181122 Gro Hammerseng-Edin, TV 2 pundit, after the Møbelringen Cup match between Norway and Hungary on November 22, 2018 in Fornebu.
Photo: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN / kod JE / 160364
181122 Gro Hammerseng-Edin, TV 2 pundit, after the Møbelringen Cup match between Norway and Hungary on November 22, 2018 in Fornebu. Photo: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN / kod JE / 160364 Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN
Kommentar

Viruset truer folkehelsa

Det er nok å frykte i øyeblikket. Vi er klar over alvoret.

I det aller største bildet handler det om overlevelse for de verst rammede. En felles kamp mot en pandemi pågår på samme tid som hver og en av oss forsøker å få hverdagen til å fungere. Regnestykket med hjemmekontor, hjemmeundervisning, gjennomføring av forebyggende smittetiltak/karantener i kombinasjon med å sørge for tilstrekkelig frisk luft og fysisk aktivitet går for de færreste opp.

Jeg har vært en av de som har hevdet at idrett er viktig, men uviktig i et større perspektiv. I øyeblikket er jeg i ferd med å innse at jeg har tatt feil. Jeg opplever at vi står ovenfor en enda en trussel vi ikke kan tillate oss å undervurdere, en som lusker litt bak Covid-19: Stillesitting.

Kombinert med en økt grad av isolering er manglende fysisk aktivitet noe som kan føre til langt verre konsekvenser enn folk flest er klar over. Vi må ikke glemme vår egen form i flukten fra og jakten på viruset.

Å være fysisk aktiv gir en rekke helsefordeler. Lavt nivå av fysisk aktivitet er en stor risikofaktor for dårlig helse og død uansett årsak. Det er ikke ny informasjon for folk flest. Det som derimot _er_ nytt for oss er situasjonen vi står i med full stopp i organisert idrettsaktivitet i landet vårt. Treningssentrene er stengt. Barna er hjemme fra skole og barnehage. Vi oppfordres til å følge de anbefalte tiltakene for at folk holder seg mest inne uten kontakt med andre. Barna skal helst ikke leke med andre enn søsken, hvis de har noen. Det er åpnet opp for at barna til nød kan leke med én lekekamerat utendørs, med minimalt med kontakt seg imellom. Det er dog å foretrekke at de ikke leker med noen utenom nærmeste familie. Du risikerer å bli uglesett og uthengt om benytter deg av det lille mulighetsrommet som eksisterer for barna.

Hva betyr dette for oss? Hva kan vi forvente oss som følge av dette? Jeg tror ikke vi aner omfanget av risikoen vi utsetter oss for ved å la dette vedvare over tid verken på kort eller lang sikt. Det er godt dokumentert at noe av det aller viktigste for oss er sosiale relasjoner, det er spesielt viktig for barn. Ensomhet er ikke bra for oss, det er direkte helseskadelig.

Tall fra Helsedirektoratet fra 2018, viser at bare én av tre oppfyller anbefalingene om minst 30 minutter daglig med aktivitet med minimum moderat intensitet. Det var før man stengte banene, lukket dørene i hallene, låste treningssentrene og satte all idrett i landet vårt på pause på ubestemt tid. Vanligvis er samfunnet tilrettelagt for at vi skal kunne ta vare på helsa vår gjennom å sikre en daglig dose aktivitet, men selv da er dørstokkmila vanskelig å komme over for mange. Nå er det ikke lenger en dørstokk. Det er en svær låvedør.

Så hva nå? Idrett, fysisk aktivitet og lek - organisert og uorganisert - er faktisk livsviktig. Vi bør vurdere flere tiltak for å sikre at så mange som mulig, aller helst alle, beveger seg. At barna får i lekse at de skal ut og bevege seg eller for eksempel danse er veldig bra. Hvor mange voksne som følger opp dette og sikrer gjennomføring kan ingen av oss svare på. Hva med oss voksne? Vi har verken lekser eller lek.

Bildet er ikke helsvart. For mange er trening en del av hverdagen på lik linje med tannpuss. Mange nordmenn er ute på gåtur eller joggetur, alene eller med god avstand til en turkamerat, mens idrettsutøvere rundt omkring holder seg i gang så godt de kan innenfor regelverket. Noen få har investert i treningsutstyr hjemme og har godt med tumleplass, de aller ivrigste har til og med et treningsrom i kjelleren eller garasjen.Men de fleste har ikke dette tilbudet. Det er store sosiale forskjeller i landet og et klasseskille finnes. De som har aller minst uroer seg naturlig nok mest over framtida. Hva skjer med disse menneskene hvis de ikke har noe nettverk som fanger dem opp og sørger for at de både får sosial nødvendig kontakt og hjelp til å mobilisere til en daglig dose fysisk aktivitet? Manglende kunnskap om hvordan de selv kan ta viktige små grep i forhold til sin egen mentale tilstand er i mange tilfeller en av barrierene de står ovenfor.

Alle hjernens funksjoner styrkes når vi er i bevegelse. Den beste formen for stressmestring er aktivitet. Samtidig som det er nødvendig at vi følger alle retningslinjer myndighetene gir oss, må også de med behov få hjelp og kunnskap til å gjennomføre lavterskelmosjon.Kongen har talt til oss. Statsministeren og helseministeren likkens. Vi har lært av å vaske hender på nytt, holde avstand og hoste i armhulen. Budskapet om å ta vare oss selv og hverandre må også gjentas nå. Ved å ta noen runder i trappen, gå en tur i et tempo som får pulsen opp i løpet av dagen ruster vi oss selv til å stå igjennom denne krisen på en så god måte som mulig. Vi trenger en folkebevegelse hvor alle får litt drahjelp til fysisk aktivitet.Vi kan ikke sitte oss til døde. Stuer, balkonger og alle kvadratmetere som ikke som ikke bidrar til spredning av smitte må tas i bruk. Kommunene kan for eksempel ta ansvar for å sende ut informasjon og tips om hjemmetrening til de som ikke har etablerte rutiner fra før av. Vi trenger en 2.0-versjon versjon av NRK-klassikeren «Trim for eldre». Til folk i alle aldre.

Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at så mange som mulig kommer helskinnet gjennom dette. Også de som ikke rammes av Covid-19 om dette blir langvarig.