PSYKISK HELSE: Ingebjørg Blindheim i Psyktærlig merker økt pågang når koronapandemien fører til redusert behandlingstilbud. Det gjør også Mental Helse.
PSYKISK HELSE: Ingebjørg Blindheim i Psyktærlig merker økt pågang når koronapandemien fører til redusert behandlingstilbud. Det gjør også Mental Helse. Foto: Robert Reinlund

Mange sliter under krisen: – Frykter flere selvmord

Koronakrisen gjør det vanskeligere å få psykiatrisk hjelp, og Mental Helse frykter konsekvensene. Flere personer har nå gått sammen om en Snapchat-gruppe for å hjelpe de som sliter.

Koronapandemien rammer også psykisk syke. Psykiatriske avdelinger stenger eller reduserer tilbudet, og innleggelser og behandlinger blir avlyst.

Samtidig fører omfattende koronatiltak til at alle blir mer isolerte, noe som kan forverre tilstanden til mange som har psykiske problemer.

Koronakø rammer sårbare

De som sliter merker også at det er vanskeligere å nå gjennom til et allerede sterkt presset helsevesen.

Det til tross for at flere psykologer og psykiatere, som av smittevernhensyn må kansellere konsultasjoner, nå tilbyr veiledning på nett og via telefon.

Erik Rønneberg Hauge, som er fagsjef og overlege ved divisjon for psykisk helsevern på Haukeland universitetssjukehus, sier planlagte innleggelser kan bli utsatt eller endret til poliklinisk kontakt på telefon eller Skype der det er forsvarlig. Noen ganger er det pasienten selv som ønsker utsettelse eller alternativ behandling for å unngå risiko for smitte.

Samtidig øker henvendelsene fra frivillige. Sju personer som selv har erfaring fra psykiatrien, hvorav en er psykiatrisk sykepleier, driver Psyktærlig på Instagram med 3700 følgere og Snapchat med nærmere 18 000 brukere.

– Man slutter ikke å være syk selv om det kommer en større sykdom. Folk får ikke den hjelpen de trenger. Avdelinger og psykologer legger ned midlertidig, og gruppetimer blir avlyst på ubestemt tid. Folk blir avvist, innleggelser avlyst, sier en av de frivillige hjelperne, Ingebjørg Blindheim til TV 2.

Kritisk for 15-åring

Denne uken oppdaget Blindheims kollega, Marta Engevik Fjæreide, en ung person med reell selvmordsfare. Ungdommen kontaktet Psyktærlig og skrev at hun skadet seg selv. Mens Fjæreide holdt kontakten med tenåringen, ba hun Blindheim varsle politi og ambulanse.

– En som kontaktet oss sa hun hadde tatt en overdose i suicidal hensikt. En av dem i Psyktærlig snakket med henne og forsøkte å få informasjon, mens jeg forsøkte å skaffe hjelp. Men det var veldig vanskelig å nå gjennom til politi og ambulanse, og det kunne gått mye raskere, forklarer Blindheim.

Ungdommen fikk hjelp av fagpersoner og takket sine frivillige hjelpere.

Blindheim forstår at koronaviruset krever ekstremt mye av nødetater og helsevesen og ber behandlere være ekstra på vakt for psykisk syke.

– Jeg er redd og tror vi mister flere i selvmord fordi hjelpen ikke er tilgjengelig. Når korona forhåpentligvis roer seg, vil det være sprengt i psykiatrien siden folk blir verre når de ikke får skikkelig hjelp, sier 22-åringen.

Blindheim ber psykologer og psykiatere uansett ha tilbud til alle sine pasienter. Hun foreslår at de som ikke har karantene og må konsultere på telefon eller chat kan tilby alternativ som å gå en tur på trygg avstand.

For isolasjon er et faresignal for alle som går alene med vanskelige tanker. Derfor råder hun følgerne sine å chatte med venner mens de gjør hverdagslige ting.

Mental Helse: – Folk blir desperate

Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse, slår fast at koronapandemien får store konsekvenser for vår psykiske helse, og lister opp noen eksempler på hvem situasjonen får konsekvenser for:

  • For psykiatriske pasienter som blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten og sendt hjem til en kommune som ikke er forberedt og uten alternativ behandling.
  • For mennesker med psykiske utfordringer som nå ikke får sosialisere seg med andre mennesker. Alle lavterskeltilbud er stengt.
  • For 950.000 aleneboende, når cafeer, restauranter, sosiale tilbud er stengt.
  • For hundretusenvis som har mistet jobben sin eller er permittert. Arbeidsledighetstallene har skutt i været, antall permitterte er mangedoblet. Usikkerhet og frykt for fremtiden preger mange.
  • For barn og unge som ikke får gå på skolen og møte venner.

– Kan dette føre til flere selvmord? I verste fall ja. En fersk studie i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet viser at karantene og isolering har alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen. I tillegg medfører det for mange et større symptomtrykk, som i verste fall kan resultere i at flere tar sitt eget liv, sier Bergersen.

Hun er klar på at dette er en problemstilling som må adresseres av helsemyndighetene.

– For eksempel viser oversikten fra Hjelpetelefonen 116 123 og chat-tilbudet vårt at flere snakker om frustrasjon rundt karantene. Man går hverandre på nervene, og det er tilfeller av drikking og krangling. Sorg og sinne rundt at all hjelp og tilbud for folk som sliter er avlyst eller satt på vent, samt ensomhet, gjør folk desperate etter hvert.