«Fryseboksen» med døde hvalfangere tiner:

Tvinges opp av graven av klimaendringene

SVALBARD (TV 2): Seks hvalfangere fra 1700-tallet er gravd opp, fordi permafrost som tiner presser opp gravene. Nå vil forskerne finne ut hvordan de hadde det på Svalbard, før det er for sent.

– Se, neglene er også bevart, det er helt utrolig!

Arkeolog Lise Loktu hos Sysselmannen på Svalbard bøyer seg over en kiste. Oppi ligger en hvalfanger som døde på Svalbard i løpet av 1600-1700-tallet.

Personen har på seg en lue som trolig er laget av ull trukket ned over ansiktet, og har en bukse som ligner en nikkers. I tillegg har den på seg ullsokker.

– Sokkene er akkurat like som de vi bruker i dag. Det ser ut som om sokkene er stoppet flere ganger, så de har det sikkert blitt slitt hull på. Og det kan se ut som det har vært et halstørkle rundt halsen, forteller Loktu om det gamle skjelettet.

Nordvest på Spitsbergen på Svalbard ligger Likneset. Det er den største gravplassen med 200 graver. Der gravde hvalfangerne ned dem som døde under hvalfangsttiden. I trekister dekket de likene med sagmugg og bokhvete-skall, og la stener oppå kisten.

– Det virker som det var viktig for dem å gravlegge sine døde, sier Loktu.

– Vi finner tegn til at de som har dødd til havs, ble tatt med inn til land for å gravlegges når sesongen var slutt. Og vi kjenner til at skipet betalte mannskapet for å lage graver til de døde på land, fortsetter hun.

UNIKT FUNN: Arkeologene Trygve Røysland hos Sysselmannen og arkeolog Mikael Amadeus Bjerkestrand hos Svalbard museum bruker små pensler for å avdekke tekstiler og benmateriale. FOTO: Anine Hallgren/TV2
UNIKT FUNN: Arkeologene Trygve Røysland hos Sysselmannen og arkeolog Mikael Amadeus Bjerkestrand hos Svalbard museum bruker små pensler for å avdekke tekstiler og benmateriale. FOTO: Anine Hallgren/TV2

Endret klima

Langs vestkysten av Svalbard finnes det rundt 800 graver fra hvalfangsttiden.

Permafrosten har fungert som en fryseboks, men nå tvinger klimaendringene de døde opp av graven.

– Disse gravene vil sakte, men sikkert bli vasket ut på havet fordi det skjer endringer i permafrosten og det er mindre hav-is, forteller Loktu.

Folk fra hele Europa kom til Svalbard for å jakte hval på 1600- og 1700-tallet. Først i fjordene, der de tok hvalene med inn til land og med hjem for å lage olje, men etter hvert også på havet, da hvalene forsvant fra fjordene.

STORT ANSVAR: Arkeolog Lise Loktu hos Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for utgravingen av gravene. FOTO: Anine Hallgren/TV2
STORT ANSVAR: Arkeolog Lise Loktu hos Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for utgravingen av gravene. FOTO: Anine Hallgren/TV2

Hardt liv

På 1980-tallet ble det åpnet nesten 100 hvalfanger-graver på Svalbard, mesteparten ble gjort av utenlandske institusjoner.

Det ble funnet svært godt bevarte tekstiler og skjeletter, som viser at mange kan ha dødd av skjørbuk, på grunn av c-vitamin mangel, som gir indre blødninger.

Livet var hardt på havet.

– Det har bare vært menn vi påviser, og de har hatt et tøft liv. Det har vært fattige mennesker, gjerne unge gutter, den yngste kan ha vært bare 14 år. De var underernærte, hadde knapt muskelfester så det har vært de fattigste og mest desperate som jobbet med dette, sier Loktu om den farlige profesjonen hvalfanger.

Siden 80-tallet har det vært gjort lite utgravninger, og man har tenkt at permafrosten tok vare på materialet.

Men de siste fem årene har klimaendringer gjort at Sysselmannen har gjenopptatt utgravningene for å sikre viktige kulturminner før de går tapt.

Hittil har Sysselmannen åpnet seks nye graver, som skal gi ny informasjon om tilstand på graven, samt hvem disse menneskene var.

