Mening

OSLO 20131031.TV2 presenterte torsdag samtlige OL-eksperter under en pressekonferanse i Nydalen. Mads Kaggestad skal kommentere bob, skeleton og aking.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
OSLO 20131031. TV2 presenterte torsdag samtlige OL-eksperter under en pressekonferanse i Nydalen. Mads Kaggestad skal kommentere bob, skeleton og aking. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge

– Behovet for tiltak er akutt. Det er lettere enn på lenge å dope seg

– Covid-19 har satt dopingkampen på felgen, og fra idrettens ståsted er behovet for tiltak akutt, skriver Mads Kaggestad.

Med en verden i krise, blir idretten blant det mindre viktige. Stadig flere ber derfor om at OL utsettes. Argumentet er at det er uansvarlig å arrangere et internasjonalt massearrangement i en tid preget av pandemi. Helse, rettferdig konkurranse og signaleffekten er viktige argumenter. Men også dopingkampen er (heldigvis) et ofte nevnt argument for en utsettelse.

Covid-19 har satt dopingkampen på felgen og fra idrettens ståsted er behovet for tiltak akutt.

Portforbud og strenge restriksjoner gjør at idrettsarrangement avlyses og at tilhørende testing uteblir. Utenfor-konkurransetesting gjennomføres i liten grad, i tillegg til at utøvere kan nekte å la seg teste.

Den manglende testingen fører til store hull i utøvernes blodpass, og at muskeloppbyggende preparater med kort halveringstid kan brukes med liten risiko for å teste positivt. Dopingarbeidet hadde allerede store utfordringer før koronakrisen. Med tiltakene som verden nå opplever uten organisert idrett, og (sannsynligvis) ingen utenfor-konkurransetesting, er det nærmest umulig å drive antidopingarbeid.

Med uttalt nulltoleranse mot doping har idretten og IOC dermed et problem som bør prioriteres. IOC sine festtaler handler ofte om kampen for ren idrett, og at omfattende test- arbeid gjør kommende OL til tidenes reneste. Dagens situasjon gjør en eventuell ny slik lovnad fullstendig meningsløs. Fakta er at vi akkurat nå har et tilnærmet ikke- fungerende antidopingarbeid som gjør det lettere enn på lenge å dope seg.

For å gjøre det hele ekstra trist hjelper det lite å utsette OL. Uansett utsettelse, eller ikke, vil utøvere som bruker muskeloppbyggende preparater ha en fordel av at dopingarbeidet er parkert. Effekten av doping har langtidseffekt, så om fordelen ikke utnyttes i år vil den være mulig å nyte godt av i 2021, og videre.

Dessuten er prestasjonsfremmende preparater en særlig fordel i en tid med ekstreme smitteverntiltak som gjør at utøvere over hele verden opplever restriksjoner i det daglige treningsarbeidet. Reduserte treningsdoser kan til en viss grad kompenseres med bruk av doping, og dermed gjøre avstanden mellom rene og dopede utøvere større. Kampen for ren idrett er derfor allerede satt tilbake uavhengig av OL i Tokyo.

I en svært krevende tid må idretten langt ned på prioriteringslisten. Hva kan IOC gjøre for å sette problemet på agendaen, og hjelpe antidopingarbeidet i gang igjen?

En rekke land har forpliktet seg gjennom internasjonale samarbeidsavtaler, blant annet gjennom UNESCO, for å prioritere dopingkampen.

IOC bør kontakte antidopingmyndigheter og tilby en hjelpende hånd, i et forsøk på å bidra til en koordinering mellom nasjonale politimyndigheter og testpersonell. Målet må være å sikre nødvendig utenfor-konkurransetesting av prioriterte utøvere gjennom ekstraordinære tiltak, i en ekstraordinær tid.

IOC har makt, nettverk og midler til å sette problemet på agendaen i tiden med unntakstilstand.

Det er verdt innsatsen, fordi idrettens troverdighet risikerer nok en alvorlig knekk. IOC og idretten kan stå passivt å peke på situasjonen som en unnskyldning, eller de kan kjempe for et minimum av testing som forhåpentligvis styrker troverdighet til kommende idrettsprestasjoner.

IOC må videre bidra med økonomiske midler fordi koronakrisen krever tiltak som fordyrer dopingtestingen. Sammen med rådgivning, nettverksbygging, og koordinering må IOC åpne sin stinne lommebok, slik at testpersonell gis nødvendig beskyttelsesutstyr til å gjennomføre testing.

Krisen er en test på handlingsevne, og en mulighet til et bedret fundament for fremtiden. Koronakrisen styrker inntrykket av et relativt hjelpeløst og nedprioritert antidopingarbeidet uten autoritet og pondus. Epidemien er derfor en mulighet til å styrke fremtidig innsats gjennom et sterkere Wada (verdens antidopingbyrå), uavhengighet fra idretten og med tette bånd til nasjonale- og internasjonale politimyndigheter.

Det er på tide å brette opp ermene for de rene utøverne, i en tid da det er nærmest fritt frem å bruke prestasjonsfremmende midler. Det haster, og krisen er mulighetens tid for IOC til å rette opp troverdigheten når problemet er åpenbart akutt, og samtidig starte en prosess for å bygge fremtidens innsats for rene utøvere.

Lik på Facebook