Skuespiller Martin Freeman, kjent fra Sherlock og Hobbiten-filmene.
Skuespiller Martin Freeman, kjent fra Sherlock og Hobbiten-filmene. Foto: JOHN MACDOUGALL

Innrømmer at han slår barna: – Jeg kommer til å gjøre det igjen

Hobbiten-stjernen Martin Freeman (48) gir barna sine en hard oppdragelse. Norsk psykolog advarer foreldre mot å gjøre det samme.

De fleste kjenner han nok best fra rollen som Doctor Watson i BBC-serien Sherlock, eller som den snille og litt naive Bilbo Lommelun i Hobbiten-filmene.

På hjemmebane skal han derimot ha en strengere fremtoning, ifølge han selv. Til den britiske avisen The Times innrømmer han nemlig å ha slått sine barn.

– En av reglene er at du ikke skal slå barna dine eller kalle dem «små jævler». Men du vet, jeg har gjort begge deler, sier han til avisen.

Flere ganger

Den engelske skuespilleren har barna Joe Freeman (14) og Grace Freeman (11) med sin tidligere partner, Amanda Abbington (45). De to møttes på settet til filmen «Men Only» i år 2000, og var sammen frem til 2016.

Freeman forteller til avisen at han skal ha slått barna to ganger, men kalt dem «små jævler» opptil flere ganger.

48-åringen innrømmer at han vet at han ikke skal gjøre det, og at han har gjort det når han har følt seg utålmodig eller prøvd å megle mellom dem.

Vil gjøre det igjen

Freeman forteller at han synes det er så mange tanker om hvordan foreldrerollen skal være og at han tror folk raskt føler seg som dårlige foreldre.

Samtidig som han innrømmer at han vet han ikke slå barna, avslører han at han kommer til å gjøre det igjen.

– Selvfølgelig er det ikke lurt å slå barna dine. På et tidspunkt vil du gjøre ting galt, og 20 år senere vil barna spørre hvorfor du gjorde det. Det er uunngåelig. Jeg er ikke stolt over at jeg gjorde det, men jeg gjorde det. Det er ikke en regel, men jeg kommer nok gjøre det igjen, sier han til avisen.

Psykolog advarer: – Svært skadelig

I Norge er det ulovlig å bedrive fysisk avstraffelse av barn. Professor og psykolog, Willy-Tore Mørch, forteller at barn kan få flere typer varige skader som følge av slik behandling.

– Det er farlig og skadelig på flere måter. Det ene er at hvis dette er en straffereaksjon som gjentar seg eller en praksis som går over tid, så kan det utvikle mye angst og stress hos barna, ved at det hele tiden er trussel om å bli fysisk avstraffet.

Mørch forklarer at dette går ut over hjernens utvikling, blant annet hukommelsesfunksjonen og emosjonsreguleringen. Dermed vil barn som opplever slik behandling stå i fare for å gjøre det dårligere på skolen og å falle ut av skolevesenet.

– Den andre siden av det handler om relasjonen mellom barnet og den voksne. Ettersom barnet mister tillit til den voksne, kan det også utvikle en generell mistillit til andre voksne mennesker, sier psykologen og legger til:

– Noen tror at barn får respekt for den voksne når de bruker fysisk avstraffelse, men det er det motsatte som skjer, de mister respekten.

Psykologen påpeker at det samme skjer ved psykisk avstraffelse hvor den voksne straffer barnet ved å bruke stygge kallenavn, eller å snakke nedsettende om dem til andre. Slik omtale vil skade både selvtilliten og selvfølelsen hos den som blir utsatt for det.

– De vil ikke utvikle seg ut i fra potensialet, og vil gjøre det dårligere i livet enn de ellers ville kunne gjort, kort og godt, konstaterer Mørch.

Skap trygghet og tillit

Psykologen påpeker at det finnes mange andre alternativer til å løse en konflikt med barn, eller mellom dem, enn å utøve fysisk straff. Han er særlig opptatt av viktigheten med å skape trygghet og tillit.

– Det er ingen «quick-fix». Det er ikke sånn at ved et fingerknips kan du løse alle problemer. Det handler om å skape trygghet og tillit slik at barnet er trygg på deg og har tillit til deg. Da vil også barnet høre på hva du sier.

Han har også flere gode forslag til hvordan man kan opparbeide slik tillit.

– Hvis du lar barnet være med i beslutningsprosessene rundt sin egen livssituasjon, at barnet får lov til å være med og ta beslutninger og bestemme litt. Man kan spørre hva barnet ønsker, hva som er barnets mening, og opptre på en slik måte at barnet får tillit til deg, sier han og legger til:

– Da vil også de aller fleste barn utvikle seg på en måte som er hensiktsmessig og tilfredsstillende. Det er en helt annen tenkemåte enn å gi fysisk avstraffelse.