– Vi tar ut små biter av skjelettet og bruker DNA og isotopanalyser for å finne ut hvor de kom fra, hvor de har reist, hva slags diett de har hatt og om de har hatt mangelsykdommer. Vi har funnet ut at to av de døde hadde en skandinavisk kystdiett, så de kan ha kommet fra Norge, sier hun om to av gravene som er åpnet.

Tre ble åpnet i 2016 og tre i 2019.

Se bildeserie av utgravningen:

GRAVER: Utgravningsfeltet sett mot Smeerenburgfjorden
GRAVER: Utgravningsfeltet sett mot Smeerenburgfjorden Foto: Sysselmannen på Svalbard
KORS: Fundament til et kors er bevart i graven.
KORS: Fundament til et kors er bevart i graven. Foto: Sysselmannen på Svalbard
DYPT: Kisten er gravd frem og gjøres klar til løft. Denne lå dypere enn de andre. Legg merke til det fine håndtaket i enden.
DYPT: Kisten er gravd frem og gjøres klar til løft. Denne lå dypere enn de andre. Legg merke til det fine håndtaket i enden. Foto: Sysselmannen på Svalbard
LØFTES: Grav 3 løftes ut av graven.
LØFTES: Grav 3 løftes ut av graven. Foto: Sysselmannen på Svalbard
KASSE: Kisten stabiliseres og bygges inn i en spesialtilpasset transportkasse.

Den vannes med sterilt vann for å unngå uttørking. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
KASSE: Kisten stabiliseres og bygges inn i en spesialtilpasset transportkasse. Den vannes med sterilt vann for å unngå uttørking. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
I LUFTEN: Kistene fraktes med helikopter ut til tjenesteskipet til Sysselmannen Polarsyssel. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
I LUFTEN: Kistene fraktes med helikopter ut til tjenesteskipet til Sysselmannen Polarsyssel. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
KRAN: Kistene løftes ned fra helikopterdekket til dekket på MS Polarsyssel. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
KRAN: Kistene løftes ned fra helikopterdekket til dekket på MS Polarsyssel. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
KRAN: Kistene løftes ned på dekk. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
KRAN: Kistene løftes ned på dekk. FOTO: Sysselmannen på Svalbard.
HETTE AV ULL: Personen har en lue som trolig er av ull trukket ned over hodet. FOTO: Lise Åserud/Scanpix
HETTE AV ULL: Personen har en lue som trolig er av ull trukket ned over hodet. FOTO: Lise Åserud/Scanpix Foto: Lise Åserud
DEKKET: Personen ligger med foldede hender og liket er dekket av sagmugg og bokhveteskall. FOTO: Aage Aune/TV2
DEKKET: Personen ligger med foldede hender og liket er dekket av sagmugg og bokhveteskall. FOTO: Aage Aune/TV2
BEVART: En ullsokk funnet på et av likene. Godt bevart av permafrost. Sokken er stoppet flere ganger. FOTO: Anine Hallgren/TV2
BEVART: En ullsokk funnet på et av likene. Godt bevart av permafrost. Sokken er stoppet flere ganger. FOTO: Anine Hallgren/TV2

Vil ikke åpne alle

Arkeologene på Svalbard jobber mot klokken, for Arktis har den største økningen i gjennomsnittstemperatur i hele verden.

– Vi regner med at det som skjer nå kommer til å eskalere, så om 20 til 30 år vil skjelettmaterialet være borte. Hvis vi skal gjøre noe, må vi gjøre det nå. Dette er et unikt kildemateriale i verdenssammenheng, om mennesker som levde i Europa på denne tiden her. Det finnes ikke noe annet sted i verden der du har slike så godt bevarte graver og vi kan faktisk komme nærmere historien deres, så vi prøver å sikre et utvalg av dem før det er for sent, sier Loktu.

Men ikke alle gravene skal graves opp.

– Vi skal ikke, og vil ikke grave opp alle, men hvis vi skal sikre kunnskapen så må vi ta ut noen. Vi skal gjøre dette materialet tilgjengelig for resten av verden og forvalte det på en god måte, sier hun.

Sysselmannen på Svalbard samarbeider med Svalbard museum om hvordan funnene skal systematiseres og brukes i fremtiden.

– Vi ønsker jo at de skal få ligge i fred, men skal vi klare å sikre noen av dem, må vi gjøre det før det er for sent, sier Loktu.