Mening

«Frykten for det som er i vente er merkbar»

zi8V38bhvYY
zi8V38bhvYY Foto: Rod Lamkey
WASHINGTON DC, USA (TV 2): Vi skal huske tilbake på denne tiden, og har forhåpentlig lært oss at vi skal si at vi er glad i hverandre, skriver TV 2s USA-korrespondent Fredrik Græsvik.

En og annen sirene bryter stillheten. Fortsatt brenner hus, og hjerter stanser. Matleveranser sykles gjennom nesten tomme gater. Politimannen som pleier å stå på hjørnet rett nedenfor meg, roper da han ser at jeg rigger opp kamerautstyret på balkongen min: «Hva er siste nytt?»

Jeg gir ham en rask oppdatering mens jeg venter på at det blir min tur i en tettpakket nyhetssending proppet av dårlig nytt, men også ett og annet lyspunkt. Jeg tenner kameralampene og justerer mikrofonnivået mens jeg via øreproppen hører Maria Mena synge «Mitt lille land» fra sin balkong på den andre siden av Atlanterhavet.

Klumpen i halsen vokser da jeg hører applausen for helsearbeiderne. For alle de som står på for at flest mulige av oss skal komme gjennom også dette.

Valgkamp

Noen kvartaler unna står to grånende menn og småkjekler vennskapelig om hvem av dem som har de beste løsningene og er i stand til å slå Donald Trump til høsten.

«Nå må alle få rett på gratis behandling for korona,» sier Joe Biden. Han som leder kampen om å bli demokratenes presidentkandidat til høsten.

Mens dødstallene stiger, minner Bernie Sanders om at han ønsker at alle skal ha rett til behandling for alle sykdommer, hele tiden. Biden står minst to meter unna og minner sin meddebattant om at det er et slikt helsesystem Italia har, og «se på Italia nå». Alltid to meter fra hverandre. To meter unna alle.

Advokatkontoret på den andre siden av gaten – du har kanskje lagt merke til bygget bak meg når jeg direkte-rapporterer fra TV 2s kombinerte kontor og korrespondentleilighet – er tomt og mørklagt. Folk jobber hjemmefra. Skoler er stengt og barn må passes.

Jeg vet at dere har det slik i Norge også.

Krisehåndtering

Økonomien går ned og litt opp igjen. Men mest ned. Presidenten sa først at demokratene og media blåste koronaviruset i været for å ødelegge for amerikansk næringsliv og presidenten selv. Nå har han tatt alvoret inn over seg og forteller at vi må være forberedt på økonomisk nedgang. Og at det vil vare. Men Amerika skal reise seg igjen, slik Amerika alltid gjør.

Søndag sa Donald Trump at krisen var under kontroll. Mandag innrømmet han at den er helt ute av kontroll og at mange vil dø. Ja, mange kommer til å dø. Tirsdag hevdet Trump at han var en av de aller første som forstod at dette var en pandemi. Trump er fortsatt Trump.

Barene og restaurantene i nabolaget mitt, ja i hele byen, er stengt. Slik de også er stengt i New York, Chicago, Boston og LA. Ikke flere enn ti mennesker på samme sted, er retningslinjene nå. Stor arbeidsledighet truer USA. Presidenten og kongressen jobber hardt sammen for å legge frem de riktige krisepakkene. Dette er ingen tid for uvennskap.

Selskapet Amazon trenger 100 000 nye medarbeidere nå som alle handler via nett. Det er lyspunkter. I delstaten Washington har femti friske personer sagt seg villige til å teste en vaksine. Det kan være risikabelt, men det kan også være redningen.

I koronaens tid

I Franklin-parken et par kvartaler unna, på hjørnet av 13. gate og K street, ligger de hjemløse fortsatt på sine benker og venter på neste matutleveringen. Noen av dem burde vært til behandling ved en institusjon, andre hadde trengt en jobb.

Amerikanerne er glad i sport. De elsker å se basketball, baseball, football og hockey. Alt har stoppet opp. I en tid da akkurat slikt kunne vært til trøst og hjelp. På nyhetene melder de at San Francisco er stengt ned og folk tvinges til å holde seg hjemme. Et tilsvarende pålegg er ventet i millionbyen New York. Det er dramatisk. Målet er å redde liv.

I Ohio er nominasjonsvalget avlyst. Illinois, Arizona og Florida gjennomfører med strenge restriksjoner. Demokrati i koronaens tid er krevende. Nasjonalgarden mobiliseres for å styrke sikkerheten og bidra til at samfunnets aller viktigste oppgaver blir ivaretatt.

Reiseforbud

Denne uken skulle jeg reist hjem til Norge på ferie. Jeg skulle sett en datter jeg ikke har møtt på et halvt år, og truffet en kjæreste jeg savner. Vi skulle gått på konsert og feiret bursdagen min. Det er bare noen få dager siden alle planene var på plass. Jeg sparer opp klemmer.

Som dere hjemme i Norge, forbereder vi oss på at det blir verre. Vi holder avstand og venter på at viruset skal komme og forsvinne. Nåde være med oss alle. Frykten for det som er i vente er merkbar. Frykt for sykdom og arbeidsledighet. Følelsen av en varslet undergang. Folk kjøper våpen og ammunisjon.

Men det går over. Vi vet at de aller, aller fleste av oss klarer dette. Vi skal vinne kampen mot dette drittviruset. Og da skal vi fylle gatene, parkene, restauranter og barer. Vi skal gå på konsert, kino og fotballkamp. Vi skal tilbake på jobb og på hytta, og vi skal stå som sild i tønne og klemme hverandre.

Det blir skikkelig fint. Og vi skal huske tilbake på denne tiden, og har forhåpentlig lært oss at vi skal si at vi er glad i hverandre, at vi elsker livet og alt som gjør det så godt å leve. Vi skal fylle våre hjem med ferske matvarer og dopapir. Det går kanskje noen måneder, men det blir så bra.

Lik på Facebook