Fredag presenterer finansminister Jan Tore Sanner regjeringens nye krisetiltak.
Fredag presenterer finansminister Jan Tore Sanner regjeringens nye krisetiltak. Foto: Vidar Ruud

Nye krisetiltak for bedriftene – vil koste mellom 10-20 milliarder i måneden

Fredag presenterer regjeringen krisetiltak som vil dekke faste kostnader til selskaper.

Regjeringen vil opprette en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene.

Under pressekonferansen meddeler finansminister Jan Tore Sanner at man ønsker seg en ordning som dekker faste kostnader på mellom 10-20 milliarder kroner per måned.

– Målet er at ordningen vil være operativ så raskt som mulig, sier Sanner under pressekonferansen.

Sylvi Listhaug (Frp) er bekymret for at bedriftene må vente nok en uke.

– Jeg er bekymret for at bedriftene må vente ennå en uke. Det er viktig at de nå får vite hvor stor andel av utgiftene staten vil ta, sier hun til TV 2.

Listhaug mener regjeringen gir for få svar.

– Regjeringen gir litt for få svar. Bedriftene må få vite hvor ordningen må raskt på plass slik at pengene kan komme ut til bedriftene. Vi må vite hva de mener med fall i inntektene og hvor ligger grensene for å få støtte. Det å vente en uke til, det er sent, fordi det haster å få dette på plass, sier hun.

Enkel ordning

Sanner meddeler under pressekonferansen at ordningen skal være enkel både å benytte og administrere, og utformes slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto.

– Det arbeides sammen med Finans Norge med en løsning der bedriftene søker støtte gjennom en sentral digital portal, fortsetter han.

Behandlingen av søknadene skal i stor grad være automatisert og basert på tilgjengelige registerdata.

– Det vil bidra til at ordningen kan iverksettes raskt og at pengene blir utbetalt så snart som mulig, meddeler Sanner.

1. Ordningen skal være effektiv og virke raskt. Pengene skal bli utbetalt som en kontantstøtte, og komme næringslivet til gode så fort som mulig. Å benytte bankene og tilgjengelige registerdata, i stedet for å sette opp en ny byråkratisk organisasjon, vil bidra til det.

2. Ordningen skal være målrettet. Støtten skal gå til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Kompensasjonsbeløpet skal dekke uunngåelige kostnader, som for eksempel husleie og forsikringer.

3. Ordningen skal være midlertidig. Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget.

4. Ordningen skal favne bredt. De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer norsk næringsliv bredt og treffe næringer som har behov for hjelp og som ikke har evne til å bære sine faste kostnader. Ved å etablere én omfattende ordning som treffer bredt, reduserer vi sannsynligheten for å måtte innføre små spesialordninger rettet mot enkeltbransjer eller tilfeller.

5. Ordningen skal være enkel. Det må være så enkelt som mulig både å benytte og administrere ordningen.

6. Ordningen må være i samsvar med statsstøtteregelverket. Ordningen må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.

7. Ordningen må kunne etterleves og kontrolleres. Den enkelte bedrift må selv søke om støtte, og vil stå ansvarlig for at opplysningene er korrekte og for ikke å misbruke ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen.

Tilbake med mer

Under pressekonferansen opplyses det om at man vil komme tilbake med detaljer om en uke.

– Jeg vil takke NHO, Virke, LO og Finans Norge for godt samarbeid. Dette vil bety mye for de bedriftene som nå kjemper mot sviktende inntekter og kostnader som løper, sa finansminister Sanner.

Næringsminister Iselin Nybø (V) forteller at norsk næringsliv står i sin tøffeste kamp noensinne.

– Fremtiden er veldig usikker. Derfor har vi satt i gang en rekke strakstiltak som skal bidra til å redde bedriftene og arbeidsplassene. Ikke alle bedrifter og virksomheter har blitt fanget opp av de krisepakkene vi har lagt fram, derfor jobber vi med videre tiltak. Kompensasjonsordningen skal være med på å hindre at levedyktige bedrifter må legges ned, sier Nybø.

Finans Norge: – Bankene får ansvar

Finansnæringen skal stå for gjennomføringen av den økonomiske kompensasjonsordningen for bedrifter som er rammet av koronaepidemien.

NHO, Virke og Finans Norge har sammen med regjeringen den siste uken arbeidet med utformingen av en kompensasjonsordning, opplyser Finans Norge.

Regjeringen foreslår at staten dekker en del av de faste utgiftene for koronarammede bedriftene.

Finansnæringen skal gjennomføre den praktiske utbetalingen.

– Heldigvis har vi i Norge på plass en god digital infrastruktur mellom finansnæringen og offentlige registre som gjør det mulig å lage en heldigital, selvbetjent løsning på kort tid, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

– En tsunami

NHO-sjef Ole Erik Almild mener kompensasjonsordningen med akutt kontantstøtte til bedriftene er helt avgjørende å få på plass.

-Jeg vet mange er utålmodige og gjerne skulle hatt ordningen på plass og penger utbetalt allerede i dag. Men nå skal vi jobbe intenst for å avklare alle store og små spørsmål, slik at vi kan få en ordning opp å stå så raskt som overhodet mulig, sier Almlid.

Videre forteller han at omsetnings- og produksjonsvikten i mange bedrifter og bransjer aldri ha vært større og at omsetningen har forsvunnet over natten.

– Det er en tsunami som har rullet inn mot norske bedrifter, sier Almild.

LO ønsker en modell som gir bistand til bedriftene for å betale faste utgifter, slik at de ikke må legge ned og at de som jobber der har en arbeidsplass når dette er over.

– Jeg er glad for at regjeringen i dag legger frem rammer rundt en ordning som svarer på dette, og som kan være et godt utgangspunkt for videre behandling i Stortinget, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Nå er det viktig at regjeringen utformer regelverket, slik at useriøse bedrifter ikke utnytter en ordning som er ment for bedrifter som virkelig trenger det. Det vi ikke trenger er en ordning som gir useriøse bedrifter et sugerør ned i statskassen, fortsetter Gabrielsen.