Det var i forbindelse med verdenscuprennet i Pokljuka i slutten av januar en tragedie rammet det franske landslaget og skiskytterfamilien.

Franskmannen Fabien Claude, som tok tredjeplassen, mistet sin far Gilles Claude (58) i en tragisk snøscooterulykke i Canada.

– Denne pallplassen er for far, sa han til nettstedet 20 minutes.

– Det var viktig for oss å starte i dag og gjøre vårt beste for å gjøre ham en siste ære, sa broren Florent Claude.

– Han bruker skiskytingen som terapi
Både Fabien Claude og broren Florent er gode venner av Vetle Sjåstad Christiansen.

SNAKKET MED CLAUDE: Vetle Sjåstad Christiansen.
SNAKKET MED CLAUDE: Vetle Sjåstad Christiansen. Foto: Berit Roald

Sjåstad Christiansen tok til tårene etter å ha fått meldingen om at Claudes pappa var omkommet.

Etter at skiskytterkompisen mistet sin far har de holdt kontakten.

– Jeg har snakket med Fabien og broren, som jeg også kjenner godt, i etterkant. De dro hjem etter normalen og var hjemme i et par uker. De fant faren noen dager etter at han ble savnet etter ulykken. Jeg tror de hadde en fin stund hjemme i noen uker, men nå er han klar for å gå skirenn igjen. Han sier at skiskyting fungerer som en liten terapi for ham, sier Vetle Sjåstad Christiansen.

Og fortsetter:

– Med skiskytingen får han noe annet viktig å tenke på, og jeg tror det er godt for ham. Fabien kommer hit med resten av laget til helgen. Jeg synes at han har taklet dødsfallet veldig bra, konkluderer Sjåstad Christiansen om sin franske venn.

Fabien Claude og Vetle Sjåstad Christiansen har rukket å bli gode venner de siste årene.

– Vi er rundt samme alder, han er vel ett år yngre enn meg, sier 27 år gamle Sjåstad Christansen.

– Vi ble kjent da jeg for noen år siden hadde dratt opp i høyden alene, og tilfeldigvis havnet på rom ved siden av ham. Han er PSG-fan, og jeg er Liverpool-fan, og da disse lagene havnet i gruppe sammen i Champions League, så ble det på en måte en slags forbrødring gjennom det. Vi er blitt svært godt kjent de siste årene, legger han til.

Vetle Sjåstad Christiansen ble nummer 33 på lørdagens VM-sprint i Anterselva.

Går for edelt metall
Foran lørdagens sprint og søndagens påfølgende VM-jaktstart la imidlertid Sjåstad Christansen ikke skjul på at han ville legge alle vennskap til side i jakten på medaljene.

– Jeg har uttalt for noen uker siden at vi har hatt forberedelser i verdensklasse. Det må jeg fortsatt stå for etter en måned i høyden, fastslo han.

– Hva er målet ditt for helgen?

– Selvfølgelig går jeg jo for å vinne en medalje. Jeg gjør jo det. Jeg har lyst til å vise at jeg god nok, men det liksom noen millimetere som kan avgjøre av og til. Man kan aldri vite helt sikker. Vi misunner langrennsløperne noen ganger, der det på en måte bare er å stille opp og gå alt man kan. Vi må liksom å ha den skytingen i bakhodet hele tiden. Da er det kant ut noen ganger, men jeg håper at jeg skal være så god at jeg er i posisjon til å være med å kjempe om medalje, og at jeg står på siste skyting og virkelig kjemper om noe. Om medaljeinstinktet og killerinstinktet våkner, så kan jeg være med å kjempe om noe edelt, svarte han.