VANT FREM: Etter mange års kamp vant Terje og Merlita fram. Etter dommen i EMD håper de på mer samvær med sønnen sin.
VANT FREM: Etter mange års kamp vant Terje og Merlita fram. Etter dommen i EMD håper de på mer samvær med sønnen sin. Foto: TV 2

Norge dømt i to nye barnevernssaker:

– Vi er blitt utsatt for en umenneskelig behandling

Terje og Merlita er lettet og glade etter at de vant fram i Menneskrettsdomstolen (EMD). Norge krenket deres rett til familieliv da sønnen ble tvangsadoptert, ifølge dommerne i Strasbourg.

– Vi ble utsatt for en stor urett av barnevernet og domstolene. Nå håper vi dommen fører til at vi får mer samvær med sønnen vår. Og at vi kanskje en gang kan ta ham med på besøk til familien på Filippinene, der jeg kommer fra, sier Merlita til TV 2.

TV 2 var hos dem da de fikk dommen fra EMD tirsdag. De brøt ut i gråt etter den lange kampen de har ført.

Sønnen til Terje og Merlita ble bortplassert av barnevernet og senere tvangsadoptert, etter at hun fikk en alvorlig fødseldepresjon.

Dom etter dom mot Norge

Den knusende rekken av dommer mot norsk barnevern og rettsvesen ser ikke ut til å avta.

For sjette gang på et drøyt halvår er Norge dømt i Menneskerettsdomstolen. (EMD). Tirsdag falt to nye dommer. I begge sakene har barnevernet og rettsvesenet krenket foreldre og barns rett til familieliv.

Norge er dømt for omsorgsovertakelsen av tre barn fra et svensk ektepar, og for tvangsadopsjonen av barnet til Merlita og Terje.

Denne adopsjonen er besluttet av Høyesterett, men den er altså i strid med menneskerettigehtenes artikkel 8 om retten til familieliv, ifølge EMD.

GLADE: Terje og Merlita er glade for at det nå er anerkjent at de ble utsatt for en alvorlig krenkelse. Foto: TV 2
GLADE: Terje og Merlita er glade for at det nå er anerkjent at de ble utsatt for en alvorlig krenkelse. Foto: TV 2

– Barnevernets feil har ført til at sønnen vår har vært så lenge i fosterhjem at det riktige er at han blir der. Nå er det viktige for oss å få mer samvær. Og det er godt at EMD anerkjenner at barnevernet og Norge har krenket oss, slik vi har ment hele veien, sier Terje.

Fikk alvorlig depresjon

Merlita, som er fra Filippinene, hadde ikke bodd lenge i Norge da hun ble gravid og fødte en sønn. Hun fikk en alvorlig fødselsdepresjon, samtidig som faren, Terje, også slet psykisk.

De klarte ikke å ta vare på gutten, noe som førte til at han ble frivillig plassert i et beredskapshjem. Etter et opphold på et mor-barnsenter konkluderte barnevernet med at de ikke hadde gode nok omsorgsevner og akuttplasserte barnet. Tingretten ga dem kun to samvær i året.

Da Merlita ble frisk igjen var det ikke snakk om tilbakeføring.

– Jeg gråt og gråt for det var så urettferdig. Jeg var dårlig i norsk og fikk en alvorlig fødselsdepresjon. Selv om jeg ikke var frisk og gikk på medisiner, sendte de meg og barnet til et mor-barnsenter, der jeg ble overvåket hele tiden. Det er ubegripelig at vi ikke kunne få gutten vår tilbake når jeg ble bra igjen. Jeg har passet mine søsken i årevis og vært au pair for mange familier, sier Merlita.

– Før gutten var ett år gammel sa barnevernet at de tenkte seg en permanent plassering, og at han skulle være i fosterhjem til han ble 18 år. Vi trodde nesten ikke det vi hørte, sier faren.

Tvangsadoptert

I 2014 ble sønnen tvangsadoptert, gjennom en beslutning fra tingretten. Men lagmannsretten satte foten ned og opphevet dommen. De bestemte også at antallet samvær i året skulle dobles. I dommen framholdes det at det er et gode for gutten å ha kontakt med sine biologiske foreldre og bevare slektsbåndet til fillipinsk kultur.

En sakkyndig psykolog konkluderte med at foreldrene hadde god nok omsorgsevne. Men tilknytningen til fosterforeldrene gjorde at hun sterkt frarådet tilbakeføring til Terje og Merlita.

HÅPER PÅ ENDRING: Ekteparet håper deres sak kan føre til endringer i barnevernets praksis. Foto: TV 2
HÅPER PÅ ENDRING: Ekteparet håper deres sak kan føre til endringer i barnevernets praksis. Foto: TV 2

Barnevernet anket dommen til Høyesterett og fikk medhold. Det ble besluttet tvangsadopsjon. En såkalt åpen adopsjon med to samvær i året. Høyesterett la vekt på barnets sterke tilknytning til fosterhjemmet og mente to samvær i året var nok til å sikre ham kontakt med foreldrene og kulturen.

Nå er Norge dømt for sjette gang på et drøyt halvår i EMD. Til sammen er Norge dømt i sju barnevernssaker og frikjent i to, de siste årene. 27 saker står i kø for behandling.

Dommene handler om at det for tidlig er lagt opp til permanente omsorgsovertakelser. Det er satset for lite på tilbakeføring, gitt for lite samvær. Grunnene til tvangsadopsjon har heller ikke har vært tungtveiende nok.

Dette er slike forhold det reageres mot i de to sakene som nå er pådømt.

Terje og Merlita håper deres sak kan hjelpe andre familier som er blitt utsatt for urett.

– Folk må tørre å si tydelig ifra og stå fram med sakene sine. Barnevernet slår ofte til mot sånne som oss, som ikke har så mye penger og ressurser. Vi er blitt utsatt for en umenneskelig behandling. En urett som ingen skal måtte oppleve. Derfor håper vi dommen i EMD kan hjelpe andre og kanskje få barnevernet til å endre sin praksis, sier Terje og Merlita.

Barnevernets argumentasjon

Advokaten til barnevernet i Vestnes som nå er slått sammen med Molde, Sverre Larhammer sier kommunen tar dommen i EMD til etteretning.

–Vi registrerer at barnevernet fikk medhold for adopsjonen i Høyesterett, men at EMD nå har kommet til en annen konklusjon, sier han og viser til regjeringsadvokaten som har ført saken for Norge.

Han ønsker ikke å gi kommentarer til den konkrete barnevernsaken.

Marius Emberland hos regjeringsadvokaten sier sier han må gjøre nærmere vurderinger av dommene mot Norge før han gir kommentarer.

Vestnes kommune har hele veien stått fast på at omsorgsovertakelsen var til barnets beste og at det var riktig å gjennomføre oppholdet på foreldre-barnsenteret.

I dommen fra lagmannsretten legges kommunens argumenter fram.

– Barnet har bodd hele hele livet i fosterhjem bortsett fra de første månedene, og har en god tilknytning til fosterforeldrene og miljøet rundt dem. Det er enighet om at det har skjedd klare forbedringer hos foreldrene, selv om det fortsatt ikke er sikkert at de kan utøve «forsvarlig omsorg», framholdes det.

Kommunen understreker at de mener alle vilkår for adopsjon er oppfylt. De argumenterer med at nye rettslige prosesser ikke vil være gunstig for barnet og at besøkskontakt reduserer de mulige drastiske virkningene av tvungen adopsjon.