Kommentar

181122 Gro Hammerseng-Edin, TV 2 pundit, after the Møbelringen Cup match between Norway and Hungary on November 22, 2018 in Fornebu.Photo: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN / kod JE / 160364
181122 Gro Hammerseng-Edin, TV 2 pundit, after the Møbelringen Cup match between Norway and Hungary on November 22, 2018 in Fornebu. Photo: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN / kod JE / 160364 Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN

Vi bærer alle samme drakt

Vi mangler fortsatt noen sentrale spillere, skriver Gro Hammerseng-Edin.

Hverdagen er snudd på hodet - for alle. Ingen av oss forblir uberørte, ingen av oss aner hva som venter. Også idretten blir hardt rammet og nettopp usikkerheten er noe av det som skaper aller mest frustrasjon i øyeblikket.

Det er så enorme forskjeller i måten ulike land møter denne verdensomspennende krisen på, men fakta er at det ikke spiller noen rolle hvilket lag du spiller på, hvor god du er eller hvilken liga du spiller i. Messi er like utsatt som en juniorspiller i en norsk breddefotballklubb, Covid-19 deler ikke ut ikke fripass til noen, selv ikke til verdensstjerner. Derfor er drakta vi bør tre over hodet nå den som symboliserer samhold.

I stuene våre rundt omkring har de aller fleste av oss litt ekstra tid til rådighet og vi kan velge å bruke den på å bygge lagånd. Vi kommer til å ha bruk for en felles innstilling hvor laget (og ikke den enkelte) er den sentrale enheten. Det betyr ikke at du og jeg ikke er viktige som individer. Den enorme kraften i å jobbe målrettet sammen er langt mer effektiv enn alternativene, og den er ifølge helsemyndighetene helt nødvendig for å være i stand til å nå målet vårt om å begrense spredningen av smitte. Min erfaring er at følelsen av å være en del av et sterkt fellesskap vil bidra til å ruste oss mentalt for en periode hvor vi er avskjermet fra fysisk kontakt med mange mennesker vi vanligvis henter mye energi og inspirasjon fra. Ingen bør oppleve å stå i dette alene. Vi er sammen om det - vi er ett eneste stort lag, og ved å dra i samme retning vil vi kunne oppleve å gjøre en enorm positiv forskjell. Resultatet vi jakter er i denne sammenhengen langt viktigere enn vi er vant til av 2-0 eller 31-28 ved full tid.

Noe av det jeg ble drilla på i årevis som idrettsutøver var å trene på å bruke energien min i så stor grad som mulig på de tingene jeg kunne gjøre noe med. Det er definitivt en krevende øvelse og jeg ble aldri utlært. Men det ligger i ryggmargen på et vis, det hjelper meg å ha et bevisst forhold til fokuset mitt i en tid som dette. Jeg forstår godt at det kan høres ut som noe som bare funker innen idretten. Det kan vel ikke være mulig å gjennomføre nå når vi blir pepret med informasjon fra høyre og venstre om hvor farlig en pandemi er? I en tid hvor vi får hyppige oppdateringer på hvor mange som dør av viruset - og vi blir i tillegg gjort oppmerksom på at det er mange som ikke tar situasjonen på alvor? Det er ikke mulig å stenge alt dette ute, og det er heller ikke det jeg tror på. Virkeligheten vi står i er som den er. Ved å forholde oss til det - og godta at det medfølger uro og usikkerhet på et nivå de fleste av oss ikke har vært utsatt for tidligere - kan vi like fullt være i stand til å ta et bevisst valg til hva vi har lyst til å bidra med?

Å stille seg selv det spørsmålet kan være en fin inngang hver morgen; hva kan jeg bidra med for å sikre at laget mitt får et godt utgangspunkt for å lykkes i dag? Det er en god følelse å kjenne på at man bidrar for fellesskapets beste. Det er en konkret oppgave som styrer tankene dine mot noe du rent faktisk kan gjøre noe med. Det har hjulpet meg til å håndtere alvorlige skader i løpet av karrieren min. Skader som jeg ikke kunne vite med sikkerhet at jeg ville klare å bli kvitt og i situasjoner hvor legene ikke kunne si noe om hvor lenge skadeavbrekket ville vare. Jeg vet like godt som alle andre at en skade ikke skaper frykt for liv og helse slik vi opplever nå. I mine øyne er det mulig å dra nytte av denne erfaringen selv om trusselbildet er langt mer alvorlig.

