Da Stig ble Rebecca følte hun seg sviktet av NAV: – De vet ikke hvor de skal plassere meg

Legene til Rebecca Schøyen mener at hun burde bli uføretrygdet, både på grunn fysiske og psykiske problemer. NAV har sagt at vilkårene ikke er oppfylt.

TV 2 har tidligere fortalt historien om Rebecca Schøyen, som til stadighet mottar drapstrusler og sjikane på grunn av kjønnsskiftet fra mann til kvinne.

Nå opplever rogalendingen, og hennes sexolog Esben Esther Pirelli Benestad, at 35-åringen nok en gang blir behandlet dårlig. Denne gangen av NAV.

– NAV har gjort en j**la dårlig jobb. De har ikke sett den totale påkjenningen Rebecca sliter med. De anerkjenner ikke traumatiseringen hun har vært gjennom, sier Benestad.

SEXOLOG: Esben Esther Pirelli Benestad er lege, spesialist i klinisk sexologi og professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
SEXOLOG: Esben Esther Pirelli Benestad er lege, spesialist i klinisk sexologi og professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix

Schøyen har oppehevet Benestads taushetsplikt, slik at TV 2 kan skrive denne saken.

– Hadde jeg blitt uføretrygdet, kunne jeg fått fred og ro til å ta vare på helsa mi. Jeg tror at kjønnsidentiteten min har gjort at de ikke vet hvor de skal plassere meg i et system. Det har vært vanskelig for meg, forklarer Schøyen.

Hun kom inn i NAV-systemet i 2015, og har siden 2016 mistet troen på at hun kan fungere i arbeidslivet. I oktober 2018 ansatte hun advokater før første gang, i håp om å bli uføretrygdet.

Hør Schøyen fortelle om situasjonen hennes i videoen øverst i saken.

Ber om forståelse

Kjendislegen Esben Esther Pirelli Benestad har kjempet Schøyens sak samtidig som hen selv har gått gjennom forskjellige kreftbehandlinger.

Benestad har diagnostisert henne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og begrunner dette med tidligere møter pasienten har hatt med både helsevesen, venner og fremmede.

Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til.

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer.

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse, men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Det antas at rundt én prosent av befolkningen til enhver tid lider av posttraumatisk stressforstyrrelse. Blant soldater som har vært i krig, og blant katastrofeofre, er hyppigheten høyere (rundt 10 prosent) og etter voldtekt er den i overkant av 30 prosent. Omlag en av tre med posttraumatisk stresslidelse utvikler langvarige plager.

Kilde: Helse Norge og NHI.

Da TV 2 skrev om Schøyen i 2019, hadde hun flyttet fra Bryne til Kristiansand. Hun håpet denne flyttingen skulle markere et nytt og mer positivt kapittel i livet hennes, fordi kjønnsskifte av forskjellige årsaker var lettere å gjennomføre på Sørlandet.

Det viste seg at Schøyen hadde en mørk tid foran seg. Med kjønnsskiftet dukket det opp drapstrusler fra fremmede personer. Hun viste oss flere eksempler på dette, deriblant meldingen under:

«Må virkelig si du er noe av det mest motbydelige jeg noen gang har sett. Du er, og kommer alltid til å være, mann. Håper du blir banket opp og brent levende. Plutselig er jeg på døren din, you never know».

På grunn av den store psykiske påkjenningen Schøyen har gjennomgått i prosessen fra Stig til Rebecca, mener Benestad at hun burde bli uføretrygdet.

– Det som har skjedd med Rebecca, er at hun har følt seg som en kvinne, men ikke fått anerkjennelse for det. Hun har ikke blitt sett, og når man ikke får forståelse for noe så viktig, så skaper det traumatiske opplevelser. Det som man i utgangspunktet burde se på som menneskelig variasjon, har blitt sykeliggjort. Det er et problem i seg selv, og gjelder hele kulturen i Norge, ikke bare i NAV.

