BEKYMRET: President i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum.
BEKYMRET: President i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum. Foto: Den norske tannlegeforening // Colourbox

Tannleger må holde åpent, men får ikke tjene penger: – Frykter flere går konkurs

Tannlegeforeningen frykter for fremtiden til flere tannleger dersom de ikke får økonomisk hjelp av regjeringen.

Fredag morgen la regjeringen fram en ordning som skal sikre kompensasjon til bedrifter som har tapte inntekter på grunn av koronakrisen.

Regjeringen foreslår at staten dekker en del av de faste utgiftene for bedriftene, med en sum som anslås å være på 10–20 milliarder kroner i måneden.

Den norske tannlegeforening er bekymret for at det kun er bedrifter som har fått fullstendig yrkesforbud som vil få hjelp, og forteller om en vanskelig situasjon for landets tannleger.

– Vi er pålagt å utsette all normal behandling og kun utføre akutt behandling. Tannleger er definert som en samfunnskritisk rolle, som innebærer at vi må holde åpent for å avlaste resten av helsevesenet. Det har vi stor forståelse for, og vi ønsker å bidra, men samtidig har vi tilnærmet ingen inntekt, sier Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening.

Har tjent 450 kroner på en uke

For en uke siden gjennomførte tannlegeforeningen en undersøkelse blant sine 3400 private medlemmer, hvor 75 prosent av medlemmene responderte. 73 prosent svarte at de hadde mistet opptil 100 prosent av inntektsgrunnlaget sitt, mens 74 prosent hadde permittert en eller flere ansatte.

– Jeg har selv permittert de ansatte jeg kan, men må likevel holde åpent hver dag for å sikre pasientene mine et tilbud om nødvendig tannhelsehjelp. Denne uken har jeg totalt hatt to pasienter og tjent 450 kroner, sier Hansen Steinum.

– Det bekymrer oss at regjeringen snakker så mye om de som har fått yrkesforbud. Tannleger har større løpende utgifter enn mange av dem, ettersom vi må holde åpent, men vi har fortsatt ingen inntekt.

Presidenten synes det er vanskelig å forstå hvordan regjeringens tiltak vil treffe, ettersom det i hennes øyne har kommet få detaljer om hvordan det skal foregå.

– Vi er veldig bekymret for de små tannlegebedriftene, som har tatt store investeringer og derfor har store løpende kostnader de tar helt alene.

Den private tannhelsetjenesten behandler stort sett alle voksne pasienter i Norge, og tannlegeforeningen er nå redde for at det ikke vil være et ordentlig tilbud til befolkningen etter koronakrisen.

– Vi frykter at mange tannleger vil gå konkurs hvis det ikke kommer tiltak også for vår tjeneste.

– Regjeringen forstår ikke alvoret

Administrerende direktør Olaf Thommessen i SMB Norge sier det er bra at Norge får på plass en kontantstøtteordning, men er likevel ikke fornøyd med det regjeringen la frem fredag morgen.

– Igjen ser vi at det ikke foreligger noen troverdige og tilstrekkelige planer for å sørge for at den blir tilgjengelig. Og da vil kua dø mens gresset gror, sier Thommessen.

Direktøren har inntrykk av at regjeringen ikke forstår alvoret for SMB-bedriftene, som altså betyr små og mellomstore bedrifter.

– Vi har prøvd å fortelle dem at tiltakspakke 1 ikke når frem. 50 prosent av våre medlemmer forteller at den ikke treffer. Og cirka 40 prosent frykter snarlig konkurs, sier Thommessen.

– Basert på våre undersøkelser, som vi har spilt inn til regjeringen uten å ha blitt hørt, kan vi stå overfor titalls tusen konkurser i nær fremtid. Dette primært fordi tiltakene ikke når frem.

Foreslår sikringsfond

Direktøren sier regjeringen må iverksette de ekstraordinære krisetiltak som innebærer at hjelpen faktisk kommer frem.

– Slik tiltakspakke 1 beviselig ikke gjør, mener Thommessen, som foreslår et SMB-sikringsfond.

– Man har bevilget 100 milliarder kroner til bankene for å gi de store bedriftene bedre lånerammer. Samtidig har man sørget for delvis gode tiltak mot en del andre sektorer. Men disse når altså ikke frem.

Han viser til at man i 1993 nedsatte banksikringsfondet for å sikre at bankene ikke gikk konkurs, og mener tiden er inne for SMB-sikringsfondet for å håndtere de nye ekstraordinære tiltakene.

– Hvis ikke, gir ikke dette mening. Da blir det symbolpolitikk og et for høyt press på NAV og andre institusjoner som allerede er overbelastet. Mens vi får titusentalls konkurser, ekstrem arbeidsledighet og et enda mer overbelastet system som vil gå utover de aller svakeste i samfunnet, sier Thommessen.

– Må komme raskt

– En tsunami har rullet innover norske bedrifter. Noen har mistet alle inntektene sine over natten og det blir verre, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO under presentasjonen av regjeringens tiltak fredag morgen.

Han understreker at det ikke går an å løse krisen med lån, men at det må i kontanter på bordet.

– Pengene fra staten er helt nødvendige. Skaper vi trygghet for at bedriftene kan klare seg gjennom dette, vil også bank, leverandører og utleiere lettere kunne stille opp, sa Almlid.

Administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel håper den nye krisepakken fra regjeringen raskt skal gi penger i kassa for å dekke faste utgifter for bedriftene.

– Vi har tatt til orde for en enkel løsning, fordi pengene må komme raskt: En gjennomførbar løsning i dag, heller enn en perfekt løsning om en måned. Da vil det rett og slett være for sent for mange, sier Kaltenborn.

– 4 av 10 av bedriftene våre svarer at de er i ferd med å få akutte likviditetsproblemer. Vi snakker dager og uker, derfor må de første utbetalingene komme i løpet av kort tid.