TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2
Kommentar

Krisetider for norsk langrenn

Nå gjelder det å tenke nytt.

Norsk langrenn går en mildt sagt utfordrende tid i møte.

På den ene siden førte koronaviruset til at en rekke arrangementer måtte avlyses. Tapene er til sammen på flere titalls millioner for både langrenn og andre skiidretter. Grunnet manglende aktivitet, har en rekke ansatte i Skiforbundet fått varsel om at de blir helt eller delvis permittert fra mandag av.

Tapene Skiforbundet har lidd så langt nærmer seg 30 millioner kroner. I tillegg er det usikkerhet rundt 20 millioner i inntekter. Derfor har Skiforbundet kuttet 50 millioner kroner fra det opprinnelige budsjettet i 2020, skriver de i en pressemelding fredag.

Nå er også er alt av konkurranser, treningssamlinger og sponsoraktiviteter landslaget hadde planlagt avlyst frem til sommerferien. Grunnet restriksjonene fra myndighetene, følges løperne opp gjennom video og telefon, mens de selv trener alene eller i små grupper. Allerede nå snakkes det om å avlyse høstens planlagte høydeopphold.

Johannes Høsflot Klæbo og de andre langrennsløperne måtte se verdenscupavslutningen bli avlyst.
Johannes Høsflot Klæbo og de andre langrennsløperne måtte se verdenscupavslutningen bli avlyst. Foto: Vidar Ruud

Som at ikke korona var nok, sliter også langrennslandslaget med kronene. Eller, rettere sagt, mangelen på kroner. I utgangspunktet er det få landslag som er like økonomisk robuste og attraktive på sponsormarkedet som langrennslandslaget. At avtalen med hovedsponsor Sparebank 1 avsluttes i vår, kunne imidlertid ikke ha passet dårligere, og en ulykke kommer sjelden alene. Nå kan også regionlagenes hovedsponsor Veidekke fortelle at de avslutter samarbeidet med Skiforbundet denne våren.

Det er krisestemning i norsk langrenn. Hvilke norske firmaer er det som finner det riktig å svi av flere titalls millioner kroner nå, på et tidspunkt der regjeringen deler ut krisepakker, permitteringsvarslene sendes ut i full fart og arbeidsledigheten nærmer seg nivået fra andre verdenskrig?

Langrennsledelsen har riktignok vært forberedt på at enkelte endringer måtte komme. Allerede i vinter varslet de at kommende sesongs landslag kom til å bli mindre enn de har vært de siste årene. Dels på grunn av økonomi, men også fordi både FIS og IOC med reduserte kvoter i både verdenscup og OL tvinger frem en naturlig reduksjon i antall løpere på landslag. Rekrutteringsarbeidet skulle de imidlertid bestå, men hva nå?

Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund.
Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund. Foto: Terje Pedersen

Nå kan Espen Bjervig & co. bli nødt til å finne frem en ekstra stor sparekniv. Sannsynligvis er det først og fremst etablerte toppløpere som vil forsvinne ut av A-laget. Det er nemlig ikke å stikke under stol at det norske landslaget begynner å bli en voksen gjeng, der en rekke av de beste løperne enten allerede har gått, eller er på vei inn mot, sine siste mesterskap. Eirik Brandsdal har allerede varslet at han takker for seg, og Niklas Dyrhaug har signalisert at han er klar til å satse utenfor landslag.

De er neppe de eneste som vil forsvinne fra landslaget. Hva så med rekrutteringslagene, dem som i årene som kommer skal følge etter dagens stjerneløpere? Finnes det penger til å finansiere seks-sju lag også utenfor A-landslaget? Det er mange hensyn langrennsledelsen er nødt til å ta i årene som kommer. Kanskje er det derfor på tide å tenke nytt, for ikke å si langsiktig?

Slik norsk langrenn er organisert i dag, har man A-landslaget på toppen. Deretter følger et rekrutteringslandslag, som i vinter bare har bestått av jenter, og under der igjen finner man de fem regionale rekrutteringslagene. Litt på siden av dette finnes det også et juniorlandslag, samt et paralandslag. Toppen finansierer i stor grad bredden, men sitter samtidig igjen med den største biten av kaka selv. At det bør finnes landslag for både funksjonsfriske og funksjonshemmede finnes det ingen tvil om, selv om førstnevnte med fordel kan reduseres noe i størrelse. Sett bort i fra det, mener jeg dagens landslagsstruktur kan og bør skrotes allerede denne våren.

Rekrutt- og juniorlandslag kan fjernes først som sist. Juniorene får allerede mer enn god nok oppfølging av klubb, krets og skigymnas, og rekruttlandslaget ligner mer på et stigespill enn noe annet. Fjerner man disse to lagene, sitter man igjen med regionale rekrutteringslag, som selvsagt kan og bør samarbeide med ovennevnte juniortilbud for å gi morgendagens helter realistiske mål å strekke seg etter.

Til regionlagene tilhører områdets beste seniorløpere på nivået under landslag, og uten rekruttlag blir disse i så fall styrket. Hvorfor kan ikke landslagsløperne høre til de samme lagene når de er hjemme mellom treningssamlingene?

Her kan kompetanse samles under ett tak, med trenere, smørere, testing og medisinsk apparat, med et tett samarbeid både opp på landslagsnivå og ned på krets- og juniornivå. Antallet samlingsdøgn kan reduseres, og både de beste og de neste kan få bedre oppfølging og matching på hjemmebane enn i dag, samtidig som utgiftene for alvor reduseres.

Aldri har det vært bedre tid til å evaluere og planlegge neste sesong, og sjelden har behovet for å stake ut en ny kurs vært større. Nå gjelder det å bruke denne tiden godt. Nå gjelder det å tenke nytt!

PS! Fredag bekreftet Skiforbundet at de har sendt ut permitteringsvarsel til 96 ansatte. I tillegg opplyste de om et budsjettkutt på 50 millioner kroner. Les mer i vårt livesenter.