Vidar (44) reddet tre mennesker fra brannen på Scandinavian Star

Natt til 7. april 1990 skjedde det som ikke skal skje. Det brøt ut en brann på passasjerfergen Scandinavian Star, som var på vei fra Oslo til Frederikshavn.

Brannen var påsatt, og 159 mennesker mistet livet. Av disse var 136 nordmenn. Det er det største uoppklarte massedrapet i norsk historie.

Denne ulykken endret livet til Vidar Skillingsås (44) og Anki Hansen (47) for alltid.

Se hele intervjuet øverst i saken!

NRK har laget en dokumentarserie om den tragiske hendelsen som skjedde for 30 år siden.

– Pakket hele skapet i bagen

Vidar Skillingsås var 14 år da han for første gang skulle reise til utlandet uten foreldre. Han husker godt hvor mye han gledet seg.

– Jeg skulle pakke selv, og jeg pakket faktisk hele skapet i bagen, forteller Skillingsås til God morgen Norge.

Han skulle, sammen med friidrettsklubben, til en treningssamling i Danmark. Allerede fra innsjekk reagerte Skillingsås på at det var noe galt.

– Det var store forsinkelser, og det var en improvisert landgang i form av et stillas for å komme oss om bord i Scandinavian Star, forteller han.

Det var flere norske ungdommer fra rundt om i landet som skulle på samme samling som friidrettsklubben til Skillingsås. Deriblant 14 år gamle Lene Hansen.

– Lene var en veldig glad og morsom jente. Hun var familiens solstråle, sier storesøsteren til Lene, Anki Hansen (47), til God morgen Norge.

Fikk ikke sove

Da det var på tide å legge seg 6. april 1990, fikk ikke Vidar Skillingsås og kompisen Frode sove. Det var dårlig ventilasjon i lugaren, og guttene bestemte seg får å gå ut på dekk for å få seg litt frisk luft.

– Da vi gikk tverrgangen over fra lugaren vår, så møtte vi to andre fra friidrettsforeningen som vi pratet med. Da vi sto der, så vi at det kom røyk fra dekket under, forteller 44-åringen.

Guttene løp da for å varsle i resepsjonen. Men det stoppet ikke der for Skillingsås. Den da 14 år gamle gutten valgte å også løpe til lugaren sin, der to andre venner lå og sov, for å vekke dem, samt treneren.

– Da jeg kom til korridoren der lugarene vår lå, så hadde røyken allerede spredd seg dit, forteller Skillingsås og fortsetter:

– Jeg fikk et bilde i hodet av de sikkerhetsfolderne som er på fly, som viser at det skal være frisk luft nede ved gulvet. Så da la jeg meg ned på alle fire og fikk varslet de jeg bodde på lugar med og treneren min.

Våknet av et hyl

Morgenen 7. april 1990 er en morgen Anki Hansen aldri kommer til å glemme.

– Det er nesten litt vanskelig å snakke om, sier Hansen.

Hun og familien hadde pakket, og var klare til å dra på påskefjellet når de våknet lørdag morgen.

– Jeg vet ikke om vi hadde våknet eller om vi våknet av et sinnssykt hyl fra første etasje, forteller 47-åringen.

Faren til en venn av lillesøsteren Lene ringte og fortalte at det brant på Scandinavian Star. Da hylte moren et hyl Anki Hansen verken har hørt før eller siden.

– Etter det så husker jeg ikke så veldig mye egentlig. Da var det kaotisk resten av dagen, om ikke resten av uken, forteller Hansen.

Lene Hansen var én av de 159 som mistet livet sitt den natten.

Uoppklart

30 år etter ulykken er det fortsatt uoppklart hvem det var som startet brannen om bord på passasjerskipet. Dette sliter Skillingsås med å godta.

– Jeg klarer egentlig aldri å slå meg til ro med at man ikke har oppklart det, sier 44-åringen.

Han forklarer at dette er fordi han mener saker av så stor størrelse burde bli oppklart.

– Jeg synes det er vanskelig å akseptere at samfunnet bare godtar at man ikke klarer å oppklare det. At man konkluderte for raskt i 1990 at det var en pyroman som var om bord som fikk skylden, fordi han hadde vært en brannstifter tidligere, fortsetter han.

Lever med sorgen

Hansen pleier å sammenligne tapet av lillesøsteren som å miste en arm.

– Du mister en del av deg, og det går aldri helt over, forteller Hansen.

Hun har lært seg å leve med sorgen, men hendelsen har preget henne hele livet. Hansen forteller at hun alltid er litt i beredskap, og at hun passer godt på familien sin.

– Jeg gir beskjeder til foreldrene mine som jeg kanskje ikke ville gjort ellers, slik at alle kan slappe av. Vi har blitt litt sånn, forklarer Hansen.

47-åringen oppfordrer alle som har gått igjennom en traumatisk opplevelse om å takke ja til all den hjelpen man blir tilbudt.

Inn i Forsvaret

Som voksen har Skillingsås lenge hatt en jobb innen Forsvaret. Erfaringen han gjorde seg på Scandinavian Star har han tatt med seg videre i livet.

– Det at jeg klarte å holde hodet kaldt i en kritisk og stressende situasjon, og foreta en del riktige valg. Det tenkte jeg over da jeg da skulle reise ut til Afghanistan for eksempel, forklarer 44-åringen.

Skillingsås forteller at det har gått fint med han etter ulykken for 30 år siden.

– Jeg er veldig opptatt av å fortelle det til folk, for man har ofte en formening om at folk som har opplevd en katastrofe blir traumatisert, sier Skillingsås.

For hans del var det viktig å finne ut hva som gjorde at han overlevde, hva han gjorde riktig og å se fremover.