Raser mot kummerlige forhold i flyktningleir:

– Det er et forsøk på å kjøpe seg fri fra ansvar

Moria-leiren, Lesvos (TV 2): Flyktningleiren Moria er det som møter båtflyktningene som har klart å ta seg over fra Tyrkia til den greske øya Lesvos. Den er et sørgelig syn.

Velkommen til Moria.

Det første som møter deg er et søppelberg. Det første av mange.

Så forbi toalettene av type festivaldass. Pass deg for kloakken som ofte renner i gatene.

Deretter går du videre oppover forbi hundrevis av telt.

Se opp for alle bålene - det finnes ikke elektrisitet i denne delen av leiren, så flyktningene og migrantene brenner det de klarer å finne. Olivenlunden de bor i er omtrent ribbet for treverk, da må de ty til søppel. Hele leiren lukter av brent plast. Skjønt, lukta må konkurrere med stanken fra søppel og kloakk.

Overfylt leir

Moria skulle egentlig kun være en transittleir for kortere opphold, og det skulle bo maks tre tusen her. Nå er rundt tjue tusen mennesker tvunget til å leve i og utenfor leiren. Det bor langt flere i olivenlundene utenfor enn inne i det lukkede området som opprinnelig var leiren.

– Den såkalte flyktningkrisen er langt fra over, det bare snakkes mye mindre om den. Faktisk er situasjonen mer dramatisk enn på flere år, det sier artist og sykepleier Marthe Valle (37). Hun har jobbet som frivillig i flyktningleirer i Hellas i flere perioder helt siden flyktningstrømmen startet for fullt i 2015.

Denne gangen har hun tatt med seg med-aktivist Kristoffer Joner til Moria. Han er en av Norges mest kjente skuespillere. Han er også representant for Arbeiderpartiet i Stavanger kommunestyre.

– Helt absurd å høre norsk her

De første asylsøkerne han og Valle møter er afghanere - som snakker norsk.

– Jeg bodde fem år i Norge, i Vestfold, forklarer Ibrahim Mohammedi, som står sammen med sønnen Farsa (3). Farsa drar utålmodig i faren, som smiler unnskyldende.

De har blitt tvangsutsendt fra Norge til Afghanistan, for så å ende på flukt igjen.

– Moria er virkelig ikke bra, sier en annen afghaner de møter, på klingende norsk.

– Det er et jævla helvete her. Beklager altså, men jeg vet ikke hva jeg skal si.

– Nei, hva faen skal du si, kommer det fra Joner.

En annen familie, som tidligere har bodd i Drammen, viser frem bilder av da barna gikk i norsk barnehage og skole.

– Det er bare utrolig rart å høre norsk i denne leiren, sier Joner.

Valle stemmer i:

– Det er helt absurd å se bilder av at disse familiene og barna har hatt helt vanlige liv i Norge, og nå sitter de fast her.

BLE RETURNERT: Ibrahim Mohammed bodde fem år i Norge, før han ble tvangsreturnert til Afghanistan. Nå er han på flukt igjen med sønnen sin på tre år.
BLE RETURNERT: Ibrahim Mohammed bodde fem år i Norge, før han ble tvangsreturnert til Afghanistan. Nå er han på flukt igjen med sønnen sin på tre år. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Flest afghanere, nest flest syrere

45 prosent av de som kom til Hellas i 2019, var afghanere. Krigen i Afghanistan krever liv daglig. Taliban er nå på sitt sterkeste siden de ble kastet i 2001.

Den nest største nasjonaliteten som flykter til Hellas er fremdeles syrere. Krigen i deres hjemland har nå rast i ni år.

Deretter følger det en rekke ulike nasjonaliteter, flest fra Midtøsten, men også en del fra afrikanske land.

SAMLET: Familien Abboud er samlet rundt bålet for å holde varmen.
SAMLET: Familien Abboud er samlet rundt bålet for å holde varmen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Krigsflyktninger fra Idlib

Langt inne i leiren ligger teltet til Abboud-familien fra Idlib i Syria. De kom til Moria i vinter, og fikk tildelt et sommertelt. Det holdt ikke lenge. Vintrene på Lesvos er både kalde og våte. Når det regner fosser vannet gjennom flyktningeleiren, og drar med seg både søppel og kloakk.

Mohammed (10) er storebror i Abboud-familien. Han husker godt hvordan sommerteltet var:

– Det fosset vann inn i teltet, så vi måtte løpe over til naboene og sove der.

Familiens slektninger i Tyskland og Danmark sendte penger slik at de kunne få bygget et nytt og stødigere telt ved hjelp av paller og presenninger.

I LEIREN: Mohammed Abboud (10) bor i leiren.
I LEIREN: Mohammed Abboud (10) bor i leiren. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Men som dere ser er ikke forholdene her inne noe særlig heller, sier firebarnsfaren Awad Abboud, og viser hvordan vannet har samlet seg på plast-taket og lager en faretruende bul.

