Kommentar

Klatregenerasjonen som gir håp for fremtiden

Mads Kaggestad gir deg svarene på hvorfor kuperte Norge endelig har fått opp en generasjon sykkelryttere som på sikt kan kjempe om sammenlagtseier i de store tourene.

Etter niendeplassen til Torstein Træen i Colombia rundt nylig ble det igjen fart på diskusjonen om vi har en ny generasjon klatresterke sykkelryttere på vei opp. Det er på tide. Norsk sykkel er i utvikling og publikum venter på den dagen en nordmann kan kjempe om blant annet gul trøye i Tour de France.

Våre største sykkelprofiler siden begynnelsen av 2000-tallet er Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff. Alle disse med merkelappen klassikerrytter og spurter. Gjennom store seire har de skapt enorm begeistring og bidratt til å løfte interessen for sykkelsporten i Norge, men publikum vil ha mer og spør hvorfor et kupert land som Norge ikke har flere gode klatrere?

Noe er endelig er på gang. Carl Fredrik Hagens overraskende åttendeplass sammenlagt i fjorårets Spania Rundt skaper forventninger. Hagen fikk en brakdebut han kan utvikle videre, og den logiske retningen for Lotto- Soudal-rytteren er satsing på sammendraget i de store etapperittene. Hagens prestasjoner skaper tro - og lyst - til å satse på sammenlagtresultater blant unge ryttere. En generasjon med lovende og ambisiøse ryttere med en annen fysikk enn Hushovd, Boasson Hagen og Kristoff er på vei opp. Denne generasjonen har fått sin inspirasjon gjennom interessen som ble skapt for sykkel gjennom blant annet Tour de France fra begynnelsen av 2000-tallet.

Den nye generasjonen kommer fra en voksende bredde fostret opp fra solide klubblag, via Norges Toppidrettsgymnas og WANG, til de norske kontinentallagene. Med de private lagene gis de mulighet til å satse langsiktig slik at vi kan utvikle talenter over lengre tid. Slik får vi flere ryttere med et større spekter av kvaliteter. Plutselig har vi også ryttere som er spe og veier mindre. De er relativt ubrukelige til brosteinsklassikere og eksplosive massespurter. Deres mulighet blir dermed kuperte etapperitt.

Den nye generasjonen er i tillegg godt skolert gjennom et solid toppidrettsmiljø hvor det er skapt en sterk forståelse for fysiologi, trening, restitusjon og optimalisering av prestasjon. Som Stig Kristiansen sa i TV 2s Sykkelpodden nylig:

– Vi har unge ryttere med enorm kunnskap om trening, med lunger store som Rema 1000-poser.

Uno-X-direktøren har et langt liv fra norsk sykkelsport og ser nå en generasjon unge ryttere med vilje til å lykkes, med talent for fjell og sterke sammenlagtresultater.

Allerede i år kan vi glede oss til å følge Carl Fredrik Hagens forsøk på å følge opp den imponerende innsatsen fra fjorårets Spania rundt. Å spå er en vanskelig øvelse. Men ryttere som Tobias Foss, Torstein Træen, Idar Andersen, Martin Urianstad, Torjus Sleen og Andreas Leknessund med flere gir god grunn til å være optimist. Med et fremtidsperspektiv på tre til fem år kan vi se flere nordmenn med banebrytende norske sykkelresultater i fjellene og sammendraget i de store etapperittene.