Oppfyller ikke kravene

Schøyen takker for støtten fra Benestad, og sier det hadde vært enda vanskeligere å komme seg gjennom denne tiden uten et støttende legeteam.

Hun har fått beskjed om at hun ikke oppfyller kravene til å bli uføretrygdet, selv om både leger og advokater mener hun gjør det.

Advokatene til Schøyen viser til at folketrygdens paragraf 12-6, som omhandler sykdom og skade som kan føre til uføretrygd.

Det heter at man må ha varig sykdom for at sykdommen skal gi rett til uføretrygd. Denne medisinske lidelsen skal også være hovedårsaken til at personen ikke kan jobbe.

Micaela Hetland og Preben Kløvfjell, i advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell, er to av advokatene som har jobbet med saken i både 2018 og 2020. Hetland mener klienten har loven på sin side.

– Vår vurdering etter å ha gjennomgått sakens dokumenter og etter samtale med Rebecca, er at vilkårene for uføretrygd er oppfylt i hennes tilfelle. Hun har gjennomført ulike former for behandling, vært til utredning, samt deltatt i arbeidsrettede tiltak - slik loven krever. I tillegg har hun medisinsk dokumentasjon fra behandlere som konkluderer med at hun er varig ute av stand til å arbeide.

REAGERER: Micaela Hetland har jobbet med saken til Schøyen i lang tid.
REAGERER: Micaela Hetland har jobbet med saken til Schøyen i lang tid. Foto: Tveter og Kløvfjell

Hetland bekrefter at Schøyens møte med NAV har vært utfordrende.

– Ut ifra det vår klient har gitt uttrykk for, preges saken av at hun ikke har blitt hørt og forstått i møte med NAV.

Mulig feildiagnose

Benestad og Schøyen forklarer at 30-åringen også har en sykdom som heter «Scheuermanns», som skaper en vekstforstyrrelse i ryggvirvlene.

– Det er mange som har denne diagnosen og som ikke plages av den, men Rebecca er veldig plaget. Hun har nesten pukkelrygg og et fremoverbøyd hode som henger rundt 20 centimeter foran kroppen. Det gir store plager.

Schøyen har dokumentasjon som beviser et omfattende behandlingsløp for ryggtilstanden, men til tross for forskjellige behandlingsmetoder, mener legeteamet til 30-åringen at smertene er økende.

En annen diagnose både Schøyen og Benestad reagerer på, er at en lege har beskrevet henne som lettere psykisk utviklingshemmet.

RYGGPROBLEMER: Det er som oftest ryggvirvlene i brystregionen som påvirkes av Scheuermanns, slik at man blir krumrygget.
RYGGPROBLEMER: Det er som oftest ryggvirvlene i brystregionen som påvirkes av Scheuermanns, slik at man blir krumrygget. Foto: Privat

Schøyen er diagnostisert med «uspesifiserte symptomer uten tegn til og tilknytning til kognitive funksjoner og bevissthet», som kan forklares som en type lettere psykisk utviklingshemming med et evnenivå som er hakket under normalen. Det står også at hun har generelle lærevansker.

– Jeg har lest rapportene, og jeg vil si mye handler om Asbergers syndrom. Jeg liker å kalle det Asbergers talent. Dette er et talent som har blitt sykeliggjort, og ikke sett på som noe fantastisk. Det er et syndrom som gir personer problemer i sosiale sammenhenger, men det kan gi personer mange andre egenskaper.

Det er Benestads fagkyndige vurdering, basert på både fysiske smerter og psykiske traumer, at Schøyen burde bli uføretrygdet i ung alder.

Schøyen er lettet over legens vurdering.

– Det er ikke mulig for meg å jobbe. Jeg har prøvd mange yrker, men jeg får det ikke til. Jeg har så store helseplager, både med tanke på ryggsykdommen og at jeg har kognitive vansker. Jeg fungerer ikke som normalt, og da fungerer jeg ikke i et vanlig arbeidsliv.