– Vi prøver å tette hullene, men ..., sier han og slår ut med hendene.

– Det er generelt dårlige forhold her i Moria. Vi voksne kan alltids klare oss, men barna tåler det ikke. Det er som å leve i en jungel. Det er altfor kaldt, de blir syke av det, forklarer Awad.

Mohammed krøller tærne i de åpne sandalene.

– Det er veldig kaldt her, innrømmer han.

– Det er vanskelig å sove om natten. Vi må kle på oss, men det er kaldt uansett. Og vinden blåser inn i teltet, sier ti-åringen.

Ble beskutt under flukten fra Idlib

Alle søsknene til Awad flyktet til Europa for flere år siden.

Men han og familien ble igjen hjemme i Idlib i Syria, i håp om at krigen skulle ta slutt.

– Det har vært ni år med bombing, og vi prøvde å holde ut, men til slutt mistet vi all trygghet og måtte flykte, sier Awad.

Men flukten ble svært dramatisk.

– Tyrkia har stengt grensen mot Idlib. Grensevaktene skjøt mot bilen vår da vi krysset, og en av kulene traff rett under setet som moren min satt i.

Nå følger familien med på nyhetene om Idlib. Krigen som herjer der er blant de verste grusomhetene gjennom den ni år lange krigen.

– Her er huset vårt, sier Awad, og viser frem et bilde av en ruinhaug. Man kan så vidt skimte en husvegg som står halvveis igjen.

MÅTTE FLYKTE: Awad Abboud prøvde å bli igjen i Idlib så lenge som mulig. Men til slutt måtte han ta med seg familien sin å flykte.
MÅTTE FLYKTE: Awad Abboud prøvde å bli igjen i Idlib så lenge som mulig. Men til slutt måtte han ta med seg familien sin å flykte. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Frykter fremtiden i Moria

Syrerne sier de er takknemlige for å være i live, men de frykter fremtiden her i Moria. Forholdene i leiren blir verre til flere som kommer, og etter at Tyrkia åpnet grensen mot Hellas er det ventet at langt flere vil forsøke å ta seg over til de greske øyene.

– Det finnes skitt overalt her i Moria og sykdommer kan spre seg fort. Det er realiteten, og vi får ingen behandling og ingen hjelp, sier Hassan Saleh, også han fra Idlib. Han sier de også følger med på koronva-viruset som sprer seg over hele Europa.

– Tenk hva som vil skje dersom viruset kommer til denne leiren, sier han bekymret.

– Jeg skjemmes over Europa

Valle er rystet over det hun hører.

– Her har de flyktet til Europa, de har gjort sitt livs farligste reise for å søke beskyttelse hos oss, og så er det dette vi gir dem. Jeg skjemmes.

MED TOLK: Kristoffer Joner og Marhe Valle får høre om familiens Abbouds dårlige kår via tolk.
MED TOLK: Kristoffer Joner og Marhe Valle får høre om familiens Abbouds dårlige kår via tolk. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Joner er heller ikke nådig i sin kritikk:

– Menneskerettighetene i denne leiren blir brutt. Dette kan ikke være lovlig, sånn er det bare. Så du blir litt matt og sliten av å være her, jeg må innrømme det.

Kommer langt flere båtflyktninger

Det siste halvåret har antall båtflyktninger som har kommet til Hellas økt kraftig. Ved årsslutt i fjor hadde over 60 000 flyktninger og migranter tatt seg over Egeerhavet fra Tyrkia. Dette er dobbelt så mange som i 2018 og 2017, ifølge tall fra Aegean Boat Report, som både overvåker alle ankomster, samt alle som blir stanset i forsøket på å krysse havet.

Dermed er tallet på ankomster til Hellas det høyeste siden EU og Tyrkia signerte den omstridte retur-avtalen i mars 2016. Avtalen skulle sikre at Tyrkia stanset båtflyktningene fra å ta seg over til Hellas, mot at Tyrkia fikk enorme summer fra EU. De båtflyktningene som likevel klarte å komme seg over, og som ble nektet asyl i Hellas, skulle returneres til Tyrkia.

Mens asylsøknadene behandles blir de aller fleste nektet å forlate øyene der de går i land. Resultatet er at over 40 000 nå sitter fast på de greske øyene. Her må de vente i måneder, ofte flere år, under elendige forhold.

Den største leiren er nettopp Moria på Lesvos.

BRAKK ARMEN: Imran (4) har brukket armen, men får ikke hjelp.
BRAKK ARMEN: Imran (4) har brukket armen, men får ikke hjelp. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Imran (4) får ingen hjelp med knukket arm

– Kom inn, kom inn, sier trebarnsfaren Zakir Azizi fra Afghanistan, og viser Valle og Joner inn i det vesle teltet.

