REAGERER PÅ LØNNSFORSKJELLER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og leder for pensjon Alexandra Plahte i Gabler pensjon og rådgivning.
REAGERER PÅ LØNNSFORSKJELLER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og leder for pensjon Alexandra Plahte i Gabler pensjon og rådgivning. Foto: Kasper Frøjd / TV 2 // Gabler AS

Lønnsfenomen irriterer ekspertene: – Dessverre er det ikke uventet

Jenter er interessert i penger fra tidlig alder og får mer enn gutter i lommepenger. Men idet arbeidslivet begynner, snur inntektsnivået brått.

De siste tiårene har kvinnedagen blitt betydelig markert hver 8. mars. Dagen er en anledning til å sette søkelyset på likestilling og rettferdighet i samfunnet.

En undersøkelse YouGov har utført for Danske Bank viser at jenter i gjennomsnitt får 20 prosent mer i lommepenger enn gutter frem til fylte 16 år.

– Jenter viser mer interesse for penger tidlig. De viser også at de i større grad planlegger fremover enn guttene, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

Samtidig varer ikke jenter og kvinners fortrinn lenge. I det lange løp er det ingen tvil om at det er kvinner som står igjen som inntektstaperne.

Lønnsforskjeller

Danske Banks undersøkelse viser at jenter snakker mer med venner om hva de får i lommepenger enn gutter i ungdomstiden. 54 prosent av jenter tjener egne penger utover det de får i lommepenger, mot 46 prosent av gutter.

Ifølge undersøkelsen sier også 22 prosent av jenter at de tjener egne penger for å spare til de flytter hjemmefra. For gutter er tallet bare fire prosent.

Selv om jenter åpenbart har en interesse for penger fra tidlig alder, havner de likevel bakpå når de blir voksne og går inn i arbeidslivet.

En fersk artikkel om lønnsforskjeller fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) slår fast at kvinners lønn i 2019 utgjorde 89,5 prosent av menns lønn når man ser på avtalt månedslønn.

«Hovedårsaken til dette er at menn i gjennomsnitt får utbetalt betydelig mer i bonus enn kvinner. Menn får dessuten i gjennomsnitt utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned», skriver artikkelforfatter Tanja Askvik.

Ettersom enkelte lønninger er svært høye, er det også nyttig å bruke median i utregningen. Ifølge SSB var median månedslønn i 2019 per heltidsekvivalent 5,6 prosent lavere blant kvinner enn blant menn: 41.670 kroner mot 44.140 kroner.

Per heltidsekvivalent betyr at man har regnet ut hva en person som jobber deltid ville tjent om vedkommende jobbet 100 prosent.

– Ingen lystig lesning

Den betydelige lønnsforskjellen som fortsatt eksisterer i 2020 irriterer ekspertene.

– Jeg synes det er ille at det skal være sånn. Kvinner gjør ikke noen dårligere jobb, og lik lønn og for likt arbeid er det første målet vi må strebe etter, sier Tvetenstrand.

Heller ikke Alexandra Plahte, som er leder for pensjon i Gabler pensjon og rådgivning, synes tallene er oppløftende.

– Det er selvsagt ingen lystig lesning. Dessverre er det ikke veldig uventet, sier Plahte.

Hun tror det er flere årsaker til at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn.

– Både det at mange kvinner jobber i næringer og yrker med lavere eller midlere lønnsnivåer. I tillegg er det et faktum at langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Årsaken til at dette er nok sammensatt, men noe skyldes nok også arbeidsfordelingen i hjemmet, sier Plahte.

– Må bygge selvtilliten

Tvetenstrand er enig med Plahte i at valg av yrke kan være en av årsakene til at menn tjener mest. Forbrukerøkonomen mener kvinner må være bevisste på hvilke yrker de søker seg til, og i større grad begynne å ta plass i yrker som tidligere har vært mannsdominert.

– Kvinner er ofte for ydmyke og ikke alltid like tøffe i lønnsforhandlinger som menn. Kvinner må tørre å vise resultatene sine og sette verdien sin i lønnsforhandlinger. Krever man ikke noe mer, får man ikke noe mer, sier Tvetenstrand.

Hun etterlyser også mer mer fokus og åpenhet rundt økonomi, blant annet fra skolen og arbeidsgivere.

– Hvis vi skal bidra til å snu denne trenden, ligger det også et ansvar hos foreldrene. De må være bevisste på å snakke med barna om økonomi, for å bidra til å øke kunnskapen og bygge selvtilliten inn i lønnssamtaler og jobbsøking.

Pensjon

En viktig årsak til at det haster å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er at lønn har stor betydning for hvor mye som utbetales i pensjon senere i livet.

– Både hos folketrygden og hos arbeidsgiver øker pensjonen i takt med inntekten. Jo høyere inntekt, jo mer sparer du, og dette forplanter seg gjennom hele livet. Ved pensjonsalder blir det derfor ekstremt stor forskjell på om du har hatt god eller dårlig lønn, sier Tvetenstrand.

Den nye opptjeningsmodellen i folketrygden innebærer at 18,1 prosent av inntekten din spares til pensjon. Dette gjelder opp til en årslønn på 708.992 kroner.

– Riktignok godskrives man omsorgsopptjening tilsvarende en inntekt på cirka 450.000 kroner, men ofte vil jo dette likevel gi lavere opptjening enn om man hadde vært yrkesaktiv og hatt samme inntekt som ektefellen, sier Plahte.

Eksperten påpeker at mange av de typiske kvinneyrkene i handel og service-næringen gjennomgående har et lavt tjenestepensjonsnivå, slik at pensjonen gjennom arbeidsgiver også blir lav.

– Lav lønn og dårlig pensjonsordning gjennom jobben er ikke akkurat en god kombinasjon, sier Plahte, og konstaterer:

– Lik lønn for likt arbeid bør være en selvfølge. Samtidig er det unektelig slik at enkelte av de såkalte lavstatus-yrkene med fordel kan løftes både hva gjelder status og økonomiske vilkår.