TOK AVSKJED: Da legen ga Petter Spolén kreftdiagnosen, fikk han samtidig beskjed om å samle familien sin. Til avskjed. I februar for ti år siden trodde kona Grethe at ektemannen skulle dø fort. Foto : Jan Arne Austad.
TOK AVSKJED: Da legen ga Petter Spolén kreftdiagnosen, fikk han samtidig beskjed om å samle familien sin. Til avskjed. I februar for ti år siden trodde kona Grethe at ektemannen skulle dø fort. Foto : Jan Arne Austad.

Legen ba Petter samle hele familien til avskjed

STEINKJER (TV 2): Noen kreftdiagnoser er beksvarte. Bukspyttkjertelkreft er en av dem. Derfor begynte familien til Petter Spolén i Steinkjer å forberede avskjed. Men noe skjedde.

Hjemme hos Petter og Grethe Spolén smiler de i sofaen. Noe de har hatt god grunn til i nærmere ti år. For her i familien tok de i grunnen et farvel. I februar for vel ti år siden.

Verste diagnose

Trebarnsfaren i Steinkjer hadde lenge kjent på ubehaget. Det begynte å bli vondt å spise. Etterhvert vondt å sitte. En legesjekk tvang seg fram.

Det endte med hasteinnleggelse på St Olavs hospital i Trondheim.

SOMMEREN HAN TRODDE BLE DEN SISTE: Petter (41 på det tidspunktet) hadde fått dommen. Samle familien, var legens råd Foto privat
SOMMEREN HAN TRODDE BLE DEN SISTE: Petter (41 på det tidspunktet) hadde fått dommen. Samle familien, var legens råd Foto privat

– Da var du veldig dårlig, minnes lege Eva Hofsli, vi så en svulst i bukspyttkjertelen, og vi oppdaget også spredning til levra. Leverfunksjonen var veldig dårlig, og vi tvilte egentlig på om vi kunne behandle deg. Prognosen var elendig.

Legen har i alle de ti årene vært Petters trygge kontaktpunkt på St Olavs.

– Jeg foretrekker å gå hit for en jevnlig kontroll selv om jeg har følt meg frisk i mange år nå, forteller Petter.

Han har noen få ettervirkninger etter all julingen kroppen hans har fått. Men stort sett lever han og kona sine aller beste og gladeste år. Med god grunn. Han overlevde en diagnose de færreste gjør.

Verver russ

På Heimdal videregående skole forteller Petter de mange frammøtte i auditoriet om sin skjebne.

– Jeg fikk faktisk beskjed av legen min om å samle familien og de nærmeste, si det som måtte sies, og gjøre det som måtte gjøres. Det var ikke noe håp.

DEN TRYGGE KONTAKTEN : Gjennom ti år har pasient Petter Spolén gått hos kreftlege Eva Hofsli på St Olavs hospital i Trondheim.
DEN TRYGGE KONTAKTEN : Gjennom ti år har pasient Petter Spolén gått hos kreftlege Eva Hofsli på St Olavs hospital i Trondheim. Foto: Jan Arne Austad

Spredt snufsing høres fra ungdommene mens han forteller. Mange her i rommet har noen i familie eller nærmiljø som har eller har hatt kreft. Med det samme foredraget startet, ba Petter de reise seg som kjenner noen kreftsyke. Det var som ble sittende.

– En sterk historie å høre, sier aksjonsleder for russen på skolen, Martine Abelsen Bøhle (19), den får deg til å tenke litt over livet. Det gir oss motivasjon til å stå på.

Det pågår en slags konkurranse mellom skolene, og de ulike årskullene. Russen i Norge har samlet inn 300 millioner kroner til aksjonen Krafttak mot kreft.

– Vi håper på å samle inn mer enn 200.000 kroner, sier Martine (19), og det virker som folk synes det litt kult her på Heimdal å melde seg som bøssebærer. Det er kult, synes jeg.

