Mening

Folkehelseinstituttet har skuffet det norske folk

De må ikke være redde for å bli upopulære fordi de setter inn strenge tiltak.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Korona-epidemien viser store klasseskiller mellom land som har gjort leksen sin, og de som har sovet i timen.

I Australia iverksettes tiltak mot spredning av korona selv om tiltakene er «abundantly cautious». Det betyr at myndighetene vil være i overkant føre-var, eller «better safe than sorry».

Folkehelseinstituttet i Norge har foreløpig ankommet noe nølende til timen om håndtering av et ukjent virus. Nå kreves bedre lederskap, tydelighet, koordinering og strengere tiltak - hvis de ønsker å være best i klassen.

Australia var forberedt

Verdens helseorganisasjon oppfordrer fremdeles alle land til å iverksette hva de kan av tiltak for å stoppe spredning så mye som mulig.

Som sykepleier med både norsk og australsk autorisasjon, innbygger i Sydney, og snart ferdig med master i folkehelse fra et australsk universitet, har det vært interessant å sammenligne norsk og australsk respons på korona-trusselen.

Lurer du på hvorfor Australia, som er geografisk nærmere både Kina og Sør-Korea, har under halvparten så mange koronasmittede som Norge?

Det er ikke på grunn av at de utfører for få koronatester, de har valgt en langt mer proaktiv tilnærming for å beskytte Australia så godt og så lenge som mulig.

Australia hadde i lang tid før korona-utbruddet utarbeidet klare retningslinjer for hvordan de skulle håndtere alt fra sykdomsepidemier til bio-terror, eller andre årsaker til mangel på medisinsk utstyr.

Ikke redd for å bli upopulær

Da korona-utbruddet startet, skjønte Australia umiddelbart hvor dette kunne bære. De stoppet momentant innreise fra Wuhan, deretter fra hele Kina og hentet australske statsborgere hjem i egne fly og plasserte de i spesialtilpassede karantener, selv om de ikke hadde symptomer.

Dette på tross av nær handel med Kina, over 100.000 betalende kinesiske studenter som ikke kommer inn i landet og solide kutt i den allerede sårbare turismen i Australia.

Dette gjorde Australia fordi de prioriterte å være i forkant med å stoppe eller bremse spredning i så stor grad som overhodet mulig og det var en selvfølge at de igangsette tiltak tidlig. Den australske regjeringen er ikke redd for å bli upopulær ved å sette inn kruttet - de er mer redd for å bli stilt ansvarlig for ikke å gjøre hva de kan for å unngå en pandemi.

Har vært bakpå

I Norge har Folkehelseinstituttet ventet for å se ting an.

Folkehelseinstituttet har skuffet det norske folk og helsevesen med å være kontinuerlig i etterkant med å iverksette tiltak.

Myndighetene sier de «vurderer fortløpende».

En person flyr innenlandsrute i Norge like etter å ha kommet fra smittesenteret i Wuhan. Fly fra Italia fortsetter å lande i dagevis uten karanteneregler, også etter at man vet hvor utbredt smitten er der. Smittetester må rasjoneres fra første dag og helsepersonell som kommer hjem fra Italia er ikke på listen over hvem som bør prioriteres.

Likevel, det som spikret klasseskillet mellom landene, var da Australia nylig rapporterte at de har åpnet enorme «hemmelige» lagre med paller på paller av smittevernutstyr, medisiner og vaksiner.

I Norge har man, også på dette punktet, ventet for å se situasjonen an. Folkehelseinstituttet er glad for at Janusfabrikkene kan produsere ekstra munnbind. Mangelen på proaktiv beredskap av smittevernutstyr i Norge er særdeles urovekkende.

Korona tar liv

Mange mener koronavirus-epidemien er overdrevet, nærmere hysterisk, og får altfor stor mediedekning. Covid-19 ser ut til å være svært smittsomt. Man må planlegge alle tiltak med tanke på å skåne de deler av befolkningen som er mest sårbare.

For noen betyr koronasmitte en mild forkjølelse. For andre blir sykdommen mer alvorlig. For noen betyr korona slutten av livet. Vi trenger et sterkt og tydelig Folkehelseinstitutt som jobber i forkant med å sette inn tiltak og bidrar med informasjon som påvirker holdninger og forståelsen av alvoret i befolkningen.

De må heller ikke være redde for å bli upopulære fordi de setter inn strenge tiltak. Det er særdeles viktig i en situasjon som vi - hvis vi er helt ærlige - ikke helt vet hvordan vil ende.

Som helsepersonell og ansatt i folkehelsetjenesten, og også som medmenneske, mener jeg hvert eneste liv er verdt å redde. Ubeleiligheter til tross.