– Beklager at jeg ikke kan lage te til dere. Vi har hverken te eller elektrisitet. Men jeg kan gjerne hente vann til dere, spør Azizi og er klar til å springe på beina.

– Neida, neida, tusen takk som spør, svarer Joner og Valle kjapt.

Deretter forteller Azizi om hvordan sønnen Imran på 4 år falt under flukten til Hellas i forrige måned og brakk armen.

– Har han mye vondt?, spør Joner.

– Ja, veldig. Han klarer ikke å bruke armen, svarer faren, mens han viser frem den hovne armen til fire-åringen. Azizi finner frem to røntgenbilder som han gir til sykepleier Valle.

– Begge beina i armen er brukket, du ser det tydelig, sier Valle.

– Bruddet må fikseres, ellers vil det gro skeivt og det vil være veldig vondt for ham.

Valle forklarer at de få legene som er tilgjengelige i leiren er så overarbeidet at de som regel kun har mulighet til å håndtere akutte situasjoner. Hun råder familien til å oppsøke klinikken i leiren som hun selv pleier å jobbe for. Familien takker for hjelpen. Da de har skilt lag, kommer reaksjonene.

– Det er for jævlig, altså, utbryter Joner.

– Der sitter en fire-åring med brukken arm og bare prøver å leke videre. Og frustrasjonen til foreldrene må jo også være helt insane. Å være foreldre, men ikke kunne gjøre noe. Det må jo gjøre noe med deg til slutt, sier Joner, og får støtte av Valle.

– Alt forringes av å leve i denne leiren, absolutt alt, sier hun.

– Imran kommer til å ha en dårlig arm resten av livet fordi han ikke fikk fiksert det bruddet.

Norge støtter Hellas med 570 millioner over 12 år

Det greske mottaksapparatet klarer fremdeles ikke å ta unna asylsøknadene, hele 90 000 søknader står på vent. Og det til tross for enorme overføringer fra EU og Norge for å bedre asylsektoren.

– Fra norsk side støtter vi gjennom flere kanaler: FNs høykommissær for flyktninger, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon og gjennom EØS-midlene, sier utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) til TV 2.

Bare gjennom EØS stiller Norge rundt 570 millioner kroner til disposisjon i perioden 2012-2024, ifølge Utenriksdepartementet.

– Det er mange som lever under uverdige forhold, og vårt ønske er å kunne bidra sammen med andre europeiske land for å styrke kapasiteten man har til å håndtere dette, sier Eriksen Søreide.

Hellas måtte returnere mange millioner

Men i forrige EØS-periode klarte ikke Hellas å bruke alle pengene, og måtte returnere mange millioner til Norge til tross for skrikende behov.

– Programmet som ble styrt av greske myndigheter disponerte rundt 14 millioner euro. Programmet hadde til dels gode resultater. Men blant annet på grunn av svak administrativ kapasitet ble imidlertid kun 51 prosent av midlene brukt. De resterende midlene er tilbakeført til giverne, opplyser Utenriksdepartementet (UD) til TV 2. Som følge av dette ble det iverksatt ekstra tilsyn av Hellas.

– På grunn av dette programmets underforbruk i forrige periode, vil vi også i inneværende periode følge ekstra nøye med på det greske asylprogrammet, for å sikre at alle tilgjengelige midler nyttes som avtalt og faktisk vil bidra til å bedre situasjonen, melder UD.

TV 2 har spurt de ansvarlige departementene i den greske regjeringen om hvorfor de ikke har klart å bruke alle midlene de har fått til disposisjon. Som svar sendte de en evalueringsrapport fra forrige EØS-periode der de innrømmer at kun rundt halvparten av pengene ble brukt, og at de skal forsøke å forbedre innsatsen.

I 2015 satte Norge også av 1,26 millioner euro til Moria-leiren, midler som skulle benyttes til vedlikehold og driftskostnader i et forsøk på å forbedre forholdene i leiren. Men heller ikke den gangen klarte greske myndigheter å bruke alle pengene.

– Den administrative kapasiteten hos greske myndigheter var svak og kun 150 000 euro av midlene som ble avsatt til Moria ble benyttet av grekerne. I den inneværende EØS-perioden støttes ikke tiltak på Lesvos direkte. Men flere av de øvrige aktivitetene i denne EØS-perioden tar likevel sikte på å bedre situasjonen også på øyene, opplyser UD.

– Penger er ikke nok

Tilbake i Moria er både Valle og Joner oppgitt over svarene fra de norske myndighetene.

– EØS-midlene er bare avlat, det er et forsøk på å kjøpe seg fri for å slippe og ta ansvar. Vi som har fulgt denne situasjonen på bakken helt fra starten av har sett at det bare blir verre og verre, seier Valle.