RØRENDE Å HØRE: Russ på Heimdal vgs Martine Abelsen Bøhle satte pris på at den nå friskmeldte Petter Spolén holdt et foredrag om sin sykdom for elevene. Hun er aksjonsleder på skolen, og håper på at de klarer å samle inn over 200.000 kroner til Krafttak mot kreft.
RØRENDE Å HØRE: Russ på Heimdal vgs Martine Abelsen Bøhle satte pris på at den nå friskmeldte Petter Spolén holdt et foredrag om sin sykdom for elevene. Hun er aksjonsleder på skolen, og håper på at de klarer å samle inn over 200.000 kroner til Krafttak mot kreft.

De svarteste diagnosene

For de som får brystkreft er det gode prognoser. Ni av ti overlever. For de som får bukspyttkjertelkreft er det motsatt. Ni av ti dør. Den tiende lever i maks fem år.

Legene fortalte Petter dette. Og sa at de ville likevel prøve med behandling.

– Det som var realistisk var å prøve oss fram med cellegift, for kanskje å oppnå noen måneders, eventuelt et års ekstra levetid, forteller onkolog Eva Hofsli.

Bukspyttkjertelkreft er et vanskelig tilfelle på grunn av beliggenheten i kroppen og dens relasjon til omkringliggende blodkar. Derfor er kirurgi komplisert.

Er det nærmest mirakuløst at Petter overlevde, kan en lege bruke slike uttrykk?

– Det er jo en solskinnshistorie, smiler legen, og så skal en huske på at ulike pasienter reagerer ulikt på behandling. Enhver har sin egen variant av kreft, og det vi kaller presisjonsmedisin er viktig å forske mer på. Altså, at vi er mer individrettet i vår behandling.

På Heimdal vgs er de nok ikke der ennå hvor de frykter for kreft i egen kropp.

– Forskning er viktig, understreker foredragsholder Petter Spolén, de midlene som samles inn av dere vil kanskje frembringe resultater om en 10- 15 år, og da er dere også i risikogruppa.

Det skal vise seg at riktig mange melder fra om at de vil bære bøsse for aksjonen.

Takke Gud eller medisinen

– Om det skyldes Gud, eller den medisinske behandlinga, eller om immunapparatet mitt bare ble trigget og nedkjempet kreften....Trebarnspappaen nøler der han sitter i sofaen med kona og reflekterer.

– Det er forsåvidt det samme hva, jeg er bare så takknemlig, fortsetter han. Og lovpriser livet slik det er blitt. Han og kona har hatt stor glede av livet og samlivet det siste tiåret.

– Jeg har riktignok dratt kreft-kortet en del da, ler han, bedt om kaffen servert og fått det litt som jeg ville. Fordi jeg hadde kreft.

Kona Grethe bekrefter bonus-ordningen. Som nå er opphørt.

SAMLER INN SÅ FLERE OVERLEVER: De siste åra har Petter jobba full tid for Kreftforeningen.
SAMLER INN SÅ FLERE OVERLEVER: De siste åra har Petter jobba full tid for Kreftforeningen. Foto: Jan Arne Austad

– Det har handla mye om kreft ja, til tider hver dag. Men nå kan jeg til og med bli sint på deg, vi er tilbake til hverdagen igjen, ler Grethe.

Krafttak gir flere overlevere

Før kreftsykdommen jobbet Petter i et forsikringsselskap. Nå er han heltidsarbeidende i Kreftforeningen.

– Det gir mening å gi samfunnet noe tilbake, da får jeg brukt sykdommen min til noe fornuftig.

Han reiser rundt på ulike videregående skoler og forteller sin historie. Om at diagnoser med dårlig prognose kan bli til noe annet en dag. Flere penger gir mer forskning som kan gi flere overlevere.

På Gastrosenteret ved St Olavs synes Eva Hofsli det er utrolig hyggelig å møte Petter fra Steinkjer med jevne mellomrom. Pasienten hennes er et eksempel på at det nytter å være optimist.