Mening

«Det føles som om man burde være mer redd for naboen enn for korona»

«Det føles som om man burde være mer redd for naboen enn for korona»

Jeg nøys på butikken i går. Aldri har jeg vært så redd for å bli banka opp.

Plutselig har jeg begynt å forstå hvordan Stasi-Tyskland dyrket frem angiveriet.

Jeg skulle bare kjøpe dopapir. Bare dét er jo nok til å bli uglesett om dagen. Når jeg i tillegg nøys – midt i Kiwi-køen – trodde jeg min siste time hadde kommet.

Blikkene jeg fikk oste av hat. Og hadde folk turt å komme nærmere meg enn to meter, hadde jeg nok fått knust kneskålene. Sånn føltes det ihvertfall.

Det er ikke pistoler som dreper, det er mennesker som dreper, er det noe som heter. Og akkurat nå føles det som om man burde være mer redd for naboen enn for korona.

For det er veldig mye vi ikke skal ta sjansen på å gjøre om dagen. Det finnes en skam for det meste. Det er hytteskam, IKEA-skam, hamstreskam, festeskam, klemmeskam, offentlig transportskam, treningsskam, turskam, uteskam og gruppeskam. Egentlig bør du føle skam for alt annet enn å være inne i ditt eget hus.

En kollega fortalte at hun såvidt turte å kjøpe nesespray på apoteket. Hun følte seg som en kriminell som våget å gå ut i offentligheten med tett nese.

Og Gud hjelpe deg om du prøver å ta en joggetur for å få en pause fra hjemmekontoret. Da snakker vi skam langt forbi det både Noora og William noen gang har opplevd.

Kommentarfeltene som vanligvis er fylt med muslimhat har nå blitt fylt med koronahat. Og ikke mot viruset. Men mot dem som gjør den minste feil i forsøket på å drepe det. Saken om fyren som fikk 20.000 kroner i bot for å dra på fest mens han var koronasmittet fikk kommentarfeltet til å flyte over av et enormt hat. Var det hensynsløst og idiotisk å gå på fest? Definitivt! Kvalifiserte det til å bli likvidert bak en låve? Neppe.

Ei jeg kjenner har en onkel som bor i en hyttekommune i Hardanger. Han skal bruke påsken på å gå fra hytte til hytte i fjellet. For å sjekke at ingen er på hyttene sine! Om han oppdager noen, vil han sende dynamittkongen Lothepus til å rydde opp.

Allerede for et par uker siden var det en mann som vurderte å melde TV 2 til Pressens Faglige Utvalg etter å ha blitt fremstilt som en hytteturist som ikke ville dra hjem fra fjellet. Han hadde fått så mye hatmeldinger etterpå at han omtalte det hele som et «helvete».

Jeg snakket med politiet og kommunen i Oslo i dag. Begge forteller om en strøm av koronavarsler. Vanlige folk som ringer for å varsle om andre vanlige folk. En ba politiet sjekke to personer som gikk på Karl Johan og virket syke. En annen ringte om en restauranteier han mente akkurat hadde vært i Skottland, men som likevel var ute blant folk. En tredje om at det satt noen folk på en uterestaurant. Andre har varslet om noen som trener i en park. Om at folk lufter hundene sine samtidig. At de står for tett inntil hverandre på butikken. At tre jenter spiller fotball.

Tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang, skrev onsdag at «Det er bare en ting som sprer seg fortere enn korona. Det er hat».

Selvsagt skal vi kunne si ifra om vi ser noen som bryter lover og regler. Fagdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet, Frode Forland, sier at det er mulig å si ifra til hverandre på en skikkelig måte. Det går an å være vennlig å spørre om å holde litt avstand, sier han. Med trykk på «vennlig».

La oss prøve å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Dette er vanskelige tider for alle, og det er både lett og lov å gjøre feil. De fleste gjør så godt de kan.

Vi er mange som er stolte over å kalle oss en dugnadsnasjon, også i disse koronatider. Det er ingen grunn til å bli en angivernasjon isteden.

For suksessen til Stasi var ikke organisasjonen i seg selv. Suksessen var at de fikk vanlige folk til å angi hverandre.

Lik på Facebook