Regjeringen vil beholde alle domstolene

Regjeringen vil opprettholde alle rettssteder i Norge, men slå sammen rettskretser, opplyser justisminister Monica Mæland (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vårt utgangspunkt er at vi trenger domstolene tilgjengelig for alle som trenger det, slik at de kan få prøvd sine saker innen rimelig tid, og slik at domstolene kan fatte riktige avgjørelser uansett hvor man bor i landet vårt, sa Mæland på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Justisdepartementet kommer i stedet med et alternativ forslag. Forslaget går ut på en struktur der alle rettsstedene opprettholdes, og i praksis styrkes, mens rettskretsene, altså domstolenes geografiske virkeområde, blir slått sammen.

Dette betyr at domstolene får større geografiske områder med flere rettssteder innenfor én krets.

Mæland kaller det Sogn og Fjordane-modellen og refererer til at Sogn og Fjordane tingrett ble etablert da Sogn tingrett og Fjordane tingrett slo seg sammen 1. juli 2017.

Kraftig reduksjon

Den regjeringsoppnevnte Domstolkommisjonen foreslo i høst å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre en rekke sammenslåinger.

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Etter at kommisjonen hadde lagt fram sitt forslag, sa statsminister Erna Solberg (H) at kuttet fra 60 til 22 tingretter trolig ville være altfor kraftig.

Regjeringen går nå inn for å redusere antallet rettskretser, men beholde alle rettssteder. Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med 69 rettssteder. Rettskretsene er domstolenes geografiske område, mens rettsstedet er stedet hvor domstolene holder til og rettssakene finner sted.

– Vi tror dette vil løse mange av de problemene vi står overfor i dag, sa Mæland under mandagens pressekonferanse.

Større fleksibilitet

Et av ankepunktene med dagens ordning er at små fagmiljøer gjør domstolene sårbare. Om dommeren for eksempel er syk, kan det føre til at saken blir utsatt.

– Vi foreslår at vi tar ned antall rettskretser, som jo er det geografiske området domstolene forholder seg til, men at vi beholder alle rettsstedene, sier Mæland til TV 2.

– Dette er en modell som har vært prøvd ut i Sogn og Fjordane. De har veldig gode erfaringer, og det betyr at vi får færre ledere og større fleksibilitet til å fordele saker mellom domstoler som har lite å gjøre og domstoler som har mye å gjøre. Du kan opprette spesielle domstoler med spesielle fagområder. Det er slik at sakene har utviklet seg kraftig de siste 20 årene, jussen er i utvikling og mange saker har stort omfang, sier Mæland.

Regjeringens forslag sørger også for at domstolene fortsatt er nært folk og at kompetansearbeidsplasser beholdes, understreker justisministeren.

Mindre besparelse

– Men innsparingen kommisjonen kom med – i størrelsesorden 1 milliard kroner – der er vi ikke med regjeringens forslag?

– Nei, det er helt riktig. Rettssikkerhet koster. Det å ha et system hvor det er nærhet mellom folk og domstol har en kostnad, svarer Mæland.

– Men det er sånn at regnestykket er usikkert, for hvis vi hadde halvert antall rettssteder, er det veldig mange brukere som måtte reist og slik fått høyere utgifter. Det handler om politi, påtalemyndighet, advokater, vitner, barnevern og andre som besøker domstolen.

Regjeringens forslag innebærer en besparelse på 159 millioner kroner over 19 år.

(©NTB/TV 2)