Saken behandles

Siden midten av april har TV 2 gjentatte ganger vært i kontakt med NAV for å høre deres side av saken.

Samtlige talspersoner har sagt at de ikke kan prioritere enkeltsaker på grunn av den pågående korona-situasjonen.

I midten av mai fikk vi svar av NAV-leder i Kristiansand, Heidy Døsvik.

– Vi forstår at Rebecca synes det har tatt lang tid å søke uføretrygd. Fra vårt ståsted har det ikke noe med kjønnsidentitet å gjøre. I denne saken har det tatt tid å få tilstrekkelig dokumentasjon.

KLER SEG UT: Schøyen har alltid kjoler og skjørt.
KLER SEG UT: Schøyen har alltid kjoler og skjørt. Foto: Privat

Døsvik forteller at en veileder hjalp Schøyen med å søke uføretrygd 14. mai. På bakgrunn av dokumentasjon og innstillingen, skal søknaden behandles av NAV Arbeid og Ytelser som fatter vedtak i alle uføresaker.

– Vi mener at hun kvalifiserer til å være varig utenfor arbeidslivet, selv om hun ikke har fått konstatert PTSD. Vi har ikke bestridt eller diskutert diagnose, og har sendt en innstilling på varig nedsatt arbeidsevne.

– Leit å høre

NAV-lederen sier at legeerklæringen er den viktigste informasjonen om personens medisinske tilstand, og at dette vektlegges i prosessen.

– Det er imidlertid ikke brukerens medisinske tilstand NAV skal vurdere, men om personen har restarbeidsevne. Det tar ofte noe tid å prøve ut eventuell restarbeidsevne og/eller medisinsk utredning/behandling.

Døsvik sier ansatte i NAV møter mennesker som representerer mangfoldet i samfunnet. Hvorvidt kjønnsidentitet eller andre personlige forhold blir et tema i disse møtene, er hvis bruker selv tar det opp.

– At Rebecca Schøyen opplever å ikke bli møtt på en god måte på grunn av sin kjønnsidentitet, er leit å høre. Det har aldri vært vår hensikt. Vi har heller ikke vært kjent med hennes opplevelser rundt dette, før TV 2 tok kontakt.

Schøyen mener at NAV har vært langt mer behjelpelige etter at TV 2 ble involvert i saken.

– Jeg har en veldig god følelse på at noe skjer nå, men jeg må ha det skriftlig før jeg tror at noe er på plass.

FORNØYD: Schøyen er takknemlig for at NAV nå ønsker å gi henne uføretrygd.
FORNØYD: Schøyen er takknemlig for at NAV nå ønsker å gi henne uføretrygd. Foto: Privat

Økning i PTSD

Statistikksjef i NAV, Ulf Andersen, kan for øvrig informere om at det har vært en kraftig økning i PTSD-diagnoser som gir uføretrygdhet.

– De siste tallene vi har for diagnoser knyttet til uføretrygd er til og med 2015. I perioden 2008 til 2015 ser vi her en kraftig vekst med denne diagnosen.

Selv om den vedlagte grafen ikke er ny av året, har NAV tall fra 2020 som viser en vekst i antall og andel personer med PTSD blant mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP).

AAP har vært omtalt som «en slags mellomstasjon mellom sykepenger/ledighetstrygd og uførepensjon», fordi om lag 40 prosent av nye uføretrygdede har mottatt AAP i forkant.

En potensiell årsak til den kraftige økningen kan være innføringen av et nytt kriteriesett for traumediagnoser som ble innført i helsetjenesten i 2014. Da ble flere identifisert og klassifisert med PTSD.

ØKNING: Diagnosen PTSD har gjort at mange blir uføretrygdede.
ØKNING: Diagnosen PTSD har gjort at mange blir uføretrygdede. Foto: Foto: NAV