Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad

Korona vil prege lønnsoppgjøret

LO og NHO: – Regjeringens korona-tiltak gjør det lettere å bli enige i tarifforhandlingene

Både Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) hilser regjeringens tiltaksplan mot skadevirkningene av Korona-epidemien velkommen. Begge partene i frontfagsoppgjøret, som legger rammene for årets lønnstillegg i hele arbeidslivet, tror regjeringens tiltak vil gjøre det lettere å komme til enighet i 2020-oppgjøret. Arbeidsgiverne er mest fornøyd:

– Utsatt betaling av formuesskatt og mulighet for fradrag mot tidligere års overskudd for bedrifter som nå går med underskudd vil avhjelpe situasjonen for mage av dem som nå taper penger på korona-situasjonen, sier Stein Lier-Hansen til TV 2.

Økonomiske tap

Han er også fornøyd med at regjeringen på fredag vil redusere arbeidsgivernes lønnsplikt ved permisjon.

Jørn Eggum i Fellesforbundet er også fornøyd med at regjeringen innfører tiltak for å bedre den kortsiktige økonomien i bedriftene. Men han etterlyser en bedre sosial profil.

– Mange arbeidstakere lider også økonomiske tap i denne situasjonen. Det finnes ingen ordninger for eksempel i NAV for folk som blir permittert når bedriftene må redusere aktiviteten som følge av korona-epidemien. Og jeg er spent på hvor mange dager arbeidsgiverne må betale for, sier Eggum.

Flere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har krevd at arbeidsgiverperioden må reduseres fra 15 til to dager, men svaret fra regjeringen kommer først i statsråd på fredag.

Stor usikkerhet

Da Fellesforbundets leder Jørn Eggum og administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen tirsdag utvekslet krav og tilbud i årets hovedoppgjør, kunne ingen av dem vite hvordan den verdensomspennende korona-epidemien vil påvirke norske bedrifters økonomi det nærmeste året. Og det kan bli et problem i de videre forhandlingene. For nettopp bedriftenes fremtidsutsikter er ett av de viktigste kriteriene for hvor store lønnstilleggene blir.

Allerede på torsdag kommer nye beregninger om hva korona-situasjonen vil bety for norske bedrifters inntjening og fremtidsutsikter fra det såkalte tekniske beregningsutvalget. Partene i oppgjøret er enige om at lederen for utvalget, sammen med sjeføkonomene fra både LO og NHO skal holde en samlet redegjørelse for alle deltakerne på begge sider i oppgjøret. Målet er å finne en enighet om den faktiske situasjonen

Jørn Eggum har tidligere sagt at 2020 skal være arbeidstakernes år. Han har antydet lønnstillegg godt opp på tre-tallet.

Stein Lier Hansen mener bedriftene ikke tåler mer enn litt opp på to-tallet.

– Jeg har holdt på med dette siden 2006, men jeg kan ikke huske at et lønnsoppgjør har startet med større usikkerhet enn i år, sier Stein Lier-Hansen.

Motparten Jørn Eggum forsikrer at Fellesforbundet vil fremme ansvarlige krav som bedriftene kan tåle, men har er litt mindre bekymret enn Lier-Hansen.

– Vi har forhandlet under finanskrise, svineinfluensa og oljekrise. Dette er ikke særlig annerledes. Jeg kan si er at alle norske lønnstakere skal ha en reallønnsoppgang når vi er ferdige med dette oppgjøret, sier Eggum.

Prisstigningen i år er beregnet til 1,5 prosent. Det såkalte lønnsoverhenget i industrien, som beskriver effekten av fjorårets tillegg inn i dette året er på 1,2 prosent. Det betyr at arbeidstakerne i industrien i gjennomsnitt må ha mer enn 0,3 prosent lønnsøkning for å få økt kjøpekraft. I fjor økte lønnene med 3,5 prosent, noe som i gjennomsnitt ga en vekst i reallønna etter skatt på 1,5 prosent. Takket være en svak kronekurs, klarte norske eksportbedrifter likevel å beholde sin konkurransekraft i forhold til utlandet.

Fellesforbundet har ambisjoner om reallønnsvekst for alle sine medlemmer, og Forbundet ønsker dessuten å løfte de lavest lønte og kvinner. Siden årets oppgjør er et hovedoppgjør ønsker Fellesforbundet også å gjøre andre endringer i overenskomstene sine, noe som også vil koste penger, blant annet tiltak for etter- og videreutdanning for medlemmene.

For Norsk Industri er hovedpoenget å øke medlemmenes konkurranseevne i forhold til utenlandske konkurrenter. Det betyr at lønningene ikke øker mer enn hos våre utenlandske handelspartnere. Arbeidsgiverne peker også på at veksten i norsk økonomi allerede har flatet ut, og at mange bedrifter har behov for bruke penger på å omstille seg, noe som tilsier lavere rom for lønnsøkninger.