Også Joner rister på hodet.

RYSTET: Marthe Valle og Kristoffer Joner er rystet over forholdene i Moria flyktningleir.
RYSTET: Marthe Valle og Kristoffer Joner er rystet over forholdene i Moria flyktningleir. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Dette er resultatet av den hjelpa vi sier at vi gir, og i mine øyne er det ikke bra nok, rett og slett, sier han mens han peker utover Moria.

– Vi har forsøkt å kjøpe oss ut av det, men det var en dårlig plan. Og for all del: Det er lov å prøve og feile. Men denne strategien fungerer åpenbart ikke. Det må man være tøffe nok til å innrømme, legger Joner til.

– Men Norge gir enorme summer til Hellas, hva mer kan Norge gjøre da?

– Pengene kommer i andre rekke. Første prioritet er at Europa går sammen og får evakuert menneskene ut av leirene. Vi hører hele tiden at våre politikere snakker om at dette er et felles europeisk ansvar. Ja, så ta det ansvaret, da! Gjør noe!, sier Valle.

– Norge og EU må bidra til å evakuere leirene

Også FN og greske myndigheter har innstendig bedt de andre europeiske landene om å ta imot asylsøkere fra Hellas, i første rekke de aller mest sårbare - barn som er på flukt alene. Det er til sammen over fem tusen enslige mindreårige flyktninger i Hellas.

Men så langt er responsen lunken fra de fleste land, inkludert Norge.

– Regjeringen har takket nei til å relokalisere asylsøkere, inkludert enslige mindreårige fra Hellas og Kypros. Vi mener at slike ordninger i utgangspunktet bør diskuteres og bli besluttet på europeisk nivå, og vi oppfordrer derfor Hellas til å arbeide innenfor EU-rammen. Men vi følger situasjonen tett, sier statssekretær Hilde Barstad (H) i justisdepartementet i en epost til TV 2.

Regjeringen viser også til at Norge i år vil ta imot tre tusen overføringsflyktninger (også kjent som kvoteflyktninger).

– I forhold til antall innbyggere i Norge, ligger vi i verdenstoppen når det gjelder å ta imot overføringsflyktninger. Så hvorfor skal Norge da ta imot enda flere fra denne leiren?

– Vi har både økonomi, ressurser og plass til å ta imot flere, slår Valle fast, og Joner kaster seg på.

– Nå er det disse menneskene som skriker etter vår hjelp. La oss hjelpe dem, men samtidig tenke langsiktig. Vi gjør det med veldig mange andre ting - det er ikke så vanskelig, sier han, og legger til at Norge selvsagt ikke skal gjøre alt alene.

– Her må hele EU bidra, men Norge må ta sin del.

Forberedt på trusler

Joner har engasjert seg i asyl-debatten flere ganger tidligere også. I 2016 fikk han så hatten passet da det kom frem at han hadde fått hjelp av et PR-byrå for et frontalangrep på daværende innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug (Frp). Kampanjen gikk til inntekt for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– Joner, er dette besøket til Moria også et PR-stunt?

– Nei, jeg har lest og hørt mye om forholdene i disse leirene. Nå fikk jeg muligheten til å dra ned og se selv. Og det gjør noe med deg, sier Joner, og legger til at ingen PR-byrå er innblandet denne gangen.

– Hvilke reaksjoner forventer du nå når du nok en gang stikker hodet frem i flyktningdebatten?

– Jeg har jo ikke Facebook så jeg slipper de kjipe meldingene der. Men det er ikke så gøy å få dødstrusler, og det får man jo. Men det er ikke så farlig heller. Folk er jo litt sprø der ute, sier Joner med et skuldertrekk, og legger til at hans fokus er å belyse problemene flyktninger og migranter møter når de kommer til Europa.

FORTELLER OM TRUSLER: – Det er ikke så gøy å få dødstrusler ... Men det er jo ikke så farlig heller, sier Joner.
FORTELLER OM TRUSLER: – Det er ikke så gøy å få dødstrusler ... Men det er jo ikke så farlig heller, sier Joner. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Strengere flyktningpolitikk

Hellas fikk i fjor en ny konservativ regjering, som har strammet inn asylpolitikken på flere områder. Blant annet blir asylsøkere som får avslag på søknaden om opphold nektet å anke beslutningen.

Regjeringen vil også bygge store, lukkede sentre for asylsøkere som kommer til øyene, som skal erstatte dagens leire. Innbyggerne på øyene protesterer kraftig mot planene, og det har flere ganger kommet til kraftige sammenstøt med opprørspoliti.

Leger uten grenser (MSF) har også slått alarm om at 55 000 flyktninger og migranter har blitt fratatt retten til helsehjelp. – Dette kan ende fatalt, advarer MSF.

Også FN slår alarm om forholdene i leiren på Lesvos og de andre greske øyene.