BEKYMRING: Virusspredning skaper usikkerhet i befolkningen. Den er sunn inntil et visst punkt, mener ekspertene. Dette er et illustrasjonsbilde fra legevakta i Sandvika som viser at en person blir testet for koronavirus.
BEKYMRING: Virusspredning skaper usikkerhet i befolkningen. Den er sunn inntil et visst punkt, mener ekspertene. Dette er et illustrasjonsbilde fra legevakta i Sandvika som viser at en person blir testet for koronavirus. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

– Den som ikke er bekymret nå, bør gå i terapi

Ekspertene synes ikke det er rart at mange opplever usikkerhet og bekymring knyttet til koronaviruset, men ett sted går grensen, mener de.

For hver dag rapporteres det om nye smittetilfeller i Norge. Samtidig avlyses store arrangementer. Fly settes på bakken. Sykehus og skoler påvirkes.

Koronaviruset er toppsak i alle medier.

– Nå er det veldig mye usikkerhet og bekymring ute i befolkningen fordi sykdommen rammer på mange ulike måter, sier krisepsykolog Atle Dyregrov og fortsetter:

– Kort sagt er folk redde for mer enn bare sykdommen. Vi ser at flytrafikken stopper, arbeidsplasser trues og det går utover økonomien. Nå trues vi på alle fronter samtidig, og det skaper en høy grad av usikkerhet. Jeg tror ikke at noen av oss er upåvirket av dette.

– Derfor blir vi bekymret

Dyregrov mener at vi mennesker kan leve med mye, men at uvisshet og usikkerhet er svært vanskelig for oss å håndtere.

– Vi er vant til å leve veldig trygt i et ordnet samfunn med lav arbeidsledighet. Situasjonen nå fremstår for mange som veldig usikker og uoversiktelig, sier han.

Psykiater Ingvard Wilhelmsen, best kjent som «hypokonderlegen», har som jobb å behandle pasienter med overdreven angst for sykdom. Nå mener han at det er rart om man ikke er bekymret for korona.

– Dette er en spesiell situasjon som vi aldri har sett før. Det er en kollektiv øvelse i å takle usikkerhet og uro, enten man er en katastrofetenker eller ikke. Den som ikke er bekymret nå, bør gå i terapi, sier Wilhelmsen og fortsetter:

– Angsten vi nå føler på gjør at vi følger råd og iverksetter smittebegrensende tiltak.

Ekspertenes råd

Både Dyregrov og Wilhelmsen er enige om at det er normalt å bekymre seg, men ett sted går grensen, mener de.

– Vi må gjøre det vi kan gjøre noe med, men vi skal ikke ligge våken om natta. Helsemyndighetene er betalt for å katastrofetenke, men det skal ikke vi gjøre. Vi skal følge råd, og når vi har gjort det, så har vi gjort det vi kan, sier Wilhelmsen.

Dyregrov oppfordrer personer som er svært bekymret for koronaviruset til å forsøke å distrahere seg ved å gjøre helt vanlige ting som setter oss på andre tanker.

– Bekymringstanker er som gift i sjelen vår. De er nyttige når de fører til tiltak som reduserer faren for det vi er redde for, men når det er gjort, er bekymringen bare en plage for oss, sier han.

Dyregrov opplever også folk som kjenner på sterk bekymring til ikke å se og lese alt av nyheter.

– Et godt tips er at man ikke bør sitte alene. Å ta kontakt med andre, for eksempel på Facetime, er et godt råd.