Før nye patruljebiler velges, må de aktuelle modellene gjennom mange og krevende tester, blant annet elgtest og slalåmkjøring.
Før nye patruljebiler velges, må de aktuelle modellene gjennom mange og krevende tester, blant annet elgtest og slalåmkjøring. Foto: Politiets Fellestjenester

Slik tester politiet før de kjøper nye biler

Her overlates ingen ting til tilfeldighetene! Se video:

Når politiet skal fornye bilparken, er det snakk om mange biler og store investeringer. Nylig ble det inngått avtaler om nye patruljebiler for perioden 2020 – 2027. Som patruljebil og hundepatrulje ble Volvo V90 Cross Country valgt, med D5 dieselmotor med 235 hk og firehjulsdrift (AWD). Stor patruljebil ble igjen Mercedes-Benz Vito.

– De nye kontraktene på patruljebiler har en estimert verdi på totalt 1,2 milliarder kroner, opplyser Nils Skulstad, seksjonsleder for kjøretøy i Politiets Fellestjenester til Broom.

Det handler med andre ord om store summer, men for bilmerkene som blir valgt har kontrakter på biler til politiet også stor signalverdi i markedet – er bilen god nok til å tåle politiets bruk, er den vel god nok for de aller fleste?

Når nye patruljebiler skal velges, er det en omfattende prosess de aktuelle bilmodellene må gjennom før valget blir tatt. Biler som skal brukes i aktiv polititjeneste må tilfredsstille mange krav, og utsettes for helt andre belastninger enn biler i privat bruk. Derfor må både praktiske egenskaper og kvalitet holde høyt nivå. Hittil har det vært lite offentlighet omkring utvelgelsen av nye politibiler, men nå letter Politiets Fellestjenester litt på sløret.

Felles nordisk testmetode

– Hvor omfattende er testingen før valg av nye patruljebiler i tid og omfang?

– Testperioden før valget av nye patruljebiler ble gjennomført i to omganger, fordelt på to uker. Første uke ble tekniske tester gjennomført på bane, den andre uken ble ergonomitester gjennomført på offentlig vei. Politiets Fellestjenester har over tid samarbeidet med de nordiske landene - Sverige, Danmark og Finland - for å etablere en felles nordisk metode for testing av patruljekjøretøy. Denne felles nordiske testmetoden ble benyttet under testingen, forteller Nils Skulstad.

Her er politiets nye patruljebiler

Mange er med

– Hvor mange er involvert - direkte eller indirekte - i testprosedyrer og utvelgelse?

– Politiets Fellestjenester jobber tett med brukerne innenfor alle fagområder. Når det gjelder kjøretøy, har vi etablert en brukerpool med tjenestepersonell fra hele landet innenfor ulike tjenesteområder. I alt 10 tjenestepersoner fra politiets brukerpool deltok i ergonomi- og HMS-testingen. Ved de tekniske testene deltok også fire kjøreinstruktører som er utdannet av Politihøgskolen.

– Medlemmene av brukerpoolen har søkt om å delta gjennom sine ledere i de respektive politidistriktene, og utvelgelsen baseres blant annet på erfaring, habilitet, kompetanse og annet, forteller Skulstad.

Det benyttes en felles nordisk testmetode under testingen av aktuelle nye patruljebiler. Foto: Politiets Fellestjenester
Det benyttes en felles nordisk testmetode under testingen av aktuelle nye patruljebiler. Foto: Politiets Fellestjenester

Akselerasjon - og bremsing

– Hvilke egenskaper testes/måles, og hvordan vektes disse i forhold til hverandre?

– HMS-perspektivet er spesielt viktig ved anskaffelse av patruljebiler. Utrykningskjøring kan være utfordrende, og sikkerhet er et viktig element. Egenskaper som akselerasjon, retardasjon (bremser og effektivitet), førerstøttesystemer og kjøreegenskaper, som hjelper fører ved oppbremsing og unnamanøver, har vært essensielt å måle.

– Testene har gitt oss svar på hvilke kjøretøy som har tilfredsstilt, eller ikke tilfredsstilt politiets krav til sikkerhet. I tillegg er det gjennomført omfattende intervjuer med hver testsjåfør i etterkant av hver øvelse. De samme prinsippene er gjennomført ved ergonomitestene. Patruljekjøretøyet er en arbeidsplass der tjenestepersonell tilbringer opp til åtte timer hver dag. Også her er HMS-perspektivet viktig. Både ergonomi og funksjonalitet er testet og vurdert av de ti brukerrepresentantene, forteller Skulstad.

Strenge krav

– Er det definert minstekrav til ytelser/effekt?

– Konkrete eksempler er for eksempel akselerasjon 0-100 km/t på 11,0 sekunder, og akselerasjon 70-140 km/t på maks 13.0 sekunder. Bremser er også et svært viktig punkt. For å oppfylle kravet til bremsenes effektivitet (bremsestrekning), må kjøretøyet kunne foreta 10 oppbremsinger med maks 40 meter bremsestrekning fra 100 km/t til 0 km/t. Det kan ikke være mer enn 10 prosent økning på noen av oppbremsingene i forhold til gjennomsnitts bremsestrekning.

– Når det gjelder bremsenes utholdenhet (bremsetemperatur), må temperaturen i bremsene ikke på noen av oppbremsingene overstige 500 grader Celsius målt sentrert på bremseskivenes friksjonsflate.

– I tillegg til svarene selve testingen har gitt, har vi gjort omfattende intervjuer med de enkelte testsjåførene, sier seksjonsleder Nils Skulstad. Foto: Politiets Fellestjenester
– I tillegg til svarene selve testingen har gitt, har vi gjort omfattende intervjuer med de enkelte testsjåførene, sier seksjonsleder Nils Skulstad. Foto: Politiets Fellestjenester

Vei, bane og langkjøring

– I tillegg er det gjennomført test av kjøreegenskaper ved unnamanøver som elgtest, slalåm og unnamanøver med brems.

Det kreves også dokumentert verifisering av førerstøttesystemer:

- System for hindring av påkjørsel av person

- System for hindring av påkjørsel av kjøretøy

- Verifisering av mulighet for å skru av systemene

– Hvor og hvordan foregår den praktiske testingen - på vei, på lukket bane, eller en kombinasjon av disse?

– De tekniske testene ble gjennomført på lukket område/bane. Ergonomitestene ble gjennomført på offentlig vei ved normal kjøring innenfor lovlig hastighet. Ergonomitestene ble foretatt som langkjøring over en fastsatt kjørerute på over tre timer per testsjåfør.

Om anskaffelsen:

Anskaffelsen er gjennomført som en konkurranse med forhandlinger. I alt ti aktører fra hele Europa meldte sin interesse. Kontraktene ble tildelt tilbudene med best forhold mellom kostnad og kvalitet basert på politiets evalueringskriterier.

– Vi er veldig stolte av at politiet har valgt Volvo som leverandør av nye patruljebiler. Vi opplever dette som et kvalitetsstempel og en solid tillitserklæring for Volvo. Vi ser fram til et godt samarbeid og til å levere V90 Cross Country-biler som skal bidra til at politiet får løst sine oppgaver på best mulig måte, sier PR- og kommunikasjonssjef Erik Trosby i Volvo Car Norway, i en kommentar.

Stemmer det at gamle politibiler går som et uvær?

Bli med på test - se video under: