Bruker 200 millioner på å gjøre Oslo granulatfri

Hovedstaden skal fase ut miljøfarlig gummigranulat. Byrådet ønsker samtidig en endring i tippemiddel-tildelingen.

Som Norges største eier av kunstgressbaner tar Oslo kommune nå et krafttak for fotballen blir enda mer miljøvennlig.

– I Oslo kommune har vi bestemt oss for at fra og med nå, så skal vi ikke bruke gummigranulat på nye og rehabiliterte kunstgressbaner, sier idrettsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Oslo kommune til TV 2.

Med sine 91 kunstgressbaner fylt med løst plastholdig fyllmateriale, har kommuneledelsen regnet på hvor mye ekstrakostnader det vil bli å kvitte seg med miljøfarlig gummigranulat og erstatte det med mer miljøvennlig innfyll: Nesten 200 millioner kroner.

Rina Mariann Hansen.
Rina Mariann Hansen. Foto: Heiko Junge

– For de banene vi skal bygge i år har vi estimert en merkostnad på to millioner kroner per bane. Ganger vi det antall baner med det, så får du svaret på hvor dyrt det blir – 100 baner ganger to, sier Hansen.

Prisen er en tilleggskostnad for baner som enten blir bygget eller skal renoveres.

Tre milliarder kroner for norsk fotball

Etter sommeren er det forventet at EU vil forby gummigranulat på kunstgressbaner. Derfor er det naturlig å tro flere må ta samme grep som Oslo kommune.

I Norge er det i dag registrert nesten 1800 kunstgressbaner, der 90 prosent har innfyll av gummigranulat. Bruker man Oslo kommunes beregning, vil prisen på å gjøre disse mer miljøvennlig bli svimlende tre milliarder kroner.

– Så mye doruller og vafler finnes ikke i Fotball-Norge, så her må staten inn og bidra, sa fotballpresident Terje Svendsen da TV 2 Sporten snakket med ham i mars.

Etter korona-utbruddet har imidlertid Svendsen nyansert seg noe.

Fotballpresident Terje Svendsen.
Fotballpresident Terje Svendsen. Foto: Terje Pedersen

– Vi er nødt til å få normalisert klubbhverdagen og inntektsbildet til norsk fotball før vi i det hele tatt tenker hvordan vi løser den utfordringen.

– Hvem skal ta regningen når den tid kommer?

– Vi har fått positive signaler til at det offentlige må bidra når man må skifte ut kunstgress. Så dette er en sak vi må komme tilbake til når vi har kommet oss over kneiken denne pandemien er.

Få fullgode alternativer

En av fotballens største utfordringer med et forbud, vil være at det i dag ikke finnes et godt nok alternativ til gummigranulat. De opphuggete bildekkene har nemlig en effekt på en kunstgressbane som er nær naturgress.

Dessuten tåler gummien det norske klimaet godt. Men gummigranulat har også en bakside; mikroplast, definert som plastpartikler mindre enn fem millimeter, er et økende miljøproblem. Det kan bidra til spredning av miljøgifter til havet og naturen, og plasten kan fraktes oppover i næringskjeden.

Gummigranulat fra kunstgressbaner som kommer på avveie i naturen, er derav en kilde til spredning av mikroplast.

TV 2 har tidligere belyst at det er vanskelig å finne gode nok alternativ til gummigranulat. På Lillehammer prøvde man ut en ekstrakt av sukkerrør, noe som ble slaktet av spillerne. På Raufoss har man i flere år forsøkt med kork. Det ble imidlertid for dyrt, og dessuten frøs korken da det ble kaldt.

Vil endre Tippemiddel-tildelingen

Oslo kommune tar gjerne på seg jobben som prøvekanin, men ønsker støtte fra staten.

– Hvis det er slik at staten vil sette i verk effektive tiltak for å hindre spredning av gummigranulat – og hvis de ønsker å bidra til å utvikle ifyllsmaterialer som ikke bare er «litt morsomme» - men som faktisk bevarer spillegenskapene på en fotballbane, så må de være villige til å stille opp med pengene, sier Hansen.

Oslo kommune har derfor spilt inn til den statlige idrettsmeldingen at man må se på reglene for tildeling av Tippemidler. Der mener kommunen at staten må se bort fra den gjeldende ti-årsregelen for å få spillemidler i forbindelse med nyetablering og renovering av en kunstgressbane.

– Hvis EU velger å innføre et forbud mot granulat, så vil dette fases inn over en gitt periode. Derfor kan det forekomme at baner man bygger i 2020 og 2021 er laget på en måte som verken er lovlig og tillatt om noen få år. Derfor mener vi man må se på tippemiddel-regelverket og ordninger for å kunne teste ut andre innfyll enn gummigranulat, sier idrettsbyråd Rina Mariann Hansen.

– Jeg opplever at vi skal komme i gang med et ganske stort arbeid nå fra Oslos side, men det kan ikke være slik at det er Oslo som er hele Norges gummigranulat-labratiorium, sier idrettsbyråd Rina Mariann Hansen.

– Hypotetisk forbud

Miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ønsker ikke umiddelbart å komme med lovnader til verken fotballen eller Oslo kommune. Han ønsker heller å avvente å se om det faktisk kommer et europeisk forbud mot gummigranulat.

Sveinung Rotevatn.
Sveinung Rotevatn. Foto: Vidar Ruud

– For det første så vet vi ikke om det kommer et forbud fra EU. Dette er en diskusjon, så hvem som skal ta en regning frem i tid synes jeg det litt for tidlig å diskutere. Jeg tror teknologiutviklingen vil hjelpe oss et godt stykke på vei, så tror jeg vi får avvente diskusjonen i EU før vi begynner å diskutere i Norge.

– Må norsk fotball innse at de må gå ned på banekvalitet en periode da miljøgevinsten er større?

– Det er ganske prematurt å diskutere et hypotetisk forbud. Det blir diskutert, men er ikke vedtatt. Hva slags konsekvenser det blir for Norge etter en overgangsperiode – det får vi komme tilbake til, sier Rotevatn til TV 2.