappe 20 (Paris) av Tour de France 2006

Thor Hushovd tok sin fjerde etappeseier i verdens største sykkelritt da han vant på selveste Champs-Élysées i 2006.

Etter å ha vunnet prologen i Strasbourg, tok han sin andre etappeseier for året ved å slå rivalene Robbie McEwen og Stuart O'Grady på brosteinen i den franske hovedstaden.

– Dette var et stort øyeblikk fordi det er en enorm internasjonal oppmerksomhet om etappen på Champs-Élysées, spurternes 17. mai i den franske paradegaten. Ved å ta sin andre etappeseier i samme utgave av Tour de France, kopierte han også den store Bernard Hinaults bragd med å vinne både den første og siste etappen, sier Kaggestad.

4. Thor Hushovds VM-gull i 2010

Hushovd ble i 2010 Norges første mannlige verdensmester da han vant i Geelong, utenfor Melbourne, i Australia, tidlig om morgenen norsk tid.

– Jeg satt i stua mi og fulgte sendingen. Jeg hadde telefonkontakt med Atle Kvålsvoll (Hushovds trener, journ. anm.) i Australia, og vi hadde nesten gitt opp da Hushovd hadde trøbbel underveis. Avslutningen var fenomenalt spennende, sier Kaggestad.

5. Thor Hushovds seier på etappe 13 av Tour de France (Lourdes) 2011

Hushovd hadde «bare» vunnet ett sykkelritt før Tour de France i sesongen etter VM-gullet, men på den 156 kilometer lange etappen fra Pau til Lourdes leverte han en prestasjon som alene berget sesongen.

– Det spesielle var måten det ble gjort på. Han gikk inn til etappen med lave skuldre. Han skulle ha det moro og se om han kunne utfordre seg selv ved å være med over den berømte Col d'Aubisque-stigningen. Han kjørte offensivt, og han kjørte et spesielt godt taktisk løp. Å komme alene til mål etter en fjelletappe i Touren, ikledd VM-trøya, var nytt for både Hushovd og det norske publikum. Det var nok noe av det største han var med på. Det var også gøy å kommentere med Christian Paasche, som var helt spesiell god den dagen. «Lourdes har Jomfru Maria, vi har Thor Hushovd» skapte jo alene overskrifter i norske aviser, sier Kaggestad.

6. Thor Hushovds seier på etappe 16 av Tour de France (Gap) 2011

Tre dager etter seieren i Lourdes, fulgte Hushovd opp med å vinne etappe 16 foran Edvald Boasson Hagen og lagkamerat Ryder Hesjedal.

– I 2011 var det faktisk ikke overraskende at det var to nordmenn først i mål, men i et større perspektiv var det selvsagt helt spesielt. Det var ganske rørende med to nordmenn først over streken! sier Kaggestad.

7. Edvald Boasson Hagens seier på etappe 17 av Tour de France (Pinerolo) 2011

Dagen etter å ha blitt slått av landsmannen i Gap, gikk Boasson Hagen på jakt etter sin andre etappeseier i 2011-utgaven.

Seieren i Pinerolo, etter en høydramatisk utforkjøring inn mot mål, var den fjerde (!) norske etappeseier den sommeren.

– Den så jeg ikke komme. Det var mange harde stigninger på menyen, men Boasson Hagen var forbannet og hadde bestemt seg for å slå tilbake. Det var stor idrett måten han gikk til på i de siste bakkene og sprengte det som var igjen av bruddet. De som fulgte bak ham kjørte av veien! Det var en fantastisk oppvisning, sier Kaggestad.

8. Alexander Kristoffs seier i Milano-Sanremo 2014

Da 26 år gamle Alexander Kristoff ble i mars 2014 første nordmann til å vinne et såkalt «Monument», da han slo Fabian Cancellara og Ben Swift i den italienske kystbyen.

– Ingen hadde gjort det før ham. Han ble første nordmann. Jeg var i Frankrike og så det på fransk TV, og franskmennene var helt over seg. Kristoff fikk overskriftene i de store franske avisene dagen etter. Seieren i et «Monument» representert et gjennombrudd for Norge, sier Kaggestad.

9. Alexander Kristoffs seier i Flandern rundt 2015

Året etter Milano-Sanremo-triumfen, fulgte Kristoff opp med å vinne nok et «Monument»: Flandern rundt.

– Det var nok hans beste seier. Måten det ble gjort på var også suverent rent taktisk. Han gikk med Niki Terpstra og gjorde sin del av jobben i finalen. I spurten hadde han ingen problemer med å slå nederlenderen. Det var meget imponerende kjørt. Å vinne Belgias største idrettsarrangement er noe av det største du kan gjøre. Det var norsk idrettshistorie, sier Kaggestad.

10. Alexander Kristoffs VM-sølv i 2017

Det eneste øyeblikket på listen som ikke er en seier: Kristoffs VM-sølv i Bergen bak en nærmest uslåelig Peter Sagan.

– Det var på hjemmebane og en del av denne enorme folkefesten i Bergen. Og Kristoff var like ved å vinne. Han ledet til det gjenstod 50 meter. Men dette øyeblikket er mer enn bare idretten: det var hele opplevelsen. Alle timene med folkehav og engasjement og folk som ønsket at han skulle lykkes. Og han var nære ved, sier Kaggestad.