NÆRMER SEG: Bildet til venstre fra NASA i 2013 viser asteroiden Apophis, som vil passere svært nær Jorden i 2029 og 2036. Bildet til høyre tok NASA av Jorden i juli 2015. Foto: AFP
NÆRMER SEG: Bildet til venstre fra NASA i 2013 viser asteroiden Apophis, som vil passere svært nær Jorden i 2029 og 2036. Bildet til høyre tok NASA av Jorden i juli 2015. Foto: AFP

Legger planer for å stanse asteroider som kan utslette Jorden

Kan plottet i filmen Armageddon bli virkelighet? Trolig ikke, men forskere legger likevel planer for hva vi skal gjøre dersom en gigantisk asteroide plutselig setter kurs for planeten vår.

Sannsynligheten for at en enorm asteroide kommer flyvende fra verdensrommet og treffer Jorden er ikke særlig stor.

Likevel legger forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) planer for hvordan vi skal klare å stoppe den, dersom det skulle skje.

I en artikkel skriver MIT at de har utviklet et rammeverk for hvordan menneskeheten skal ta den beste avgjørelsen ved et scenario hvor en stor asteroide har kurs for Jorden. Dette skal hjelpe oss til å velge programmet som er mest egnet til å hindre en potensielt katastrofal kollisjon.

«Close call» om ni år

13. april 2029 vil en stor, isete asteroide kalt 99942 Apophis passere Jorden, skriver MIT. Asteroiden er oppkalt etter den egyptiske slangeguden Apep, guden for kaos.

Asteroiden vil passere mellom Jorden og Månen med en fart på 30 kilometer per sekund, eller 108.000 kilometer i timen. Av de store asteroidene vil Apophis være den som treffer nærmest Jorden det neste århundret.

Apophis vil fly forbi Jorden også i 2036, og tidligere observasjoner indikerte at asteroiden kunne komme til å treffe Jorden på den andre passeringen. Nyere og mer nøyaktige beregninger viser at dette heldigvis ikke er tilfellet, og at Jorden vil slippe unna ved begge passeringer.

Selv om alt tyder på at Apophis vil passere Jorden uten katastrofale følger, mener mange forskere det aldri er for tidlig å lage strategier for hvordan man skal hindre en kollisjon om situasjonen oppstår.

Tidligere inngripen

I en studie i Acta Astronautica denne måneden har forskere brukt et «beslutningskart» til å vurdere hvilken metode som ville fungert best på Apophis – og Bennu, som er en annen asteroide som passerer nær Jorden.

Dette bildet tatt av NASAs OSIRIS-REx i desember 2018 viser asteroiden Bennu på 124 kilometers avstand.
Dette bildet tatt av NASAs OSIRIS-REx i desember 2018 viser asteroiden Bennu på 124 kilometers avstand. Foto: AFP

Planen til forskerne ved MIT tar utgangspunkt i en eventuell asteroides masse, fart og avstand til et gravitasjonsnøkkelhull. Sistnevnte betyr et område hvor planetens tyngdekraft kan påvirke asteroidens bane på en måte som gjør at asteroiden treffer planeten ved en fremtidig passering.

– Et nøkkelhull er som en dør. Når den er åpen, vil asteroiden med høy sannsynlighet treffe Jorden kort tid senere, sier Sung Wook Paek, som er sjefsforfatter for studien og tidligere student ved MIT.

I planleggingen legger MIT-forskerne også inn en faktor om hvor lang tid det er fra man oppdager asteroiden til den vil treffe Jorden.

Disse faktorene, som alle vil ha elementer av usikkerhet i seg, skal sammen danne grunnlaget for å ta den beste beslutningen for valg av fremgangsmåte for å hindre en kollisjon.

– Folk har som regel tenkt på strategier som skal hindre en kollisjon i siste liten, når asteroiden allerede har passert gjennom nøkkelhullet og er på vei mot en kollisjon med Jorden, sier Paek.

– Jeg er interessert i å hindre asteroiden fra å gå gjennom nøkkelhullet, lenge før den vil treffe Jorden. Det blir som et forkjøpsangrep, med mindre styr.

– Må være smartere

I 2007 leverte NASA en rapport til den amerikanske Kongressen om hva man skulle gjøre om en stor asteroide var på vei mot Jorden. Rapporten konkluderte med at det mest effektive ville være å skyte opp en atombombe.

Atombombens kraft ville skyve asteroiden unna. Ifølge MIT er tanken på å bruke atomvåpen til å hindre en kollisjon fortsatt kontroversielt i miljøer som diskuterer forsvaret av planeten.

MIT skriver at et annet alternativ var å skyte opp noe som skulle treffe asteroiden, som en rakett eller et annen prosjektil. Med den rette farten og vinkelen skulle dette fartøyet kollidere inn i asteroiden og på den måten endre dets kurs.

MIT-professor Oliver de Weck understreker at en slik metode krever mest mulig informasjon om asteroidens sammensetning, fart og retning.

– Har det betydning om sjansen for oppdragets suksess er 99,9 prosent eller 90 prosent? Når det handler om å hindre en potensiell «planet-utrydder», kan du vedde på at det betyr noe, sier de Weck.

– På grunn av graden av usikkerhet må vi derfor være smartere når vi planlegger slike oppdrag. Ingen har sett på problemet på denne måten tidligere, sier professoren.

Tre alternativer

Sammen med sine kolleger har Paek utviklet en simulering for å finne ut hvilken metode som ville sikret best resultat.

Å bare skyte opp et fartøy som skulle treffe asteroiden var blant de mulige programmene. Et annet alternativ var å sende opp en speider som skulle undersøke asteroiden, før et annet prosjektil ble sendt opp senere for å kollidere.

Et tredje alternativ involverte to speidere, der speider nummer to skulle dytte asteroiden til en justert kurs, før et nytt og større prosjektil skulle gjøre resten av jobben.

Apophis og Bennu ble kjørt gjennom simuleringene for å evaluere hvilket av de tre alternativene som ga det tryggeste resultatet, basert på hvor lang tid forskerne hadde på seg.

Hvor mange fartøy man rekker å sende opp, avhenger av hvor mange år det tar før asteroiden passerer gjennom gravitasjonsnøkkelhullet. Hvis Apophis for eksempel passerer gjennom nøkkelhullet innen et år, kan det allerede være for sent.

– Med den tidsrammen, er det ikke sikkert selv et hovedprosjektil hadde rukket frem til asteroiden i tide, sier Paek.

Det nye simuleringsprogrammet skal etter planen benyttes til å beregne eventuelle fremgangsmåter for fremtidige asteroider.

– Istedenfor å endre størrelsen på prosjektilet, er det mulig at vi kan endre antall oppskytninger til flere små raketter som kan kollidere med asteroiden, én etter én. Eller så kunne vi skutt opp prosjektiler fra Månen, eller bruke nedlagte satellitter til å treffe asteroiden, sier Paek.

– Vi har laget et beslutningskart som kan være til hjelp med lage en prototyp for et program.