Bronze medal winner team Norway celebrate on the podium after the women's final handball match between France and Russia at the 2016 Summer Olympics in Rio de Janeiro, Brazil, Saturday, Aug. 20, 2016. (AP Photo/Matthias Schrader)
Bronze medal winner team Norway celebrate on the podium after the women's final handball match between France and Russia at the 2016 Summer Olympics in Rio de Janeiro, Brazil, Saturday, Aug. 20, 2016. (AP Photo/Matthias Schrader) Foto: Matthias Schrader
Kommentar

Norge våknet omsider. Nå må IOC lytte

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor OL ikke er utsatt.

Canada, Tyskland og Australia sa det først. De vil ikke sende OL-utøvere til neste sommer-OL om ikke de planlagte lekene i Tokyo utsettes med minst ett år.

Jeg håpet at Norges Idrettsforbund skulle komme tidligere på banen med en like klar utmelding. Slik ble det ikke. Først i dag fulgte Berit Kjøll og kulturminister Abid Raja etter.

Gro Hammerseng-Edin.
Gro Hammerseng-Edin. Foto: Vidar Ruud

Kjøll meddelte på en pressekonferanse i ettermiddag at hennes klare råd til idrettstyret er at Norge ikke skal sende sine utøvere til Tokyo i 2020. Rådet må godkjennes av idrettsstyret.

Omsider våknet man i Norge, spørsmålet nå er når IOC reagerer og lytter til utøvere fra hele verden?

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor IOC ikke velger å melde at OL ikke blir gjennomført som planlagt. I stedet har de gitt seg selv en fireukers frist for å komme med en beslutning. Samtidig dør det tusenvis av mennesker hver eneste dag og idretten er parkert.

Selv IOC blir snart nødt til å se verden slik den er. Stadig flere utøvere melder at 2020 ikke er året for olympiske drømmer. Nå må IOC også forstå at det er direkte uforsvarlig helsemessig og totalt urettferdig sportslig sett.

Den olympiske flamme omtales av IOC som lyset i enden av den mørke tunnelen vi går igjennom, men sannheten er at denne flammen i øyeblikket er en trussel i seg selv. Til tross for den pågående viruspandemien, valgte titusenvis å ta turen til Sendai sentrum nordøst i Japan for å se OL-fakkelen i helgen. De lekte bokstavelig talt med ilden.

Nå må IOC forstå at det er direkte uforsvarlig helsemessig og totalt urettferdig sportslig sett
Gro Hammerseng-Edin.

Jeg vet hvor mye et OL betyr for trenere, utøvere og støtteapparat – et forbund og for en nasjon. Jeg har både opplevd å forspille sjansen til å få delta i Athen i 2004 og tatt gull med håndballjentene fire år senere. Det var lenge å vente på ny sjanse etter nedturen i VM i 2003 da OL-billetten røk. Stipend forsvant og rammebetingelsene ble endret. Drømmer ble knust.

Nå står OL-drømmen til omkring 11 000 idrettsfolk fra 206 nasjoner på spill. Drømmer vil måtte vike for noen, men det betyr ikke at drømmer nødvendigvis dør. For enkelte vil det kanskje ende med at de ikke får satt det punktum de ønsker seg? Noen vil aldri få sjansen igjen. Andre vil sette seg nye mål, forestille seg framtiden på ny. Det er noe av det idrettsfolk er skikkelig gode til.

Eksperter spår i ny vurdering at en eventuell utsettelse vil koste Japan mellom 67 og 70 milliarder kroner, et svimlende beløp som øker forståelsen for at beslutninger dras ut. Men et vedtak om utsettelse må komme raskt.

Hvorfor er det av betydning?

Akkurat nå er det ikke frykten for knuste drømmer som er bekymringen. Nå handler det om å redde liv
Gro Hammerseng-Edin.

Fordi det handler om utøvernes helse og om folkehelse. Det rimer ikke når myndighetene oppfordrer folk til å ta alle mulige smittehensyn samtidig som utøvere skal jobbe på spreng for å opprettholde toppformen mot en forestående OL-kvalik og et kommende mesterskap allerede i sommer.Den olympiske komiteen i Australia (AOC) har bedt sine utøvere om å prioritere sin egen helse, og dra hjem til sine familier, skriver de i en pressemelding.

Det klinger godt i mine ører. Signaleffekten er viktig! Toppledere må nå ta ansvar og sette alle typer OL-forberedelser på pause. Det gjør man kun ved å si at Tokyo 2020 ikke skjer.

I mange land er det ulovlig å trene utendørs. Dette vil sannsynligvis gjelde langt flere framover. Antidopingarbeidet ligger også nede. Covid-19 har satt dopingkampen på felgen. Kort sagt; det er lettere enn noensinne å slippe unna med juks. Det må også med i IOC sitt regnestykke. Dermed har de en uløselig ligning foran seg, til det er det for mange ukjente.

Akkurat nå er det ikke frykten for knuste drømmer som er bekymringen. Nå handler det om å redde liv. Nå består drømmene i stedet av å få lov til å klemme hverandre igjen. Nå håper vi at vi en dag skal komme ut på den andre siden og kunne leke fritt med en ball på løkka eller ta seg en joggetur langs elva uten å bli uglesett. Så langt unna føles et OL fire måneder og én dag før det som forhåpentligvis aldri blir noen åpningsseremoni i Tokyo.