GISKE-SAKEN: I desember 2017 kom det flere varsler om seksuell trakassering mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
GISKE-SAKEN: I desember 2017 kom det flere varsler om seksuell trakassering mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Forfattere i ny bok:

– Metoo kom i skyggen av Giske

Den massive dekningen av varslene mot Arbeiderpartiets Trond Giske skygget for budskapet til Metoo-bevegelsen, mener forfatterne av en bok om Giskesaken.

Høsten 2017 oppstod Metoo etter en Twitter-melding fra den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano. Under hashtaggen #MeToo delte millioner av kvinner historier om uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og overgrep.

– MeToo sporet av

I Norge dekket mediene flere bransjer, hvor det ble avdekket Metoo-saker. Ganske raskt dreide dekningen over mot daværende nestleder i Ap, Trond Giske. Flere kvinner varslet mot Giske. Mediedekningen av saken var massiv i mange uker.

Forfatterne Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret mener Metoo med dette sporet av i Norge, og kom i skyggen av Giskesaken. Idag gir de ut boka «Giskesaken - og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» på Forlaget Manifest.

– Hva mener dere med at Metoo må tilbake på sporet?

– Vi mener at hele debatten er blitt så betent. Giskesaken har forkludret debatten, og tatt fokus bort fra det som Metoo ønsket å fokusere på, sier Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Seksuell trakassering etter loven

Sammen med Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo, har hun analysert mediedekningen av Giskesaken. Forskerne har brukt tre ulike beskrivelser av hvordan saken ble dekket og forstått.

Sentralt i disse beskrivelsene er Giskesaken som en ren trakasseringssak i Ap, som maktkamp i partiet og som en strukturell kamp mot sexisme. Forfatterne mener mediene gjorde en god jobb med å dekke selve Giskesaken.

– Det er en myte at mediene gjorde en dårlig jobb med Giskesaken. Vår gjennomgang viser at mediene gjorde en hederlig jobb. Det var masse interessante og prinsippielle gjennomganger av blant annet av hvordan man forholder seg til varslere og anonyme kilder. Selv om VG gikk på en smell i Bar Vulkan-saken, sier Skare Orgeret.

Forfatterne mener det er blitt vanskeligere å bruke uttrykket seksuell trakassering i offentligheten etter Giskesaken.

De mener seksuell trakassering må vurderes ut i fra lovverket og ikke ut i fra retningslinjer, slik Ap gjorde i Giskesaken. Likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven gjelder også for organisasjoner.

– Ja, man skal ta utgangspunkt i loven, sier Sletteland. Forfatterne advarer også mot å blande tillit inn i trakasseringssaker. Grunnen er at det åpner opp for at folkedomstolen får regjere.