tyrkia truer syria:

Slik er Putins spill om makten

Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu og presidentene Vladimir Putin og Bashar al-Assad besøkte de russiske styrkenes hovedkvarter i Damaskus i januar.
Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu og presidentene Vladimir Putin og Bashar al-Assad besøkte de russiske styrkenes hovedkvarter i Damaskus i januar. Foto: Alexey Druzhinin/Sputnik/AFP/NTB scanpix
Mens Tyrkia og Russland står steilt mot hverandre, tror NUPIs seniorforsker Sverre Lodgaard at Russland benytter seg av at det amerikanske diplomatiet i regionen er veldig svakt.

Onsdag truet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan Syria med en motoffensiv i Idlib innen måneden er omme hvis ikke regimets styrker trekker seg tilbake.

De syriske regjeringsstyrkene har ved hjelp av russiske bombefly rykket frem på landsbygda i Aleppo. Offensiven har foregått også i naboprovinsen Idlib.

Erdoigan sa onsdag til partifeller i den tyrkiske nasjonalforsamlingen at han krever at syriske regjeringsstyrker holder seg unna de tyrkiske stillingene i provinsen nordvest i Syria.

– En operasjon i Idlib er på trappene. Vi teller ned, vi kommer med våre siste advarsler, sa Tyrkias president.

TRUET SYRIA: Tyrkias president talte i nasjonalforsamlingen onsdag.
TRUET SYRIA: Tyrkias president talte i nasjonalforsamlingen onsdag. Foto: Adem Altan/AFP/NTB scanpix

Russland, som støtter de syriske regjeringsstyrkene med bombefly, advarer Tyrkia mot å gå til angrep.

– Hvis vi snakker om en operasjon mot de legitime myndighetene i den syriske republikken og den syriske republikkens væpnede styrker, vil dette selvfølgelig være det verst tenkelige scenarioet, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov.

Ifølge FN er 900.000 mennesker drevet på flukt fra de syriske regjeringsstyrkenes offensiv i Idlib-provinsen, 300.000 av dem bare i februar.

Babyer frosset i hjel

Titusener må sove ute i vinterkulden, og mandag opplyste FN at babyer og små barn er blant dem som har frosset i hjel.

Med støtte fra Russland og Iran har regjeringsstyrkene tatt kontroll over et trettitall byer og landsbyer i Aleppo-provinsen.

Syriske regjeringssoldater i en landsby i Aleppo-provinsen, der regimet også rykker fremover og overtar stadig flere områder fra opprørerne og opposisjonen.
Syriske regjeringssoldater i en landsby i Aleppo-provinsen, der regimet også rykker fremover og overtar stadig flere områder fra opprørerne og opposisjonen. Foto: AP/NTB scanpix

Ifølge vestlig etterretning har Russland 4-5000 militært personell og 30-50 fly og helikoptre i Syria, i tillegg til en stående marinegruppe i Middelhavet.

– Noe av det verste vi har sett

Aldri tidligere har så mange forlatt hjemmene sine i løpet av så kort tid under krigen i Syria, ifølge FN.

– Krisen nordvest i Syria har nådd et forferdelig nivå, sier FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock.

USAs president Donald Trump har uttrykt bekymring for situasjonen. Han ber Russland, som gir Assad-regimet luftstøtte, slutte å støtte det han omtaler som «grusomhetene» til det syriske regimet, ifølge Det hvite hus.

Den syriske aktivisten Abdulkafi Alhamdo flyktet fra bombene med sin kone, motorsykkel og barna Lamar og Mohammed.
Den syriske aktivisten Abdulkafi Alhamdo flyktet fra bombene med sin kone, motorsykkel og barna Lamar og Mohammed. Foto: Privat/ TT/NTB scanpix

– Det som nå skjer i Idlib, er noe av det verste vi har sett i løpet av krigen i Syria med tanke på antallet mennesker som er direkte berørt, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors.

– Dette er helvete, ingenting annet, sier Abdulkafi Alhamdo, som har tatt med seg familien og flyktet fra bombene nordvest i Syria.

Økende rivalisering

NATO-medlemmet Tyrkia, som under krigen har tatt opprørernes side, har sendt tusenvis av soldater over grensen for å hindre regimets offensiv. I helgen sendte Tyrkia nye forsterkninger til området som Tyrkia og Russland for to år siden var enige om skulle fungere som en «nedtrappingssone» i Syria.

Tyrkiskstøttede opprørere på vei til frontlinjen i Idlib.
Tyrkiskstøttede opprørere på vei til frontlinjen i Idlib. Foto: Ghaith Alsayed/AP/NTB scanpix

Ifølge vestlig etterretning preges denne regionen av en økende stormaktsrivalisering.

I forrige uke truet Tyrkias president med å angripe syriske regjeringsstyrker «overalt», etter voldsomme kamper i Idlib mellom tyrkisk-støttede opprørere og syriske regjeringsstyrker.

Mens Tyrkia anklaget Russland for løftebrudd, svarte Russland med å hevde at Tyrkia ikke griper inn mot terrorister.

– Tyrkia har påtatt seg ansvaret for å nøytralisere terrorgrupper. Men alle disse gruppene iverksetter angrep mot den syriske hæren fra Idlib og oppfører seg aggressivt mot russiske militæranlegg, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Har motstridende interesser

Høsten 2015 gikk Russland aktivt inn i konflikten i Syria på regimets side, og førte en voldsom luftkrig mot Bashar al-Assads fiender. Tyrkia har på sin side støttet opprørsgrupper.

