Frivillige måtte evakuere Lesvos:

– De største taperne er flyktningene

LESVOS/OSLO LUFTHAVN (TV 2): – Jeg var redd jeg skulle dø, sier Ida Eri Sørbye (34), en av de mange frivillige som opplevde å bli angrepet av rasende mobber på Lesvos denne uken.

Det var søndag 1. mars det smalt for alvor.

Ida Eri Sørbye, feltkoordinator for hjelpeorganisasjonen Dråpen i havet, hadde nettopp hentet fire kvinner fra en annen hjelpeorganisasjon fra Moria flyktningleir, alle fra seksti år og oppover.

Men det skulle raskt vise seg at selv ikke eldre kvinner ble skånet av de rasende mobbene som hadde tatt til gatene på den greske øyen Lesvos.

Langvarig frustrasjon eksploderte

Sørbye hadde lenge merket at det hadde bygget seg opp en negativitet mot de frivillige på Lesvos. Dråpen i havet hadde allerede blitt nødt å stenge ned sitt aktivitetssenter i landsbyen Moria, som ligger like ved flyktningleiren.

ANGREPET AV MOBB: Ida satt i bilen med fire andre kvinner, da de ble angrepet av en rasende mobb.
ANGREPET AV MOBB: Ida satt i bilen med fire andre kvinner, da de ble angrepet av en rasende mobb.

– Det var som om all frustrasjonen som hadde bygget seg opp kulminerte med vold denne dagen, sier Sørbye.

Hun kjørte i kolonne med syv andre biler. Da mobben oppdaget at bilene var fylt med frivillige, eksploderte det.

– De begynte å slå på bilene med svære stokker. Til slutt klarte de å knuse rutene, og det singlet i glass. Dekket i glasskår kjørte jeg videre så fort jeg kunne. Men flere motorsykler fulgte etter oss og fortsatte å slå mot bilene, forklarer Sørbye.

Kun to av bilene i kolonnen klarte å komme seg unna i tide, de seks andre ble knust.

– Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg var redd for å dø. Jeg ante ikke hvor langt de kunne gå. Når de kunne være så voldelige mot fem kvinner, der de fleste var eldre, så fryktet jeg hva neste steg kunne bli.

KNUST: - Bilen til Ida etter angrepet.
KNUST: - Bilen til Ida etter angrepet. Foto: Ida Eri Sørbye / Privat

Fanget mellom to mobber

Etter hvert innså Sørbye og de andre at de var fanget mellom to mobber.

– Vi spurte lokale etter hjelp for hvordan vi kunne komme oss vekk, men det var ingen som turte å hjelpe oss. Til slutt var det heldigvis en bonde som viste oss en liten vei som ledet vekk fra området.

De klarte å komme seg frem til flyktningleiren Moria, og bestemte seg for å overnatte der, i noen tomme konteinere som de fikk låne av en annen organisasjon.

– Leiren ble sett på som det tryggeste stedet for oss. Flyktningene inviterte oss til å sove i teltene deres, og de kom med mat og vann til oss, sier Sørbye.

Så snart det ble trygt å ta seg til flyplassen, måtte Sørbye og de andre frivillige evakuere Lesvos. Sørbye landet på Oslo lufthavn tidligere i uken og ble tatt imot av generalsekretær i Dråpen i havet, Trude Jacobsen.

Svært bekymret for asylsøkerne i leiren

Jacobsen og Sørbye understreker at de største taperne i denne dramatiske situasjonen er flyktningene og migrantene som sitter igjen i flyktningleiren Moria.

– Det er frivillige organisasjoner som yter de aller fleste tjenestene i leiren. Nå har flyktningene mistet alt fra skoletilbud til helsehjelp. Jeg frykter at det kan stå om liv nå når organisasjonene ikke kan være der inne lenger, sier Sørbye.

Dråpen i havet hadde også program for de mest sårbare i leiren, nemlig de mange barna som er på flukt alene.

– Vi har hatt aktiviteter for de enslige mindreårige hver kveld. Nå er de overlatt til seg selv, det bekymrer meg aller mest, sier Jacobsen.

Dråpen i havet samarbeidet også med organisasjonen «Teach beyond» om å drive en førskole for barn mellom seks og åtte år. Også den måtte stenge dørene.

GLADE BARN: Skolen var er lite lyspunkt i en barnehverdag som ellers er preget av lite å finne på.
GLADE BARN: Skolen var er lite lyspunkt i en barnehverdag som ellers er preget av lite å finne på.

Har sympati med innbyggerne

PÅ SKOLEN: Engelsk er et av favorittfagene på skolen.
PÅ SKOLEN: Engelsk er et av favorittfagene på skolen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Det var trist å måtte ringe rundt til foreldrene og si at skolen måtte stenge. Men alle foreldrene var mest opptatt av vår sikkerhet, og hadde all forståelse for at vi måtte forlate Lesvos. Men jeg synes det er utrolig trist å måtte reise fra arbeidet, sier Sørbye, og legger til at hun også tenker mye på de lokale innbyggerne på Lesvos.

– Jeg har all forståelse for at innbyggerne føler seg forlatt, både av sin egen regjering i Hellas, men også av resten av Europa. Innbyggerne føler at de alene står igjen med ansvaret for alle båtflyktningene. Det har jeg all sympati for, men det er bare så trist at dette går utover både oss frivillige og ikke minst flyktningene.

– Jeg tror ikke situasjonen vil løse seg før man for alvor begynner å flytte asylsøkerne vekk fra øyene, sier Sørbye.

Hun skulle egentlig ha vært på Lesvos i fire måneder til. Nå er det usikkert om og når Dråpen i havet kan gjenoppta aktivitetene.

– Jeg håper situasjonen roer seg ned slik at vi kan dra tilbake, sier Sørbye.