Kongen oppfordret oss i går til å ha tillit til hverandre og til å ha tillit til myndighetene. Norge er kjent som et tillitssamfunn, sa han i sin hilsen til folket. Vi ble oppfordret til å følge myndighetenes råd. Erna Solberg har i flere dager påpekt det samme. De er samstemte. Det blir oppfordret til at alle må ta del i dugnaden. Vi vet at det er noe mange nordmenn er gode til. Vi vet også at det er noen som trenger å få litt hjelp til å innse at deres innsats også er sårt tiltrengt. Jeg opplever kombinasjonen av tydelig lederskap, sterke synlige stemmer som går foran og leder an retningen er veien å gå. Samlende krefter, heiarop og evne til å ville være gode lagspillere er det vi må dyrke. Håper at nomineringen til årets ildsjel på Idrettsgallaen blir vanskelig i år, fordi vi trenger kandidater på hvert eneste hjemmekontor.

Marit Bjørgen er ikke folkehelt kun fordi hun var verdenes beste i skisporet. Hun hadde en egenskap som står høyt i kurs hos mange nordmenn, nemlig evnen til å være en fantastisk lagkamerat. Hun bidro til samhold, hadde overskudd til å være en som tok vare på folk rundt seg og evnet å være et forbilde – også for oss uten ski på beina. I øyeblikket er det helsepersonell, renholdere samt regjeringen vår som går i front, de er heltene som vi andre bør spille gode. For å få til det er det helt nødvendig at vi bestemmer oss for å gjøre dette helhjertet med samhold som limet i dette arbeidet.

For alle som ikke på spilt på lag kan det anbefales på det sterkeste. Tilhørighet, stolthet, større grad av trygghet under press er bare noen de mange positive følgene av å investere i å bygge en sterk lagånd. Norge er et lag jeg har representert med stolthet mange ganger tidligere, men bildene av mennesker som henter fram det lille ekstra i sosiale medeier, i nyhetsbildet, i lokalsamfunn rundt omkring i det langstrakte landet vårt akkurat nå fyller meg med en tro på at jeg ikke har vært i nærheten av å se det fulle potensialet vi har. Sammen er vi sterke, sa Kongen til folket i går. Han har rett. La oss starte med å vise hva vi kan få til hvis vi drar i samme retning de neste ukene. Kjefting, klaging, ensidig fokus på alt som burde ha vært gjort annerledes har sjelden vært en suksessoppskrift for å oppnå ønskede resultater. Konstruktiv kritikk kan være viktig i prosessen, det takler folk flest fint. Løsninger foran krangling.

Det er vanskelig å se på at det fremdeles spilles fotball i enkelte land. Få grep blir tatt, og vissheten om at alvoret i situasjonen ennå ikke har nådd alle er skremmende. Samtidig øker det min takknemlighet over å bo i et land hvor idretten på lik linje med de meste annet i samfunnet blir inkludert i felleskapet med ett felles mål. Håpet og troen på at vi klarer å stå gjennom det som venter oss er nødvendig for å kunne finne fram overskudd til å gjøre den nødvendige jobben. Og den er ikke så stor for de fleste av oss. Det handler om å være mye i ro hjemme og følge retningslinjene som gjelder.

Det bittelille laget mitt her hjemme forsøker i skrivende stund å løse hverdagen med hjemmeskole samtidig som 1-åringen er hjemme fra barnehagen i kombinasjon med at jeg skriver blogg. Heldigvis er kona mi bedre på å løse en del tekniske ting enn meg, jeg går lett i lås når jeg ikke forstår hvor jeg skal finne informasjonen om dagens lekser. Ikke minst blir jeg utålmodig og varm i skallen når jeg ikke finner videoen av læreren som skulle ligge tilgjengelig for elevene. Jeg puster dypt inn og ut gjentatte ganger og minner meg selv om at det er bra vi er sammen om å løse dette. Samtidig som jeg gjør så godt jeg kan her hjemme i et forsøk på å finne gode rutiner i vår nye hverdag er det betryggende og gledelig å observere at nyhetene presenterer at det er enighet om krisepakke for næringslivet. Det jobbes hardt på alle fronter. Drakta er på. Den forblir på så lenge det er behov for det. Det er enormt mye som er uavklart fortsatt. Idretten er fortsatt viktig, det vil den alltid være. Nå handler det ikke om hvilket lag som ender på toppen av tabellen. Nå finnes det kun ett lag. Og det er det eneste laget som det bør være aktuelt å melde overgang til. Lagets eneste fokus er å bekjempe spredning.

Vi mangler fortsatt noen sentrale spillere.

Lik på Facebook