TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
191227  Stina Nilsson of Sweden during a press event ahead of Tour de Ski on December 27, 2019 in Lenzerheide.
Photo: Mathias Bergeld / BILDBYRÅN / Cop 200
Mening

Svenskesjokket

TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad setter ord på hva langrennssporten mister og hva skiskytingen får når Stina Nilsson bytter idrett.

Stina Nilsson. 5 OL-medaljer, 7 VM-medaljer og 23 individuelle verdenscupseire. Tidligere trukket frem som arvtageren til både Charlotte Kalla og Marit Bjørgen, og den som har stått i front for en ny generasjon svenske toppløpere. Det er ingen hvem som helst svensk langrenn ser ta børsa på ryggen og svinge inn mot standplass i det deres egne løpere forsvinner ut på en ny runde i skiløypa.

Stina Nilsson er født i 1993 og på vei inn i det som på kanskje er hennes beste år som idrettsutøver. Ankerkvinnen som regelrett knuste Therese Johaug på oppløpet på stafetten i Seefeld, som gjør at Sverige er regjerende verdensmester i både stafett og sprintstafett i det vi beveger oss inn i en periode med tre mesterskap på rappen.

Nei, denne er det vel ikke mange andre enn Stina Nilsson selv som så komme. Det er selvsagt ikke noe annet å gjøre enn å ønske lykke til. Lykke til med et prosjekt som kommer til å bli veldig spennende å følge! Kan hun lykkes like godt med børse på ryggen?

Den svenske stjerna er ikke den første som tar steget fra langrenn til skiskyting, og gjør hun som enkelte andre kan andre del av karrieren bli like god som den første. Den mest naturlige å sammenlikne med er kanskje Denise Herrmann, den fem år eldre tyskeren som for noen år siden gikk samme vei som Nilsson nå gjør.

Denne sesongen har Herrmann for alvor stabilisert seg i verdenstoppen, og til slutt endte hun ikke langt bak Dorothea Wierer og Tiril Eckhoff i verdenscupen sammenlagt. Når Herrmann har en god dag i sporet og treffer blinkene på standplass er det ingen som slår henne. Det viste hun blant annet i Nove Mesto, der hun foran tomme tribuner tok en fullstendig overlegen seier.

Denise Herrmann har imidlertid «bare» én OL-medalje i langrenn, i stafett, og har verken VM-gull eller verdenscupseire. Det er med andre ord en betydelig bedre langrennsløper som nå skøyter seg over til en annen idrett. Derfor er det også langt mer overraskende at Nilsson nå skifter beite, og ikke minst enda mer spennende.

Kanskje er det derfor bedre å sammenlikne henne med Grete Ingeborg Nykkelmo, som i sin tid tok VM-gull i både langrenn og skiskyting, eller svenskenes egne Magdalena Forsberg. På 90-tallet gikk hun fra langrenn til skiskyting og ble fullstendig dominerende, med seks sammenlagtseiere i verdenscupen på rad og en rekke mesterskapsmedaljer. Der har du noe å strekke deg etter, Stina!

Og hva med Sveriges sjanser i langrenn? Svenskene kommer faktisk til å klare seg veldig bra, og det sier mye om laget Nilsson har bidratt til å bygge opp. Per dags dato har de flere damer som går like fort som eller fortere enn Nilsson i både sprint og distanse, med løpere som Frida Karlsson, Ebba Andersson, Linn Svahn og Jonna Sundling i spissen.

Dette kan Nilsson være stolt av, og sånn sett kunne denne overraskelsen vært langt dårligere timet. Vi må nesten bare ønske lykke til, og samtidig krysse fingrene for at Eckhoff, Olsbu og Tandrevold klarer å sette et forsterket svensk lag på plass også neste år!