Syriske regjeringsstyrker i byen Kafr Hamra.
Syriske regjeringsstyrker i byen Kafr Hamra. Foto: AFP/NTB scanpix

Selv om Tyrkia og Russland står steilt mot hverandre, tror seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI at de klarer å finne kompromissløsninger.

– Russland og Tyrkia har motstridende interesser. Syria (Assad) og Russland vil gjerne sikre seg kontroll over hele Syria, mens Tyrkia er engstelig for at en ny flyktningstrøm vil komme over grensene, sier Lodgaard til TV 2.

Syria var brutt opp i forskjellige opprørsgrupper da Russland og Iran trappet opp støtten til Assad, for at han skulle holde på makten. I august 2016 begynte russiske kampfly å bruke Iran som base for å bombe Syria.

Flukten fra kamphandlingene gjør at trafikken går sakte mellom byene Sarmada og Dana i Idlib-provinsen.
Flukten fra kamphandlingene gjør at trafikken går sakte mellom byene Sarmada og Dana i Idlib-provinsen. Foto: Abdulaziz Ketaz/AFP/NTB scanpix

I fjor høst rykket russiske styrker inn i områder nordøst i Syria sammen med syriske regjeringssoldater, etter at amerikanske styrker trakk seg tilbake fra områder som hadde vært kontrollert av den kurdiskdominerte SDF-militsen.

Benytter anledningen

Nå benytter Russland anledningen til å snakke med alle land i området, og styrke relasjoner, mener Lodgaard.

– Russland benytter seg av at det amerikanske diplomatiet i regionen er veldig svakt, sier Sverre Lodgaard til TV 2.

I Midtøsten har Russland tydelige ambisjoner om å utfordre en USA-dominert verdensorden. Putin, som beveger Russland i en stadig mer autoritær retning, har tidligere langet ut mot det han ser som amerikansk dominans i geopolitikken.

Estlands etterretningstjeneste (EFIS) ser den russiske militæroperasjonen i Syria som et forsøk på å styrke landets sørflanke mot USA. Russland har de siste fire årene økt sitt militære nærvær i Syria, og etablert nye baser i nord i tillegg til å styrke Syrias største havn Tartus og flybasen Hmeimim.

Russiske styrker i Hasakeh-provinsen nordøst i Syria.
Russiske styrker i Hasakeh-provinsen nordøst i Syria. Foto: Delil Souleiman/AFP/NTB scanpix

Syria er dessuten en viktig plattform for russiske operasjoner i Afrika, heter det i 2020-rapporten fra EFIS. Fra basene i Syria kan russiske leiesoldater, fartøy og skip nå det afrikanske kontinentet. Russland har inngått avtaler om militært samarbeid med 21 afrikanske land.

Sementerer sin rolle

Ifølge generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for Etterretningstjenesten, sementerer Russland sin rolle som stormakt i Midtøsten.

– Ved å bekjempe opposisjonen i Syria og legge premissene for en politisk løsning, sitter Moskva, sammen med Iran, igjen med innflytelse og kontroll over store deler av Syrias strategiske ressursgrunnlag, sa E-sjefen nylig i sin årlige redegjørelse i Oslo Militære Samfund.

Iran har det siste halvåret vist at de vil slå tilbake mot amerikansk sanksjonspolitikk, noe som ifølge Etterretningstjenesten øker faren for en militær opptrapping mellom USA og Iran.

– Konflikten med Iran er retningsgivende for USAs tilstedeværelse i regionen, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

Irakiske sikkerhetsstyrker under Soleimanis begravelse i Bagdad.
Irakiske sikkerhetsstyrker under Soleimanis begravelse i Bagdad. Foto: Nasser Nasser/AP/NTB scanpix

Siden 2012 forsøkte Qassem Soleimani, lederen for den iranske Revolusjonsgarden og hjernen bak Irans militære og politiske strategi i regionen, å styrke Syrias regjering. Høsten 2016 var Soleimani i Aleppo for å lede de iranske elitestyrkene, i samarbeid med russiske og syriske myndigheter.

Kan eskalere til regional krig

I januar ble den mektige iranske militærlederen drept i et amerikansk droneangrep. Likvideringen sendte sjokkbølger gjennom verden, og har skapt frykt for en storkrig.

– Likvideringen av general Qassem Soleimani gjør situasjonen ytterligere betent, og konflikten har på sikt potensial til å eskalere til en regional krig, sier generalløytnant Morten Haga Lunde om trusselbildet i regionen.

Faren for en militær opptrapping mellom USA og Iran påvirker også utviklingen i Irak. Den sosiale uroen i Irak fører dessuten til at terrorgruppen IS kan komme til å styrke seg i Irak, ifølge Etterretningstjenesten.

– På kort sikt er det faren for en militær opptrapping mellom USA og Iran som er den største trusselen i Midtøsten. Utviklingen i Irak vil gjennom 2020 fortsatt være knyttet til nabolandet Iran og Teherans konflikt med Washington. Iran fester grepet om det irakiske sikkerhetsapparatet gjennom irakiske militser som de kontrollerer, sier etterretningssjefen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook