Utrykningspolitiet har lenge testet alle de stopper for rus. Nå dropper de dette inntil videre, årsaken er frykt for koronasmitte. Foto: Scanpix.
Utrykningspolitiet har lenge testet alle de stopper for rus. Nå dropper de dette inntil videre, årsaken er frykt for koronasmitte. Foto: Scanpix.

Nå kutter UP i antall promillekontroller

Også her er det frykt for korona-smitte.

Kjøring i rus er en av de viktigste årsakene til dødsulykker i trafikken i Norge, sammen med høy fart og manglende bruk av bilbelte. Tall som er innhentet av Folkehelseinstituttet og UP viser at det gjennomføres omkring 140.000 kjøreturer i rus her i landet – hver dag.

Utrykningspolitiet (UP) har lenge hatt fokus på å stoppe sjåfører som kjører i ruspåvirket tilstand. Blant annet har de lenge konsekvent promilletestet alle bilister de har stanset ute på veiene.

Men nå må de gjøre endringer her. I en twitter-melding avslører UP-sjef Steven Hasseldal dette:

– Vi endrer rutinene våre for ruskontroller som følge av koronasmitten. Fra og med i dag og inntil videre tar vi ikke obligatorisk ruskontroll av alle, skriver Hasseldal, på twitter.

Ikke enkel avgjørelse å ta

I stedet skal UP nå kun gjennomføre ruskontoller ved mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand eller som følge av andre overtredelser.

Tidligere denne måneden endret UP på sine rutiner.

Da innførte de en ordning der bilistene selv måtte ta plasten av selve blåserøret og etter endte prøve ta med seg dette røret.

Nå går de altså lengre, for å beskytte sine ansatte.

Hasseldal forteller til NRK som først skrev om saken, at dette ikke har vært noen enkel at avgjørelse å ta. Og at det kan bety at noen som burde vært stoppet, nå kan slippe unna:

I byene holder de tett – bygdefolket advarer om kontroller

Svært mange kjører bil i påvirket tilstand her til lands. Derfor har UP prioritert å sjekke flest mulig.
Svært mange kjører bil i påvirket tilstand her til lands. Derfor har UP prioritert å sjekke flest mulig. Foto: Scanpix

Grensen er på 0,2

– Det er et dilemma vi har avveid. Men nå har vi altså kommet frem til at vi ikke tester alle. Vi gjør rett og slett en vurdering av hver enkelt fører, og da blir det noen som glipper, særlig ved lavpromille. Men vi mener det er riktig å prioritere smittevern. Vi kommer fortsatt til å stoppe bilister og holde kontroller. Tjenestemennene ute på veien gjør vurderinger og de har et godt blikk, så det er ikke fritt frem. Vi kommer fortsatt til å være ute på veiene og være aktive, sier Hasseldal, til NRK.

I Norge er grensen for alkoholkonsentrasjon i blodet satt til 0,2 promille. Denne grensen gjelder uansett om man ved en klinisk test fremstår som edru, og den er satt så lavt fordi myndighetene vil vise at alkohol og bilkjøring overhodet ikke hører sammen.

Ser du hvor UP befinner seg på dette bildet?

De som blir kontrollert må blåse i plastrøret til høyre på alkomåleren. Foto: Scanpix
De som blir kontrollert må blåse i plastrøret til høyre på alkomåleren. Foto: Scanpix

Ryker mange tusenlapper

For en rekke andre rusmidler er det fastsatt konsentrasjonsgrenser som svarer til den påvirkningen man har ved 0,2 promille alkohol.

Ved siden av inndragning av førerkortet for kortere eller lengre tid, straffes ruspåvirket kjøring med både fengsel og bøter.

Bøtenivået står i forhold til påvirkningsgraden. Allerede på de laveste påvirkningstrinnene ryker det mange tusenlapper – og er promillen over 0,5 – eller tilsvarende for narkotika eller legemidler – skal boten i utgangspunktet tilsvare en og en halv brutto månedslønn.

Mistet førerkortet fredag – ble tatt igjen lørdag

Se video: Slik måler politiet deg ute på veiene