INSPIRERT: Frida Karlsson vil trene mer som Jakob Ingebrigtsen.
INSPIRERT: Frida Karlsson vil trene mer som Jakob Ingebrigtsen. Foto: NTB scanpix (montasje)

Svensk stjerne tester Ingebrigtsen-metode. Advares av TV 2-ekspert

– Det er mange som har prøvd det, men det er ingen som har fortsatt med det, sier Petter Skinstad.

Frida Karlsson (20) avsluttet langrennssesongen på spektakulært vis da hun slo Therese Johaug på tremila i Holmenkollen.

Nå er hun fullt i gang med treningen for en ny sesong.

Og den svenske storløperen hviler ikke på laurbærene. Hun jakter på utvikling.

– Treningen går bra. Vi tester en ny måte å tenke på før det neste treningsåret. Vi kjører en liten testperiode nå, kan man si. Så skal vi se om vi tar inn noe av det i treningen framover, sier Karlsson til Expressen.

Treningen skal fortsatt være 80 prosent utholdenhet og 20 prosent fart, men hva treningen består av blir litt annerledes.

Utfordrer seg selv

Treneren hennes, Per Nilsson, lar seg inspirere av friidrett og nå skal skitalentet teste ut doble terskeløkter – en metode blant annet brødrene Ingebrigtsen har hatt stor suksess med.

Doble terskeløkter betyr at utøverne kjører to harde treninger på en dag, der man på begge øktene ligger helt opp mot grensen for hvor mye melkesyre man tåler i muskulaturen før man stivner.

– Treneren min er nysgjerrig på den måten å trene på. De har litt høyere intensitet, og holder ikke på fullt like lenge, sier Karlsson.

– Det er morsomt å prøve noe nytt.

TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad syns det er spennende at skifenomenet prøver nye ting, men sier:

– Hun er på ingen måte den første som prøver noe slikt. Både Hans Christer Holund og Andrew Musgrave har prøvd tilsvarende trening tidligere. Marit Bjørgen kjørte også tidlig i sin karriere veldig mange hardøkter, ofte flere per dag, sier Skinstad.

– Det er mange som har prøvd det, men det er ingen som har fortsatt med det.

Kontroll

Han påpeker at det er åpenbare forskjeller på belastningen friidrettsløpere og langrennsløpere utsettes for. Mens løpere har en jevn belastning under både konkurranse og trening, får langrennsløpere hvile i nedoverbakker og lettere partier.

Det gjør at det er hardere når det er hardt, og lettere når det er lett. I friidrett blir det aldri lett. Langrennsløpere kan hente seg inn underveis i løp og økter. Det gjenspeiler seg også i treningen.

– Det som blir ekstremt viktig for henne er å sørge for at de harde øktene ikke blir for harde, sier Skinstad, som påpeker at en vanlig fordeling for topputøvere i langrenn er 85-90 prosent rolig/langt og 10-15 prosent hardt/fort.

– Friidrettsløpere trener veldig kontrollert på laktat (melkesyrenivåene, journ. anm). De måler hele tiden og holder kontroll på at den ikke blir for høy. Langrennsløpere er mer vant til tut og kjør, så det krever en helt annen måte å tenke på. Gjert Ingebrigtsen og de gutta er helt ekstrem på å holde kontrollen på dette, mens langrennsløpere er mer vant til å presse seg helt ut – også på terskeløkter. Fordi belastningen er ujevn, mens man kan løpe jevnt fort, med lav laktat. Frida Karlsson er vant til å stikke tunga ut av kjeften og jobbe hardt. Hun må klare å kontrollere det nok. Det er utfordringen – å finne den rette balansen.

Han tror ikke et kortvarig eksperiment nå vil gi klare svar om hun bør fortsette med treningen inn i sesongen. Belastningen er lavere og hun har trolig bra med overskudd. Kroppen vil respondere annerledes nå enn til høsten.

– Jeg applauderer at hun prøver nye ting, misforstå meg rett. Hun har nok mye å gå på med å finne den perfekte treningen, men jeg stusser kanskje litt over timingen etter den sesongen hun har hatt. Da hadde det kanskje vært best å holde seg til det man vet fungerer når man skal tilbake til en normalsituasjon.

Får legehjelp

Selv om det avsluttet fantastisk var nemlig 2019/20-sesongen ikke bare en dans på roser for Karlsson. Tidlig i sesongen fikk hun startnekt på grunn av resultatene på en helsekontroll.

Etter at hun ikke var i balanse næringsmessig tok det måneder før hun fikk stå på startstreken igjen.

– Jeg begynte på bunnen da jeg fikk den beskjeden. Siden jobbet jeg meg opp igjen, knyttet neven og valgte å se på det som noe jeg kunne lære av. En erfaring som kan være veldig viktig for meg i fremtiden, sier hun.

– Det var den korteste sesongen noensinne, kjennes det som. Egentlig har det vært en drittsesong, om man ser på helheten. Samtidig har jeg lært meg mer enn noensinne og mye av det tar jeg med meg til de kommende sesongene. Og jeg fikk tross alt gullkornet mitt der i Holmenkollen. Det føles som en veldig revansj og noe som jeg virkelig tar med meg inn i treningsåret.

Hun forklarer at hun nå jobber nært med landslagslege Magnus Oscarsson, slik at hun ikke skal havne i samme situasjon igjen.

– Han hjelper meg å holde oversikten, slik at jeg hele tiden er på riktig side.